fbpx Omstridt direktør fikk viljen sin Hopp til hovedinnhold

Omstridt direktør fikk viljen sin

Varsleren i denne saken mener den ikke først og fremst handler om jus, men om ledelse og kultur. Foto: Scanpix

En divisjonsdirektør blir avsatt via telefon. En foretaksadvokat varsler om tvilsom styring fra direktøren. Dette er bare noen av ingrediensene i en sak som har rystet psykisk helsevern i Sykehuset Innlandet.

«Administrerende direktør ved Sykehuset Innlandet, Morten Lang-Ree, har verken begått etiske eller juridiske lovbrudd». Slik lyder konklusjonen i en ekstern granskningsrapport som advokatfirmaet Haavind la fram i juni i år.

Oppdraget om granskning kom fra styret ved Sykehuset Innlandet. En ekstern granskning av en administrerende direktør, er ikke vanlig kost. Så hva har egentlig skjedd i forkant av frifinnelsen?

Historien har to sider: Administrerende direktør og styret får sin stemme hørt i sluttrapporten fra advokatfirmaet. Men varsler og ansatte har en annen historie å fortelle.


Fjerner leder

Kvelden 8. november 2010 tikker det inn en tekstmelding på telefonen til divisjonsdirektør for psykisk helsevern, Solveig Brekke Skard. Administrerende direktør Morten Lang-Ree i Sykehuset Innlandet må snakke med henne neste dag. Det gjelder stillingen hennes. Ring gjerne, skriver han.

Fakta om aktørene

Bente Mejdell: Styreleder Sykehuset Innlandet fra høsten 2010. Sivilingeniør og bedriftsøkonom. Måtte gå som styreleder i Vestre Viken på grunn av rot og triksing med journaler 2010. Gift med styreleder i Spekter.

Morten Lang-Ree: Administrerende direktør Sykehuset Innlandet siden 11.april 2009. Sykepleier, Mastergrad i helseadministrasjon og cand.mag grad fra sykepleierutdanning i Hedmark. Rådmann i Elverum (2003-2006), Løten (1998-2003). Helse- og sosialsjef i Stange kommune (1989-1998).

Bente LaForce: Foretaksadvokat og jurist for helse Sykehuset Innlandet. Status som varsler i saken.

Solveig Brekke Skard: Divisjonsdirektør psykisk helsevern siden divisjonen ble opprettet for sju år siden. Ble bedt om å gå fra stillingen. Nå Leder av Kompetansesenteret Rus-Region Øst (KoRus). Er utdannet sykepleier.

14 avdelingssjefer: Har lederansvar for hver sin enhet innen psykisk helsevern. Flere av lederne er sykepleierutdannet.

I syv år har Solveig Brekke Skard jobbet med å bygge opp Divisjon psykisk helsevern i Sykehuset Innlandet. Hun har lang erfaring innen psykisk helsevern og er sykepleier i bunn.

Brekke Skard slår nummeret og ringer sin sjef. Beskjeden er at hun må slutte i stillingen. Beslutningen er endelig.

Beskjeden kommer overraskende på Brekke Skard. Hun har nylig fått både skryt og lønnspålegg av samme leder.

Morten Lang-Ree gjentar beskjeden neste dag i et kort møte. Så drar han på en ukes tur til Syden. Han krever svar fra henne innen tre dager. Han anbefaler henne å gjøre som han sier. Hvis ikke vil det bli vanskeligere for henne å fortsette som divisjonsdirektør.

Solveig Brekke Skard tar beskjeden tungt. Etter en liten tenkepause sender hun en mail til sin sjef:

«Hei, Morten.
Det er umulig for meg å gi noe svar på kravet ditt om at jeg skal fratre stilling som divisjonsdirektør, innen i dag fredag 12. 11. 2010, uten at jeg vet noe om alternative løsninger og øvrige vilkår. Jeg ber om at du tar kontakt med meg så snart du er tilbake fra ferie slik at vi kan ha et møte.
Mvh Solveig»


Får ny stilling

Neste kontakt er via telefon 15. november 2010. Morten Lang-Ree er fremdeles i Syden. Beskjeden er klar, slik Brekke Skar oppfatter det: Prosessen styrer han. Den skal gjennomføres uansett, og det raskt. Han har også informert styreleder ved Sykehuset Innlandet Bente H. Mejdell om saken.

