fbpx På randen av samhandling Hopp til hovedinnhold

På randen av samhandling

- Vi vet lite om hvordan kommunene vil tilpasse seg samhandlingsreformen. Men det vil helst gå bra, tror Per Kristian Vareide, fagsjef for ledelse i KS.

Samhandlingsreformen igangsettes fra 1. januar 2012, men det er ikke grunn til å forvente vesentlige endringer de første årene. Mange av tiltakene skal innføres gradvis, og det er per i dag store forskjeller mellom kommunene med hensyn til hvor langt de er kommet med å bygge opp tilbudene.

- Reformen vil bety færre utskrivingsklare pasienter på sykehusene. Grunnen til det er at de økonomiske incentivene for å ta seg av befolkningen og pasientene i egen kommune er så stoer, sa Per Kristian Vareide På NSHs heldagsmøte om helseøkonomi innledet han om hvordan de økonomiske virkemidlene i samhandlingsreformen vil påvirke adferden i kommunene.

Fagsjefen advarte imidlertid mot det han kalte Svarteper-spill. At kommuner og spesialisthelsetjenesten vil strides om når en pasient er utskrivingsklar.

Etter den nye samhandlingsreformen skal kommunene betale 4 000 kroner per døgn for sykehusopphold for utskrivningsklare pasienter. En pasient defineres som utskrivningsklar når han eller hun oppholder seg i sykehus etter at sykehuset vurderer vedkommende som ferdigbehandlet, og har sendt melding om dette til kommunehelsetjenesten.

 

Forebygging ikke nok

Den nye folkehelseloven gir kommunene et mer formelt ansvar for forebyggende arbeid fra 2012. Forebyggende arbeid er ikke begrenset til helsesektoren, men skal gjennomsyre hele det kommunale planarbeidet.

- Jeg tror ikke forebygging vil redusere antall sykehusinnleggelser etter medisinsk diagnose. Greit at vi holder oss friskere lengre, og blir stadig eldre. Men en høyere levealder vil i seg selv medføre flere innleggelser. Forebygging vil i denne sammenheng ikke bety færre sykehusinnleggelser, bare at vi skyver på tidspunktet for innleggelsene. Man hører ikke lenger at noen "Døde mett av dage". Nå dør man av en eller annen diagnose, påpekte Vareide.

I tillegg kommer stadig mer avansert teknologi og en økende forventning til helsevesenet i befolkningen.

- Det er dette kommunene er invitert til å delta i. Jeg er ikke redd for 2012, men desto mer skeptisk til "eldrebølgen" fra 2020. Mange små kommuner vil kunne stå overfor store utfordringer, når de som blir igjen i kommunen er de eldre, sa Vareide.

 

Kommunal medfinansiering

I dag finansieres somatiske spesialisthelsetjenester av staten gjennom en basisbevilgning på 60 prosent, beregnet ut fra antall innbyggere og alderssammensetning, og en innsatsstyrt finansiering på 40 prosent. Fra og med 2012 reduseres den aktivitetsbaserte statlige finansieringen til 20 prosent, mens de resterende 20 prosent skal dekkes av kommunene. Dette omtales som "kommunal medfinansiering".

Bare behandlinger i somatiske sykehus og poliklinikker som omfattes av innsatsstyrt finansiering, og vil inngå i den kommunale medfinansieringen. Behandling av psykiske lidelser, rusmiddelmisbruk og annet, som for eksempel rehabilitering, skal i første omgang ikke dekkes av ordningen. Kommunal medfinansiering vil heller ikke omfatte alle typer behandlinger i sykehus.

- Kommunal medfinansiering betyr ikke at kommunene skal bygge mer av det samme. De må tenke nytt. Hva kan kommunen gjøre for å hindre at innbyggerne trenger færre sykehusopphold. Her må man først og fremst se på løsninger som gagner pasientene, og så får man gjøre opp regnskapet når året er omme, ifølge Vareide.

De som trenger sykehusbehandling skal selvsagt få det, men fagsjefen i KS ser for seg store samhandlingsutfordringer internt i kommunene når for eksempel plan- og bygningsetaten, miljøetaten, samferdselsetaten, barn- og oppvekstetaten og skoleetaten vil være sentrale aktører for å utforme tiltak som kan begrense forekomst av sykdom og skade.

For mange kommuner vil det trolig ta noe tid før man klarer å etablere et tilbud til alle utskrivningsklare pasienter.

 

Øyeblikkelig hjelp

Kommunene har fram til nå hatt ansvar for å ivareta pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp gjennom legevakttjeneste. Nå skal kommunene i tillegg få ansvar for å tilby døgntilbud for legevaktpasienter. I perioden 2012-2015 skal kommunene gradvis bygge opp et nytt tilbud som kommer i tillegg til akuttmedisinsk beredskap som stadig skal ligge under spesialisthelsetjenesten. Døgntilbudet som kommunene skal bygge opp, vil gjelde for pasienter som trenger rask behandling, men når innleggelse på sykehus ikke er nødvendig.

Et annet tiltak som ofte løftes fram i omtale av reformen er etablering av lokalmedisinske sentre rundt omkring i landet. Ifølge Helse- og omsorgsdepartementet er et lokalmedisinsk senter et helsetilbud der en eller flere kommuner samarbeider med et sykehus om tjenester før og/eller etter sykehusbehandling. Tjenestene er også ment å kunne erstatte sykehustjenester, slik at pasienter blant annet kan få et adekvat tjenestetilbud i sitt nærmiljø. Sentrene skal samlokalisere tjenester fra både kommunen og spesialisthelsetjenesten. Hvilke konkrete tjenester som tilbys, vil være avhengig av lokale forhold og behov.

 

Les om Samhandlingsreformen HER.