fbpx Geriatri på sparebluss Hopp til hovedinnhold

Geriatri på sparebluss

Det er stor forskjell på hvor lett de geriatriske avdelingene får rekruttertPå Ullevål strømmer søknadene inn, mens Ahus i flere år har forsøkt å rekruttere geriatere uten å lykkes.

Norge har en av verdens mest kjente studier på hvor viktig det er med geriatriske avdelinger i spesialisthelsetjenesten. Likevel lever vi ikke som vi lærer.

Da Kunnskapssenteret i 2006 gikk gjennom 13 systematiske internasjonale oversikter med haugevis av studier, var konklusjonen entydig: Det ga en klar positiv effekt å utrede og behandle eldre pasienter i geriatriske avdelinger. Det bedret både overlevelse og funksjon.

I 2002 publiserte geriater Ingvild Saltvedt fra Trondheim en studie som skulle komme til å bli mye sitert og brukt verden over. Hun undersøkte om det ga noen forskjell å bli innlagt på geriatrisk avdeling versus en indremedisinsk avdeling, på daværende regionsykehus i Trondheim. 127 pasienter i hver gruppe ble fulgt opp etter tre, seks og tolv måneder.

Mer enn halvert dødelighet

Innleggelse på geriatrisk avdeling mer enn halverte dødeligheten etter tre måneder, og var også betydelig redusert etter seks og litt mindre redusert etter tolv måneder. Forklaringen antas å være at på geriatrisk avdeling er kompetansen på de skrøpeligste eldre høy. Man ser på hele spekteret av kroniske lidelser og tilstander som følger pasienten, ikke bare diagnosen personen er innlagt for.

Vi ringer til avdeling for geriatri på St. Olavs Hospital for å høre om de gode resultatene har ført til en oppjustering av avdelingen. Der treffer vi avdelingssykepleier Aud Olsen.

– Nei, dessverre, selv om det er få avdelinger som har så god dokumentert effekt som vi har med Saltvedts studie. Vi hadde 15 sengeplasser og det ble planlagt 44 ved byggingen av det nye sykehuset. Nå står vi igjen med bare ti og den nybygde avdelingen er lånt ut til alderspsykiatrisk avdeling. Kapasiteten skulle absolutt vært bedre, forteller Olsen.

UNN sliter

Ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), står det også dårligere til enn før. I 2008 ble lege- og sykepleierstillinger ved geriatrisk avdeling redusert med ni, mens sengene ble redusert fra 26 til 21, ifølge sykehusets internavis Pingvinen. I 2009 ble geriatrisk avdeling slått sammen med to andre avdelinger, gastro og nyre, til en felles sengepost.

– Da gikk sju senger til en nyoppretta slagenhet mens sju er akutte og sju er for rehabilitering. Det er for lite, sier Frank Fredriksen, seksjonssykepleier ved geriatrisk sengepost.

I tillegg sliter geriatrien på sykehuset fordi de ikke får besatt overlegestillingene.

Vi ringer sykehusdirektør Tor Ingebrigtsen og spør hvorfor de valgte en nedprioritering når forskningen skulle tale for det motsatte.

– Punkt én: Sengetallet er ikke redusert. Det er omorganisert for å øke kvaliteten i hjerneslagbehandlingen. Vi har en studie som viser god effekt ved å gjøre som vi gjør på den nyoppretta slagenheten. Der får de eldre like god slagbehandling som de yngre. Punkt to: Vi sliter med mange utskrivingsklare pasienter på geriatrisk avdeling, sier han.

UNN har akkurat vedtatt en ny plan for geriatrien de neste fem årene. Der står det at UNN skal ha tilstrekkelig kapasitet for å ta imot de skrøpeligste eldre med behov for utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten.

– Hvor mange nye senger blir det?

– På kort sikt ingen. Men på lang sikt vil det bli flere når vi i 2018 vil ha en ny A-fløy klar. Det vil falle bra sammen med den store økningen i antall eldre som kommer fra 2020.

Ahus vil ha

Nye Akershus universitetssykehus (Ahus) er et stort fremtidens universitetssykehus. Men det mangler geriatrisk avdeling. Vi spør konstituert direktør for medisinsk divisjon, Ivar Thor Jonsson, hvorfor. Han forsikrer at sykehuset ser på det som veldig viktig å ha en slik avdeling, spesielt med tanke på det økte behovet som kommer.

– Sykehuset har i mange år ønsket å etablere en geriatrisk avdeling, men har hatt vanskelig med å rekruttere overleger. Nå har vi lyst ut fire overlegestillinger og en professor II-stilling som både er en klinisk- og en forskerstilling. Foreløpig er vi i forhandlinger med en om professorstillingen, så vi håper at avdelingen skal være oppe i løpet av året.

– Dere har ikke lyktes før. Hvorfor tror du dere klarer det denne gangen?