Brekke Skard opplever Lang-Rees behandling så belastende og krenkende at hun sykemeldes.

Selv om hun føler oppsigelsen som urimelig, velger hun i samråd med advokaten fra Norsk Sykepleierforbund, å ikke gå videre med saken. Morten Lang- Ree får advokatbistand fra Spekter.

Advokatene forhandler frem en avtale. Brekke Skard får tilbud om en annen stilling i organisasjonen. Avtalen undertegnes 3. desember 2010.


Media tar saken

Like etter at Brekke Skard blir avsatt, er det store medieoppslag i lokalavisene i Hedmark og Oppland om at det står dårlig til i psykiatrien. Oppslagene stammer fra et notat som er sendt fra Fylkeslegen i Hedmark og Oppland til direktør Lang-Ree. Notatet er datert 24. november 2010.

De 14 avdelingssjefene i psykisk helsevern forventer at ledelsen kommenterer sakene og nyanserer. I dette tilfellet administrerende direktør, Morten Lang-Ree. Avdelingssjefene forstår ikke hvorfor administrerende direktør holder seg taus i media. Situasjonen er slik at det er gjort fire tilsyn i Divisjon psykisk helse i 2010. Tre av tilsynene er uten avvik. Ved akuttmottaket ved Sanderud er det alvorlig avvik knyttet til manglende suicidalrisikovurdering. Dette er gjort kjent for styret tidligere på høsten 2010.

Sykepleien har snakket med flere kilder som sier de også reagerer på tonen i notatet fra Helsetilsynet. I notatet trekker Helsetilsynet fram at de ser liten evne til forbedring, noe som vitner om dårlig ledelse. Notatet gir også inntrykk av at det er mange og alvorlige avvik som ikke er ordnet opp i. Saken skal opp på styremøtet som skal holdes 17. desember 2010.


Avdelingssjefene stusser

Som divisjonsdirektør hadde Solveig Brekke Skard 14 avdelingssjefer under seg. (se organisasjonskart.)

I forkant av styremøtet, får avdelingssjefene beskjeden om at Solveig Brekke Skard fratrer sin stilling. Meldingen kommer uventet på dem. I tillegg til Brekke Skards avgang, er det flere ting de nå stusser på. Sammen skriver de et brev som de ønsker at blir lagt frem på styremøtet. Brevet tar opp tre forhold i tillegg til håndtreringen av notatet fra Helsetilsynet. Avdelingssjefene ber Lang-Ree om skriftlig redegjørelse for følgende saker:

Busjettprosessen 2011: De 14 lederne reagerer på at Lang-Ree helt på tampen av budsjettprosessen øker rammen til divisjonen. Det gjøres uten at lederne har diskutert hvordan slike midler eventuelt bør brukes. Gruppen stiller seg undrende og fraråder en slik praksis.

Prosjekt knyttet til divisjon psykisk helsevern: Lang-Ree vil ha starte et evalueringsprosjekt som skal gå over 2-3 år, men han har ikke involvert lederne.

Divisjonsdirektørens avgang: Avdelingssjefene reagerer på at Brekke Skard ble bedt om å gå. «I stedet for å støtte divisjonsdirektøren i en vanskelig situasjon, har ledergruppen inntrykk av at administrerende direktør har utøvet press for å få et raskt skifte av leder. Ledergruppen ser alvorlig på en slik fremgangsmåte», skriver de.

 


Foretaksadvokaten entrer scenen

Samtidig som dette skjer kommer foretaksadvokat Bente LaForce tilbake på jobb etter svangerskapspermisjon. Hun merker uro i Divisjon psykisk helsevern. Ikke minst fordi mange avdelingssjefer ber henne om råd. Sakene de legger frem for LaForce dreier seg om måten administrerende direktør gjennomfører prosesser på, og måten Brekke Skard ble bedt om å gå. LaForce lover å se på sakene.

En foretaksadvokat har flere roller. Hun gir råd til ledere i hele Sykehuset Innlandet. Samtidig har hun en uavhengig rolle som advokat. Hun kan ikke unnlate å si ifra dersom hun oppdager prosesser som strider mot rettslige eller etiske retningslinjer.


