Kritiserer saksgangen

Hun har vanskelig for å forstå hvorfor direktoratet ikke kan avvente Kreftregisterets evaluering.

– Det er viktig å se hvordan hpv-testing har fungert i Norge, fordi ingen andre land gjør dette på samme måte som oss, sier Andersen, som leder Diagnostisk klinikk på UNN.

– Jeg mener vi må ha vitenskapelige dokumentasjon for å trekke konklusjoner før eventuelle endringer gjøres. Vi jobber evidensbasert, og man risikerer å svekke hpv-testingen og tilliten til beslutningene hvis det gjøres endringer som ikke er faglig og vitenskapelig begrunnet.

Andersen viser til at ingen andre land utfører hpv-testing som i Norge.

– Derfor er det viktig å se hvordan det fungerer her.

– Men Kreftregisteret sier evalueringen ikke vil gi klare svar?

– Kreftregisteret sitter på et stort datamateriale der hver type test er blitt brukt av flere tusen kvinner. Hvis det er mulige forskjeller mellom de ulike testene, så bør de kunne finne det. Det er spesielt at de velger å konkludere før de har sett på materialet. Kreftregisteret hadde ikke mulighet til å svare på dette før Sykepleien gikk i trykken.

Lukket prosess

– Hva synes du om saksgangen?

– Den har vært noe spesiell og fagmiljøene er blitt spilt ut mot hverandre. Helsedirektoratet har fremmet flere forslag om endringer der det ene erstatter det andre. Det er høy temperatur i diskusjonen og saksgangen har lagt til rette for sterke utsagn og utsagn som kan skremme befolkningen. Jeg mener man ville vært bedre tjent ved å ha åpnet for en bred faglig diskusjon før man konkluderer.

Hun mener saksgangen har vært lukket og preget av at få fagmiljøer er blitt spurt og lyttet til.

– Jeg håper direktoratet tar lærdom av denne saken og håndterer andre saker annerledes. For at vi skal ha tillit til direktoratet og deres rådgivere, er det viktig med åpenhet og dialog, påpeker hun.

– Men direktoratet mener ulike fagmiljøer er tatt med på råd?

– Det er viktig å innhente erfaringer fra sykehusene som bruker de ulike testene i praksis. Det er ikke blitt gjort.

– Mange bruker testen

– Ole-Erik Iversen og andre gynekologer, også på UNN, sier dere driver uforsvarlig?

– Vår praksis er forsvarlig og i tråd med screeningprogrammet. Vi bruker testen for å finne kvinner med forstadier til kreft slik at de kan behandles. Jeg vil minne om at fem av elleve sykehus i Norge bruker mRNA-test. I framstillingene kan det virke som det bare er noen få.

– Jeg er noe i stuss over måten Ole-Erik Iversen velger å gå ut i media og omtale UNN på. Som helsepersonell har vi ansvar for å opptre ryddig og saklig, og ikke legge opp til økt bekymring og dermed belaste berørte kvinner. Iversens debattform og uttalelser er hans valg, men vanskeliggjør en saklig dialog.