– Jeg er ganske ny og kjenner ikke historien, men det at vi er i konkrete forhandlinger med en person gjør at vi er optimistiske. Det er alltid vanskelig å rekruttere de første nye til en nyopprettet avdeling. Siden går det lettere. Ellers har vi mer å by på nå enn før. Vi har ansvaret for en større populasjon og gir mer forskermuligheter.

– Hvor mange sykepleiere skal dere ha?

– Det er avhengig av hvor mange sengeplasser det blir. Men vi har allerede ansatt fire geriatriske sykepleiere.

– Har dere en avdeling som står klar?

– Nei, det ville ikke vært forsvarlig når vi har så stort sengeplassbehov. Ved etablering av geriatrisk sengepost vil vi omdisponere senger fra både nevroklinikken og medisinske avdelinger, sier Jonsson.

– Må vise at de vil

– Ahus og Haukeland har et dårlig rykte i geriatermiljøet. På Ullevål strømmer søknadene inn når vi lyser ut legestillinger, sier professor Torgeir Bruun Wyller ved geriatrisk avdeling på Oslo Universitetssykehus, Ullevål, og fortsetter:

– Ahus er ikke kjent for å holde geriatrien høyt. De må virkelig vise at de denne gangen mener å satse med å gjøre noe stort gründerarbeid. For det er ikke fristende å komme til en uriaspost helt alene i et miljø som ikke anerkjenner geriatrien.

Ikke tatt på alvor

– Jeg er ganske uforstående til at man i alle politiske taler sier at geriatri er viktig samtidig som man ikke evner å prioritere. Geriatriske pasienter får ikke den behandlingen de trenger i dag, og det er veldig betenkelig, rett og slett, sier Ingvild Saltvedt, som står bak undersøkelsen i Trondheim.

– Hva synes du om at et nytt sykehus som Ahus ikke har en geriatrisk avdeling?

– Helt uforståelig! Det sier også fagfolk som ikke er geriatere. Et universitetssykehus har ansvar for å gi effektiv behandling, bygge kunnskap og drive undervisning, samt å forske. Hvordan kan man undervise i geriatri uten geriatere? Det er også ekstra viktig å bygge opp spesialisthelsetjenesten i geriatri når samhandlingsreformen kommer.

– Føler du at resultatene fra studien din er tatt på alvor i norsk sykehusledelse?

– Nei, ikke i det hele tatt. Vi er det sykehuset i Europa med best dokumentasjon på dette, likevel følges det ikke opp. Det har kanskje noe med synet på faget og de eldre å gjøre. Det er kanskje ikke «high tech» nok, spekulerer Saltvedt.

Nederst på prestisjeskala

Det stemmer med spørreundersøkelsene til sosiolog Dag Album som viser at både medisinstudenter og praktiserende leger bedømmer geriatri på bunnen av et prestisjehierarki, vurdert ut fra hvordan de tror deres kolleger eller medstudenter rangerer ulike medisinske spesialiteter. Sist han gjorde en slik undersøkelse var i 2002.

– Jeg tror ikke geriatri er særlig høyt ranka blant sykepleiere heller. Det er uforståelig for meg fordi det må jo være det mest spennende faget man kan jobbe i, kommenterer avdelingssykepleier Aud Olsen.

– Men hadde Album spurt hvordan de selv faktisk rangerer geriatri, tror jeg skåren hadde vært høyere. Vi merker at det har skjedd en holdningsendring både blant sykepleiere og leger, i sykehusmiljøet og blant studentene, sier Torgeir Bruun Wyller.

Han viser til at før var geriatribygget på Ullevål plassert lengst bort i et hjørne, men i 2007 flyttet de inn sammen med de andre akuttpostene mer sentralt på sykehusområdet.

– Fra å være et annenrangs fag ser man nå behovet for å ha viktige, flinke folk der, sier Wyller.

Østfold satser

Over 30 arkitekter sitter og tegner det nye Sykehuset Østfold i år. Byggestart er til høsten og i 2016 skal det stå ferdig.

– Da skal vi ha en akuttgeriatrisk avdeling som vi startet opp med i fjor. Det skal vi fortsette med, men om avdelingen blir på Kalnes eller Moss, vet vi ikke, lover kommunikasjonsdirektør Anne Grethe Erlandsen.

– Blir det ikke vanskelig å bygge når man ikke vet hva som skal være hvor?

– Nei, klinikkene vil bli standardiserte. Det vil ikke bli egne lokaler designet for hver spesialitet, siden alt er i endring hele tiden, med unntak for enkelte spesialenheter.

Den geriatriske pasient har:

  • Flere og sammensatte lidelser
  • Flere kroniske grunnsykdommer
  • Akutt funksjonstap på grunn av liten reservekapasitet
  • Høy risiko for akutt forvirring og demens
  • Diffuse symptomer, uklare og atypiske sykdomstegn
  • Samtidig bruk av mange medikamenter (polyfarmasi)
  • Endret respons på legemidler
  • Sviktende støtteapparat

Kilde: Helsedirektoratet

Geriatri er kanskje ikke "high tech" nok?,undres geriater og forsker Ingvild Saltvedt.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.