Styret føler seg lurt

17. desember: LaForce er til stedet på det åpne styremøtet i Sykehuset Innlandet. Brevet fra de 14 lederne legges ikke frem. Det gjør imidlertid notatet fra Helsetilsynet. Sammen med notatet, legges også frem en anonym muntlig bekymringsmelding som Lang-Ree, og Brekke Skard, har behandlet tidligere denne høsten. Den muntlige anonyme bekymringsmeldingen ble sjekket ut, og saken vurdert som avsluttet av Lang-Ree.

Kilder Sykepleien har snakket med, forstår ikke hvorfor denne meldingen ble lagt sammen med notatet fra Helsetilsynet. Den forsterker inntrykket om at situasjonen i psykisk helsevern er uforsvarlig.

Styret reagerer sterkt på det som blir lagt frem. De sier de føler seg lurt og at de ikke hadde noen anelse at det stod så ille til i psykiatrien i Oppland og Hedmark. De får inntrykk av at informasjonen som legges frem er ny informasjon.

Etter møtet stiller Bente LeForce spørsmål ved saksfremleggelsen til administrerende direktør, og mener Lang- Ree burde klargjøre følgende:

Notatet: Helsetilsynet gjør 4 tilsyn i Divisjon psykisk helse i 2010. 3 av tilsynene er uten avvik. Ved akuttmottaket ved Sanderud er det alvorlig avvik knyttet til manglende suicidalrisikovurdering. Styret informeres om avvikene høsten 2010. Det er altså ingen ny informasjon styret får lagt frem på styremøtet.

Anonym bekymringsmelding: Bekymringsmeldingen var tema på flere møter høsten 2010. Blant annet med avdelingssjefene og tillitsvalgte i psykisk helsevern. Den ble etter hvert regnet som «lukket» av administrerende direktør Morten Lang-Ree. Dette ble også formidlet til Brekke Skard og avdelingssjefene.

Brekke Skard har møte med Lang-Ree høsten 2010. Bekymringsmeldingen diskuteres.


Opprørsbrev

Avdelingssjefene får ikke svar på brevet de har sendt Lang-Ree. Han kaller det et opprørsbrev og vil derfor ikke svare på det.

En avdelingssjef uttrykker seg slik:

«Problemet er ikke at administrerende direktør velger å be divisjonsdirektøren om å gå, det er måten det gjøres på. Problemet er ikke at han velger å stoppe de prosesser avdelingssjefene var i gang med for å evaluere, involvere og justere kurs, men måten det gjøres på.»

Bente LaForce opplever at uroen vokser og at mange avdelingssjefer i divisjon for psykisk helsevern føler seg krenket. De føler seg overkjørt og er usikre på hva Lang-Ree ønsker å oppnå.

Flere kilder Sykepleien har snakket med, skjønner fremdeles ikke hvorfor Lang-Ree har hatt det så travelt i disse sakene.

LaForce tenker at dette i utgangspunktet er en sak som lett kan løses med dialog. Hun bestemmer seg for å skrive et brev til Lang-Ree der hun påpeker at måten han har ledet prosessene i divisjonen på, og måten Solveig Brekke Skard blitt behandlet på, ikke fremstår som bra.

I et møte med Lang-Ree 18. januar 2011, orienterer derfor LaForce administrerende direktør om at han vil få et brev av henne, og ber om et møte hvor hun kan overlevere det til ham.

Beskjeden fra Morten Lang-Ree er at hun har misforstått sin rolle. Han har ikke bedt om råd fra henne. LaForce sender ham derfor brevet på e-post 21. januar.

Lang-Ree legger brevet åpent for innsyn i postjournalen og løfter saken til styreleder. Lokalavisene får dermed fatt i brevet i forkant av styremøtet som skal holdes 27. januar 2011, og slår stort opp at foretaksadvokaten retter sterk kritikk mot sin egen direktør.

Lokalavisene følger opp saken og slår opp at Helsetilsynets notat er årsaken til at Brekke Skard måtte gå. Styreleder Mejdell, går da ut i media og presiserer at Brekke Skard ikke har fått sparken, men har fratrådt og fått ny stilling.

Brekke Skard reagerer på styreleders uttalelse. Hun skriver en mail til styreleder Mejdell hvor hun beskriver hendelsesforløpet i forkant av at hun måtte gå fra sin stilling.

