Konsulent eller sykepleier?

Lindrende behandling, pleie og omsorg til pasienter med komplekse helseproblemer krever høy kompetanse. Sentrale myndigheter anmoder om avansert behandling og oppfølging nær eller i pasientens hjem. Dersom denne anmodningen skal kunne gjennomføres, vil ansvar for helsehjelp og tjenester til personer som trenger bistand, i større grad enn i dag tillegges helse- og hjelpepersonell i kommunehelsetjenesten (St.meld. 47, 2008-2009, Samhandlingsreformen).

Sykepleiere har blant annet en utøvende og koordinerende funksjon overfor pasienter som trenger helsehjelp og tjenester i hjemmet. Pasienter skal ivaretas uansett alder, fase av sykdom og når plager varer ved. En av de største utfordringene for sykepleietjenesten i kommunene de kommende årene, er økningen i antallet eldre, spesielt de eldste eldre. De yngste pensjonistene er ofte spreke. De må oppfordres til å fortsette med helsefremmende aktiviteter.

Vansker med dagliglivets aktiviteter og konsekvenser av sykdom og svekkelse, opptrer oftest hos eldre personer med langvarige, sammensatte helseproblemer. Sykepleiere har kunnskap om systematisk kartlegging av helseproblemer og iverksetting av tiltak. Pasienter som må prioriteres med høyt kvalifisert personale, er de som har sammensatte helseproblemer og pasienter som trenger lindrende behandling og omsorg i palliativ fase. Nestoren og foregangskvinnen innen palliasjon, Dame Cicely Saunders, var utdannet sykepleier, sosialarbeider og lege. I England har spesialsykepleiere rollen som konsulenter og undervisningssykepleiere – fortrinnsvis overfor helse- eller hjelpepersonell og pårørende. Ennå har vi i Norge hatt tilstrekkelig antall spesialsykepleiere i funksjon nær pasienten. Da jeg spurte Saunders hvorfor spesialsykepleiere i England ikke utførte «hands-on»-sykepleie, svarte hun: «Vi er ikke nok sykepleiere». Vil utviklingen bli den samme i Norge? Vil sykepleien trenge en prioriteringsdiskusjon? Sykepleie til eldre med sammensatte hjelpebehov og helseproblemer må utføres av kompetente sykepleiere hos den enkelte pasient. Samtidig kan rollen som veileder og underviser for helse-/hjelpepersonell og pårørende, bli enda mer sentral enn den allerede er for sykepleiere i dag. Sykepleierens undervisende og veiledende funksjon krever særskilt kompetanse. Den nødvendige veiledning som må tilbys dem som skal utføre andre funksjoner overfor pasienter og pårørende, kan være avgjørende for deres bidrag til å støtte opp om sykepleierens funksjon overfor hjemmeboende med sammensatte helseproblemer, eldre og døende.