– Lovbrudd i hjemmetjenesten

Siri Tønnessen har nylig tatt doktorgrad om prioriteringer i hjemmesykepleien. Hun har blant annet funnet at det ikke er samsvar mellom de oppgavene hjemmesykepleien er pålagt og ressursene som stilles til rådighet.

Avhandlingen er basert på intervju med 17 sykepleiere og ni pasienter i hjemmesykepleien. Sykepleierne har forskjellig alder, kjønn og erfaringsbakgrunn og bor på forskjellige steder i landet. Noen hadde jobbet i hjemmesykepleien i halvannet år og andre i 35 år på tidspunktet de ble intervjuet. Alderen varierte fra 25 til 55 år. Blant disse var både sykepleiere som jobbet innenfor bestiller-utfører modellen og sykepleiere som jobbet etter den tradisjonelle modellen.

I den tradisjonelle modellen ivaretar en gruppe hjemmesykepleiere sammen en rekke pasienter og oppgaver, og overlapper hverandre i henhold til hvilke behov som oppstår. I bestiller-utfører modellen er sykepleiernes ansvar og tidsbruk definert på forhånd.

Tidsmangel

Samtlige av sykepleierne beskrev tidsmangel som en begrensning. Særlig de som jobber i bestiller-utfører modellen, der tiden de skal bruke på hver pasient er forhåndsbestemt, sliter med følelsen av at det er klokken som styrer dem, ikke pasientenes individuelle behov.

– I store trekk sier alle det samme, nemlig at tiden og ressursene ikke strekker til i forhold til oppgavene de er pålagt, forteller Tønnessen.

Hun viser til Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene og påpeker at tjenestene som ytes i hjemmesykepleien medfører lovbrudd.

– Pasientene får mat, medisiner og personlig stell, mens psykososiale og åndelige behov ikke blir ivaretatt i det hele tatt.

Pasientene som ble intervjuet uttrykker i stor grad at de er fornøyde med tjenesten. Dette samsvarer med tidligere spørreundersøkelser, men Tønnessen mener den tilsynelatende pasienttilfredsheten er svært overflatisk.

– Hvis man går nærmere inn på hvordan pasientene opplever tilbudet, avdekkes store mangler, forteller hun.

Pasientene

Tønnessen og medforfattere intervjuet ni pasienter i alderen 52 til 93 år, med behov for hjelp som varierte fra tre ganger i uka til seks ganger i døgnet. Resultatet ble publisert som artikkel i Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, nr. 1-2009. Samtlige av pasientene som ble intervjuet anerkjente hjemmesykepleierne på en positiv måte ved å påpeke at de gjør så godt de kan, innenfor de rammene de har.

– Pasientene sier at tjenestene de får dekker behovet deres, men de forteller likevel om krenkende situasjoner der basale behov ikke blir ivaretatt. Som for eksempel at de får dusje bare én gang i uka og må vente i timevis for å få komme på do, utdyper Tønnessen.

Generelt viser undersøkelsen at pasientene legger opp dagen sin etter sykepleiernes tidsskjema. Knapphet på tid er et fremtredende fellestrekk ved pasientenes beskrivelser av hjemmesykepleien.

Tønnessen påpeker at dette blant annet strider med forskriftene om respekt, forutsigbarhet og trygghet i forhold til tjenestetilbudet, helsefremmende kosthold og rimelig valgfrihet i forhold til mat, samt mulighet for samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet.

I tillegg brytes verdighetsgarantien, som garanterer ivaretakelse av individuelle behov og samtaler om eksistensielle spørsmål.

Egne erfaringer

Hun har selv lang erfaring fra hjemmesykepleien, blant annet som omsorgssjef utenfor Harstad, og er ikke overrasket over egne funn. Tvert imot har hun fått bekreftet erfaringen hun selv har fra sektoren.

– Som forhenværende omsorgssjef vet jeg hva det vil si å sitte med vanskelige valg; det er frustrerende og slitsomt. Vi har lenge sett at kvaliteten på tjenesten ikke er god nok, sier Tønnessen.

Hun ber politikerne ta ansvar.

– Enten må hjemmesykepleien tilføres mer ressurser, ellers må oppgavene kuttes. Slik tjenesten drives i dag er den lovstridig.

Tønnessen har lagt stor vekt på å være tro mot dem hun har intervjuet. Hun har lett etter motsetninger og uventede ting i materialet hun samlet inn.

– Ingen forskning er 100 prosent nøytral, men jeg har aktivt lett etter ting som kunne fortelle meg noe annet enn det jeg forventet, sier hun.

Kjenner seg igjen

Hun har også reist rundt og holdt foredrag i kommunene basert på funnene sine og overalt har hun fått bekreftet at sykepleiere kjenner seg igjen i det hun beskriver.

– Jeg synes det er ille at politikerne ikke våger å ta de upopulære beslutningene som en eventuell nedprioritering av ressurser og tjenester innenfor hjemmesykepleien innebærer.

Hun mener resultatet blir at beslutningene skyves nedover. Dermed  blir  det overlatt til sykepleierne, som er nærmest pasienten, å prioritere.

– Det var dette som var mitt utgangspunkt for avhandlingen: Hva gjør du som sykepleier når du vet at pasientene har legitime krav som du ikke makter å oppfylle på grunn av mangel på ressurser?

Tønnessen mener resultatet blir tilfeldig og urettferdig, noe som er i strid med pasientenes lovfestede rett til likeverdige tjenester.

– Jeg mener det er etisk uakseptabelt å pålegge sykepleierne oppgaver som det ikke finnes ressurser til. Noen sykepleiere gir individuell hjelp. De tar av egen pause eller sparer inn tid hos andre pasienter. Men dette blir tilfeldig, sier hun.