«Har lest i HA (Hamar Arbeiderblad) at du har uttalt deg om min fratredelse. «Brekke Skard er ikke sagt opp. Hun har fratrådt og fått en annen stilling i foretaket ». Jeg lurer på om det kan være en misforståelse her eller at du ikke har fått riktig eller helt dekkende informasjon. Det er riktig at jeg har fratrådt, men forutfor det så skjedde det en del som du bør være kjent med.»
(Utdrag fra mail til styreleder Mejdell, fra Solveig Brekke Skard.)


Mistillit

Bekymringsmeldingen fra LaForce behandles i et lukket styremøte 27. januar. I etterkant får LaForce en e-post av administrerende direktør.

Styrets konklusjon tyder på at de har behandlet brevet fra LaForce som et mistillitsforslag til Lang-Ree.

Foretaksadvokaten stusser over styrets tilbakemelding. Hun føler ikke de har behandlet innholdet i brevet. Hun ønsker å klargjøre at brevet på ingen måte var ment som et mistillitsforslag.

Ett nytt brev føres i pennen. Denne gang til styreleder Bente H. Mejdell. I brevet klargjør LaForce at bekymringsmeldingen var ment som en oppfordring til å gå i dialog med avdelingssjefene i divisjon for psykisk helse for å få roet stemningen. I tillegg stiller LaForce spørsmål om styret er i stand til å gjøre en uhildet vurdering av saken. LaForce foreslår at saken sendes til Helse Sør-Øst.


Vil stoppe saken

Det neste som skjer er at ledelsen ønsker å stoppe saken. I sykehusets postjournal er det lagt ut e-postkorrespondanse mellom styreleder Mejdell, Lang-Ree og Spekter.

«…Denne saken må snart avsluttes. Det kan ikke være slik at ansatte skal få holde liv i den etter at styret har konkludert, særlig når det ikke kommer frem nye argumenter. Dette er i ferd med å bli direkte utidig.»

Mvh Anne-Kari

(Epostmelding 2. februar mellom styreleder Mejdell og nestleder i Spekter Anne-Kari Bratten.)


Styreleder Mejdell sier i korrespondansen at hun er enig med Bratten i at saken må avsluttes. På bakgrunn av e-postkorespondansen bestemmer LaForce seg for nok en gang å forfatte et brev. Brevet sendes som mail til konsernrevisjonen. Hun oppfordrer til at det nå gjøres en seriøs og grundig gjennomgang av hele saken. Dette gjør hun 11. februar.

– Det virker som om vi begynner å få gode varslingssystemer når det gjelder pasientskader og avvikshåndtering i forhold til det. Men når det gjelder varsling i forhold til ledelse og ansattes rettigheter, er det tydelig at sykehuset ikke ønsker det. Etter denne saken blir det ikke mer varsling, det blir mindre, uttaler en av Sykepleiens informanter.


Gransk meg

16. februar har styreleder Mejdell, sammen med Lang-Ree, et møte med advokatkontoret Haavind. Dagen etter dette møtet vedtar styret mandatet: Haavind skal granske Lang-Ree.

– På generelt grunnlag kan jeg si at det er spesielt at lederen for prosessen som skal granskes, er med i et møte der granskerne får oppdraget, sier LaForce.

Advokatene hos Haavind gjennomfører granskningen sammen med PriceWaterhouseCopper (PwC). En rekke personer innkalles til intervju. Flere velger å være åpne i sin kritikk av Lang- Ree. Det blir gitt beskjed om at det skal lages en skriftlig rapport i etterkant der de ulike innspillene skal tas med. Prosessen gjennomføres i løpet av mars/april 2011 og behandles av styremøtet 29. april.

Lang-Ree innrømmer at han har vært med på et møte med Haavind.

– Møtet handlet generelt om hvordan varslersaker bør håndteres. Møtet ble holdt før styret inngikk avtale med Haavind om granskningen av meg. Jeg vil understreke at jeg IKKE var involvert. Avtalen ble inngått mellom styret og Haavind, sier Lang-Ree.

