fbpx Vikarer er milliardbutikk Hopp til hovedinnhold

Vikarer er milliardbutikk

Ekspertene spår at medias avsløringer om vikarbransjen har liten effekt. Spørsmålet er om Helse-Norge i det hele tatt fungerer uten vikarer.

I 2010 brukte norske kommuner 1,2 milliarder kroner på vikarer. Det kommer frem av NHOs statistikk for bemanningsbransjen.

Sykehusene brukte 671 millioner kroner ifølge tall som Mandag Morgen har hentet inn.


Over 2000 årsverk

Går det an å finne ut hvor mange sykepleieårsverk som ble leid inn i 2010? Vi spurte fagsjef i NHO Service, Even Hagelien. Rundt 90 prosent av norske bemanningsbyråer leverer statistikk til NHO Service.

Hagelien sier at de har oversikt over antall timer og på den måten kan regne om til årsverk.

– Vi benytter samme regnemåte som SSB og bruker en omregningsfaktor på 1750 timer i året. Med den utregningen kan vi si at vikarer stod for om lag 2060 sykepleieårsverk i 2010, sier Hagelien.

Selv om det ikke finnes nøyaktige tall på hvor mange av vikarene som kommer over svenskegrensa, regner han med at 80–90 prosent av vikarene som brukes i helsesektoren er svenske sykepleiere.

Når det gjelder trenden fremover, mener fagsjefen at innleienivået i helsesektoren vil holde seg stabilt. Han begrunner spådommen med at behovet for å dekke personalbehovet ikke vil ha endret seg.


Behovet vokser

– Signalene som er gitt fra Helsedirektoratet, er at mangelen på helsepersonell vil vokse. Bemanningsbransjen har en viktig rolle i å skaffe tilgang på nødvendig arbeidskraftskapasitet. Gjerne gjennom å hente helsepersonell fra utlandet i avgrensede perioder, sier han.

Hagelien mener det er en viktig faktor at vikarene ikke nødvendigvis flytter hit.

– Målet er ikke å undergrave kapasitet eller kvalitet i andre lands helsesystemer. For å unngå det, er det viktig at personell kommer hit midlertidig. Ikke at de flytter permanent til Norge, sier han.


Avsløringer uten effekt

Hagelien er ikke alene om å tro at nylige avsløringer om vikarbyråenes brudd på arbeidsmiljøloven vil ha liten betydning for vikarbruken.

– Avsløringene om brudd på arbeidsmiljøloven vil selvsagt kunne ha innvirkning på bransjen, men ikke nødvendigvis slik at markedet blir mindre. Det er satt i gang undersøkelser av bemanningsbransjen og offentlige helsetjenester.

Undersøkelsene viser at de avslørte forhold ikke først og fremst er en sak om innleie, men en sak om en praksis som har vært vanlig hos svært mange aktører – både hos offentlige og private. Det har ført til at det skjer en innskjerping på flere nivåer, sier han.


Skadet omdømme

Hagelien sier at enkeltaktører har blitt påført omdømmemessig skade. Han tror ikke at bransjen som helhet vil merke kraftig nedgang.

– Kanskje med unntak av den særlig turbulente tiden i løpet av siste måned. Faktum er at den praksis man har fulgt i helsevesenet i stor grad har hatt sammenheng med at man har manglet personell, sier han.

Ut ifra dette tror han at en innskjerping av arbeidstidsbestemmelsene kan føre til at etterspørselen om innleie fra bemanningsbransjen vil øke.


Mindre attraktivt

Hagelien er klar på at Arbeidsmiljøloven skal følges.

– Man kan ikke velge å ikke forholde seg til den fordi man mener at den er for streng, sier han.

Men legger til at når hele helsevesenet blir bedre på å følge loven, blir det vanskeligere å hente inn personell fra utlandet. Årsakene oppgir han som følger:

– Mange helsearbeidere som kommer hit fra utlandet, ønsker å jobbe mye når de er her. De opparbeidere seg flere fridager som gjør det lettere å reise til familien i hjemlandet. Jeg sikter da til såkalt «Nordsjøturnus», sier Hagelien.

Å få til en god dialog med fagbevegelsen tror han blir viktig. Ellers vil det bli enda vanskeligere å skaffe tilstrekkelig mange helsearbeidere i forhold til den etterspørselen som kommer.

– Jeg regner med at lovgiver følger nøye med på dette, sier han.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Avsløringene om brudd på arbeidsmiljøloven vil selvsagt kunne ha innvirkning på bransjen, men ikke nødvendigvis slik at markedet blir mindre, sier Hagelien.