– Flest sykepleiere som slutter

Morken forteller at bekymringsmeldingene først og fremst gjelder drift og en manglende plan for den videre omstillingen.

– Sykepleiere opplever urimelige krav mens omstillingen pågår. Driften blir tungvinn når it-systemer ikke kommuniserer med hverandre og lokaler er spredt på flere steder, i stor grad i gamle bygninger, sier Morken.

– Det er ingen forståelse utenfra for at det tar tid å nedbemanne. Det er heller ikke slik at ti prosent mindre aktivitet er lik ti prosent færre ansatte. Jeg er redd dette er med på å bryte ned fagmiljøene.

De som slutter er oftest sykepleiere.

– Det ser ut som våre grupper er hardest rammet. Det er høy turnover blant sykepleierne. Når noen slutter, blir de i liten grad erstattet. Det er også en utfordring å redusere aktivitet som forutsatt. Øyeblikkelig hjelp-pasientene ser ut til å bli flere og må tas imot. Noen pasientgrupper skal ikke lenger behandles på OUS, men siden det ikke fins noe tilbud for dem andre steder, tas de imot likevel. Sykepleierbemanningen er ikke tilpasset dette.

Dette skjer for eksempel innenfor ortopedi.

Morken påpeker at mange sykepleieledere i førstelinje har altfor mange ansatte under seg.

– De har personalansvar for opp til 110 ansatte, og skal være både økonomisk og faglig ansvarlig. Lederstøtten minker og rapporteringskravene øker. Det blir for mye.

Ifølge en fersk medarbeiderundersøkelse ved OUS får kun halvparten av de ansatte medarbeidersamtale. Morken frykter andelen er større for sykepleierne, fordi lederne deres ofte har mange under seg.

Bare èn av tre av de ansatte har tro på at OUS vil oppnå ambisjonene som ligger til grunn for sammenslåingen.