Samtidig med at det blåser som verst i Divisjon for psykisk helsevern ved Sykehuset Innlandet, sitter direktøren for Helse Sør-Øst Bente Mikkelsen og skriver blogg om varsling 11. februar 2011:

«Fokuset vårt må være at vi skal bli bedre og bedre, og da må vi si fra når ting går galt. Hvis ingen lytter og vi påberoper oss en status som varsler, er det viktig å huske at lovverket gir oss et vern. Og den som går til et slikt skritt, skal vite at vår organisasjon har strukturer for å håndtere dette. Ved varsling agerer vi med en gang, og det første vi gjør er å sikre at varsleren blir ivaretatt. Det er flott når vi klarer å bruke og etterspørre erfaring fra den viktigste ressursen vi har – våre 70 000 ansatte – og  det er flott når ledere etablerer kulturer for læring og medansvar. Gjør vi det og gjør vi det godt, slipper vi å utsette enkeltmedarbeidere, kolleger og arbeidsgiver for høye fløytelyder.

Det skal det holde med et pip, bare systemene er gode nok.»

LaForce kjenner seg ikke igjen.

– I denne saken har jeg følt at jeg har måttet blåse, ikke bare høyt, men for mange ganger. Det er vanskelig å se hvorfor det er nødvendig å bruke mange måneder og en svært ressurskrevende eksterngranskning dersom saken hadde blitt håndtert på en ordentlig måte fra første stund, sier LaForce.

Hun mener denne saken ikke først og fremst handler om jus, men om ledelse og kultur.

– Ikke minst handler den om hvordan ledelsen håndterer krevende prosesser, sier hun.


Direktøren frifinnes

To dager før styremøtet i april i år foreligger ingen skriftlig rapport. 29. april opprenner, og et samlet styre får en muntlig orientering fra advokatkontoret Haavind. Konklusjonen er at Lang-Ree ikke har gjort noe galt. Verken etisk eller juridisk.

For Morten Lang-Ree gjør helt sikkert «frifinnelsen» godt. Ansatte som ble intervjuet, er ikke like fornøyde. Men så lenge hele rapporten ikke er lagt frem enda, bestemmer de seg for å vente på den.

27. juni legges den endelige rapporten frem. Ifølge Sykepleiens informanter er det lite de kjenner seg igjen i i rapporten. Flere stusser over at at hele rapporten gjennomsyres av at det er direktørens syn som er lagt til grunn for hva som har skjedd. Ingen kritiske innspill fra de som ble intervjuet er med.

Administrerende direktør blir altså frifunnet på alle områder. Ifølge Haavind har Lang-Ree ikke brutt arbeidsmiljølovens bestemmelser om oppsigelsesvern. Han har heller ikke opptrådt uetisk eller lovstridig i behandlingen av budsjettsaken, eller når det gjelder opprettelse av et flerårig prosjekt som skal gjennomgå hele psykiatrien.

I rapporten kommer det frem at Lang- Ree har hatt gode intensjoner, men at noen av problemene som har oppstått skyldes et ledervakuum.

En av informantene synes dette er en merkelig fremstilling.

– Hans intensjoner er sikkert gode. Men hvorfor måtte alt skje så fort? Ledervakuumet det siktes til er det vel strengt tatt han som står bak.

Mange er spurt om hva Lang-Ree har oppnådd. Svarene Sykepleien har fått er stort sett: vet ikke. Men en informant mener at Morten Lang-Ree utad har styrket sin posisjon.

– Han fremstår som handlekraftig og ikke redd for å kvitte seg med ledere når det trengs. Så utad er han kanskje styrket. Innad ser det annerledes ut.

Informanten mener ledelsen og styret har vist at de ikke vet hvordan de skal håndtere varslersaker. Ikke minst siden varslerens brev ble lagt åpent ut i postjournaler og dermed åpent for media.


Forholder seg til rapporten

Sykepleiens kilder ønsker å være anonyme. Mange ønsker ikke mer bråk, eller er redde for konsekvensene. Historien de forteller spriker lite: Ledere føler seg devaluert og overkjørt. Det de reagerer på er ikke nødvendigvis det Lang-Ree har gjort. Det er måten han har gjort det på. Sykepleiens kilder lurer fremdeles på hvorfor Lang-Ree valgte å gjøre som han gjorde. Hva ønsket han å oppnå?

Den eneste som kan gi et godt svar på dette, er Lang-Ree selv.

– Jeg anser saken som ferdig, og forholder meg til rapporten fra Haavind. Ettersom det er jeg som er gransket på oppdrag fra styret, er det kanskje mer riktig at du kontakter styreleder Mejdell, sier Morten Lang-Ree.

