- Helsesøster må si fra!

VIL HØRES: Helsesøstrene skal tale barn og unges sak. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Stikkord

Helsesøstre er flinke og kompetente. Men de må bli mer synlige, mener Liv Østli, som har kartlagt helsesøstrenes kompetanse.

Liv Østli har på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund kartlagt helsesøstrenes kompetanse i tre fylker. Skussmålene er stort sett gode.

– De er kompetente, samvittighetsfulle og hardt arbeidende. Men på ett område har de utviklingspotensiale: De kan bli mer synlige i samfunnsdebatten.

 

Er ønsket

Østli peker på at helsesøster har en helt spesiell rolle fordi de skal være premissleverandør i den helsepolitiske debatten. Derfor må de mer på banen, mener Østli.

– De skal være barnas advokat og tale deres sak.

Hun viser for eksempel til planer om å bygge ny vei.

– Får den konsekvenser for barnas skolevei, må helsesøstre si fra om det og ta del i beslutningene. Men det gjør de ikke.

– Hvorfor ikke?

– De opplever at de er bundet av tjenestevei. Men de har jo ytringsfrihet. Er et vedtak fattet, er det klart de må forholde seg lojalt til det, men så lenge det pågår en prosess, har de rett til å si fra.

Østli har også intervjuet arbeidsgivere. De ønsker mer aktive helsesøstre.

– Men helsesøstrene vurderer egne kunnskaper på dette området som lave, og det får konsekvenser for det daglige arbeidet.

Østli presiserer at selv om materialet er lite, er funnene entydige. De støttes også av en tidligere kartlegging gjort av Arbeidstilsynet.

 

Liten tradisjon

Ledende helsesøster Lene Vik Vassnes i Austevoll kommune i Hordaland kjenner seg igjen.

– Vi har knappe ressurser, og da velger vi å prioritere fag og gi barna det de har krav på, sier hun.

Men helsesøstrene i Austevoll diskuterer hvordan de kan bli mer synlige.

– Vi har vel ikke funnet plassen vår helt. Det er lite tradisjon blant helsesøstre for å synes, påpeker Vassnes.

Hun viser også til at små kommuner har en spesiell utfordring som for eksempel gjelder grupper av barn.

– Alt blir gjennomsiktig. Vi blir kanskje redde for å uttale oss, fordi vi er redde for å bryte taushetsplikten.

Vassnes peker også på at helsesøstertjenesten er en veldig liten del av kommunen. Med knappe tre stillinger skal de ivareta barn og unge i et øysamfunn med 4 600 innbyggere, 70 fødsler i året, barne-, ungdoms- og videregående skole og helsestasjon for ungdom. Og folketallet stiger, blant annet på grunn av arbeidsinnvandring.

– Hadde vi vært bedre til å fronte vårt fagområde, hadde vi også kanskje fått flere midler, sier hun.

 

Usikre

Ann Louise Gustafsson, enhetsleder for helsetiltak barn og unge i bydel Gamle Oslo, lar seg heller ikke forbause over Østlis funn.

– Vi er for tause, sier hun.

– Samtidig synes jeg vi er gode premissleverandører på andre arenaer enn den politiske. Men vi er nok usikre på hvor grensene går mellom å følge tjenestevei og å bruke ytringsfriheten vår. Mange er redde for å si noe feil.

– Er helsesøstre klar over at det er forventet at de opptrer som premissleverandør?

– Kanskje ikke. Vi ledere må bli flinkere til å gjøre oppmerksom på at det er lov å si fra.

 

Bred gruppe

Både Gustafsson i Gamle Oslo og Vassnes i Austevoll er fornøyd med å bli kartlagt. Kartleggingen er gjort som ledd i arbeidet med å få i stand spesialistgodkjenning av helsesøstre. Bydel Gamle Oslo og Austevoll kommune er sammen med Sør-Varanger kommune såkalte piloter i dette arbeidet.

– Med en spesialistgodkjenning vil vi få en plan for kompetanseheving og vi vil bli målt på det. Det synes jeg er veldig positivt, sier Lene Vik Vassnes.

Hun peker på at helsesøstre har en veldig bred gruppe å forholde seg til når de følger opp barn og unge mellom 0 og 24 år. Kartleggingen skal føre til kompetansehevende tiltak.

 

Bygge bro

Leder i Landsgruppen av helsesøstre, Astrid Grydeland Ersvik, har ikke noe fullgod forklaring på hvorfor helsesøstre ikke deltar mer i politisk debatt.

– Men sykepleiere er generelt ikke de mest høyrøstede, sier hun.

– Vi er lojale og gjør jobben vår. Hun satser på skolering. – Vi har et særskilt ansvar for å si fra om barn og unges oppvekstvilkår.

– Så vi vil høre mer fra dere framover?

– Ja, det er en klar målsetting.

Liv Østli mener det er viktig å bygge bro mellom arbeidsgiver, kommunen, og helsesøstrene. Inntrykket hennes er at helsesøstre bare opplever nedskjæringer fra politikerne.

– Men det er ikke så rart. I en hverdag som krever knallhard prioritering velger helsesøstrene å være i direkte kontakt med brukerne. Men dette kan få uønskede konsekvenser for helsesøsters arbeid og funksjon på sikt, påpeker Liv Østli.

 

FAKTA

Vil bli spesialister

Norsk Sykepleierforbund (NSF) jobber med å få på plass en spesialistgodkjenning av helsesøstre. Hensikten er å tydeliggjøre helsesøsters kompetanse, funksjon og ansvar og å gi samfunnet en garanti for at helsesøstre har den kompetansen, ferdigheter og holdninger de skal ha.

 

Piloter

Tre helsestasjoner og skolehelsetjenester prøver ut kompetansekrav og kriterier som er utarbeidet i forbindelse med planene om spesialistgodkjenning. Det er helsestasjonene i bydel Gamle Oslo, Austevoll kommune i Hordaland og Sør-Varanger kommune i Finnmark. I disse tre fylkene er det gjort en kartlegging av kompetanse, fagutvikling og kvalitetssikring. Kartleggingen følges opp med kompetansehevende tiltak og det vil bli gjort en ny kartlegging for å påvise eventuelle endringer. Kartleggingen er gjort av konsulentfirmaet Athenae ved Liv Østli. 

Vi blir kanskje redde for å uttale oss fordi vi er redde for å bryte taushetsplikten.