Forelsker seg i pasienten

Statens helsetilsyn mener det er betydelige mørketall når det gjelder seksuelle overgrep i helsevesenet

Tall fra Statens helsetilsyn viser også at det er betydelige fylkesmessige variasjoner i antallet saker som meldes inn til.

Forelskelse og overgrep

Statens helsetilsyn har nylig gjennomgått alle sakene om rollesammenblanding som tilsynet har hatt på bordet de siste åtte årene. Mellom 2002 og 2008 behandlet de 116 saker om dette.

I bunken ligger historier om regelrett voldtekt, om pasienter og pleiere som utvikler kjæresteforhold, og om pasienter som har blitt utsatt for overgrep i barndommen, og som i sitt møte med helsevesenet blir utsatt for seksuelle overgrep igjen – fra sine behandlere.

Hvorfor er det så galt?

– Personer som er avhengig av å få helsehjelp skal kunne stole på at det han eller hun sier i en behandlingssituasjon blir brukt utelukkende til å hjelpe, sier Jamtli.

Ifølge tilsynet er etablering eller forsøk på privatisering eller seksualisering av behandlingsrelasjoner både faglig uforsvarlig og misbruk av tillit.

– Det medfører at pasienten ofte ikke får hjelp for sitt egentlige problem. Misbruk av tilliten i behandlingsrelasjonen vil i tillegg kunne bidra til å svekke tilliten også til fremtidige behandlere. Det betyr at det kan få alvorlige og langsiktige konsekvenser for pasienten, sier han.

Jamtli understreker at helsepersonellets rolle er å bidra til å løse de helseproblemer som pasienten er plaget med og å gjøre pasienten uavhengig av helsepersonell og helsetjenesten.

– Å innlede en privat eller seksuell relasjon ivaretar ikke dette, sier han.

I en behandlingssituasjon er det helsepersonell som sitter på makten. Helsepersonellet har profesjonskompetansen som pasienten er avhengig av for å få nødvendig helsehjelp. I behandlingsrelasjoner vil pasienten ofte bli oppfordret til å blottlegge sider ved seg selv som vanligvis holdes privat.

– Pasienten kan i tillegg ha svekkete vurderingsevner som konsekvens av for eksempel psykisk sykdom. Dette skaper en sårbarhet som helsepersonell ikke må misbruke for å dekke egne sosiale eller seksuelle behov, sier Jamtli.

I tillegg mener Jamtli det er et moment at allmennhetens tillit til helsepersonell og helsetjenesten er knyttet til en forventning om at helsepersonell handler ut ifra hensynet til at pasienten får nødvendig og forsvarlig helsehjelp.

– Ikke ut ifra hensynet til egen vinning eller andre utenforliggende hensyn, sier han.

Menn med makt

– Hvilken type helsepersonell er det som gjør dette?

– Menn mellom 40 og 60 år, og ansatte i psykiatrien og rusmiddelomsorgen er overrepresentert.

Sammenholdt med antallet autorisasjoner, viser tilsynssakene at psykologer, leger og fysioterapeuter er overrepresentert. Den sammenligningen tar imidlertid ikke hensyn til kjønnsubalansen i sykepleieryrket. Nesten ti prosent av det totale antallet saker gjelder ufaglærte.

I Norge er det gjort lite forskning på seksuelle overgrep i helsevesenet. En amerikansk studie viser imidlertid at 6,8 prosent av mannlige og 1,6 prosent av kvinnelige terapeuter har vært seksuelt involvert med pasientene sine. Ifølge Jamtli antyder nyere studier at så mye som 30 prosent av terapeutene som oppga at de hadde seksuelle relasjoner med pasientene, innrømmer slike relasjoner til flere pasienter.

– Er rutinene for å fange opp slike relasjoner og situasjoner gode nok?

 – Vi tror det er betydelige mørketall når det gjelder seksuelle overgrep i helsevesenet. Vi opplever også manglende kunnskaper og interesse for denne problemstillingen både i fagmiljøene og i helsefagutdanningene. Kvinner som blir utsatt for seksuelle overgrep vil ofte kunne påta seg skyld, tenke at man ikke blir trodd, og så videre, og derfor ikke melde fra om overgrepet. Arbeidsgivere og virksomhetsledere er heller ikke våkne nok, sier han.

– Hvem melder fra om disse sakene?

– Pasienten selv, ofte etter at helsepersonell har avsluttet eller forsøkt å avslutte forholdet. Ofte er det også andre behandlere som får høre om overgrepene. Dette kommer gjerne ikke frem før etter lang tid.

Brutte grenser

– Hva kan gjøres for å hindre denne typen rolleblanding?

– Helsepersonell må gjennom helsefagutdanningene gis en nødvendig rolleforståelse og innsikt i hvorfor grenseoverskridende atferd og rollesammenblanding er så alvorlig, sier Jamtli.

Han mener arbeidsgivere kan forebygge grenseoverskridende atferd gjennom å sikre at ansatte, både faglærte og ufaglærte, har nødvendig kompetanse. Dernest må lederne ha et kontinuerlig fokus på problemstillingen, blant annet ved at dette blir gjenstand for diskusjon i fagmiljøet – at ledere og kollegaer observerer og tar opp til diskusjon tette bindinger mellom ansatte og pasienter.

– Som tilsynsmyndighet mener vi det er viktig at vi ved å løfte problematikken frem i lyset, gjør det legitimt for pasienter, helsepersonell og arbeidsgivere å melde fra om helsepersonells grenseoverskridende atferd, sier han.

Mister autorisasjonen

Det er visse mekanismer som går igjen i mange av sakene Jamtli har gjennomgått.

– Det er uheldige relasjoner som utvikler seg over tid. Mange pasienter er tidligere misbrukt i barndommen, og behandleren utnytter, bevisst eller ubevisst det at pasientens grenser allerede er brutt ned. Pasienter som har opplevd seksuelle overgrep kan ha en seksualisert atferd, og være opptatt av å teste grenser hos behandleren. Da er det viktig at behandleren forstår at dette er en del av sykdomsbildet.

I noen av tilsynssakene har den ansatte forklart at det har ligget «ekte» følelser eller tiltrekning til grunn for overgrepene.

– Mange av sakene kommer ikke opp før mange år etterpå. Da viser det seg at pasientene har opplevd den private relasjonen som et overgrep. Beskrivelsene i ettertid er blant annet at pasientene har blitt stumme, og følt seg lammet mens det pågikk, og senere har hatt traumer. Det er reaksjoner vi kjenner igjen ved voldtekt, sier han.

– Hva skjer med de som har overtrådt disse grensene?

– De mister i de fleste tilfeller autorisasjonen, og mange blir i tillegg politianmeldt.