På spørsmål om han ville gjort noe annerledes i dag, innrømmer han at alle har forbedringspotensial.

– Jeg kan sikkert også bli bedre, sier han.


Styreleder svarer

– Har styret behandlet saken godt?

– Ja, styret har behandlet saken godt og grundig. Da det etter styrets første behandling ble stilt spørsmål om grundigheten i behandlingen, valgte vi å be om en ekstern uavhengig gjennomgang av hele saken, sier Bente H. Mejdell.

– Har styret/styreleder forståelse for at ansatte føler seg overkjørt og devaluert i denne prosessen?

– Jeg har forståelse for at personer som har vært involvert har sterke følelser knyttet til de forhold bekymringsmeldingen tar opp. Nettopp derfor har det vært viktig at det ble foretatt en grundig faktagjennomgang av saken, der 20 personer har blitt hørt og hvor intervjuene er skriftlig dokumentert, sier hun.

– Ansatte som er intervjuet reagerer på det kun er Lang-Rees stemme som kommer frem. Er rapporten et bestillingsverk?

– Bekymringsmeldingen har blitt behandlet som en varslingssak i forhold til varslingsreglene. Den inneholdt sterke anklager mot administrerende direktør. Styret engasjerte advokatfirmaet Haavind for å foreta en uavhengig gjennomgang av hele saken. Til å gjennomføre faktaundersøkelsen ble PWC sin granskningsenhet benyttet. De vurderes som noen av dem med mest kompetanse i landet innenfor sitt område. Haavind har rammeavtale med Helse Sør-Øst innen arbeidsrett, noe som for meg understreker at de er valgt ut fra adekvate kvalitetskriterier, sier hun.

– Er båndene for tette mellom styret og Lang-Ree?

– Det er et profesjonelt og korrekt forhold mellom styret og administrerende direktør. Jeg vil understreke at det er styret som har arbeidsgiveransvaret for administrerende direktør. Han har også krav på beskyttelse etter arbeidsmiljøloven og varslingsreglene, sier Mejdell.

– Din kommentar til hva som skjedd på møtet med Haavind 16. februar hvor du, Lang-Ree og Haavind deltok?

– Det var et møte jeg tok initiativet til fordi jeg erfarte at denne varslersaken var vanskelig, og jeg ønsket på et generelt grunnlag råd fra noen som hadde god kompetanse innenfor arbeidsrett, herunder også spesielt på forhold rundt varsling. Jeg inviterte Lang-Ree med på møtet da han også hadde et behov for råd for hvordan han skulle håndtere sider av denne saken som han hadde ansvar for. Etter dette møtet var det kun jeg overfor styret som anbefalte en ekstern gjennomgang, og som gjorde de nødvendige vurderinger av hvem som kunne forestå styret i denne saken. Vedtak om mandat for gjennomgangen og valg av Haavind/PWC ble gjort av styret 28. februar, sier hun.

– Vil dere håndtere en eventuell ny varslersak annerledes?

– Vi er opptatt av å følge de reglene som gjelder for varsling og behandle alle slike saker på en god måte. Denne saken har også gitt læring for styret. I Haavinds rapport er det imidlertid forslått at foretaket bør ha en gjennomgang av sitt regelverk for varsling og hvordan dette anvendes. Dette har styret bedt om at følges opp, sier Mejdell.


Veien videre

– Så etter ett år med uro, hva er status? Ifølge en avdelingssjef dette: Lang-Ree slukker alle lys i rommene han går inn i. Klimaet for dialog er blitt dårligere. Kulturen: «Utfør, ikke still spørsmål», har fått sterkere feste. Å få til felles løft i organisasjonen blir enda vanskeligere.

Saken er avsluttet. Rapporten er levert.

Klarer de berørte å legge saken bak seg og gå videre?

Noen av dem Sykepleien snakker med sier at tilliten til ledelsen og styret er svekket, særlig blant avdelingssjefene. I tillegg er det ikke blitt klargjort hvordan ansvarslinjene i organisasjonen nå er.

De fleste mener likevel at organisasjonen vil klare seg. Som en sier: Sykehus er store organisasjoner. Det er mange ansatte. Vi vil klare å gå videre og tilpasse oss. Den viktigste lærdommen er kanskje: Du skal passe deg for å varsle!

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.