Færre får medhold på klager i psykiatrien

Eksempel 1

Kvinne i 30-årene gikk til behandling ved psykiatrisk poliklinikk på grunn av depresjon. Da tilstanden forverret seg, ble hun innlagt i psykiatrisk avdeling. Etter en uke fikk hun permisjon i en uke. Hun begikk selvmord under permisjonen. NPE har konkludert med at det ikke var i tråd med vanlige retningslinjer at hun fikk permisjon over flere dager da hun de siste dagene hadde blitt mer deprimert. Hun burde heller ikke ha fått en lengre permisjon før hun klarte å gjennomføre kortere permisjoner på en god måte. Mest sannsynlig ville selvmordet vært avverget dersom hun ikke hadde fått langvarig permisjon.

Eksempel 2

Mann i 30-årene hadde vært innlagt i psykiatrisk avdeling flere ganger på grunn av schizofreni. Han sluttet på eget initiativ med medisineringen. Han ble tvangsinnlagt med ønske om medisinering grunnet uro og tankekjør. Han ble medisinert med Vival og Trilafon 4 mg. Han gikk ut alene, og ble funnet død som følge av selvmord. NPE har konkludert med at medisineringen ikke var tilstrekkelig ut fra hans alvorlige tilstand. Behandlingsstedet har ikke hatt den nødvendige forståelse for hans alvorlige sykdomstilstand eller nødvendig styring av behandlingen. Ved tvangsinnleggelse har behandlingsstedet ansvar for både sikkerhet og behandling. Ved en annen oppfølging og mer aktiv medisinering ville selvmordet mest sannsynlig vært unngått.

Eksempel 3

Kvinne i 20-årene ble innlagt i psykiatrisk avdeling som øyeblikkelig hjelp da hun anså seg selv som suicidal. Ved undersøkelse ble det konkludert med at hun var moderat deprimert, men ikke suicidal. Det ble igangsatt medisinering med antidepressiva. Etter samtale med psykolog ble det konkludert med at hun kunne ta ansvar for sin egen situasjon, og at hun ikke hadde behov for kontinuerlig tilsyn. Det ble overlatt til henne å be om tettere oppfølging hvis hun følte behov for det. Hun gikk ut alene og hoppet fra en bro. Hun pådro seg bruddskader i blant annet ryggen. NPE har konkludert med at det foreligger svikt ved ytelse av helsehjelp da diagnostiseringen og oppfølgingen ikke var tilstrekkelig grundig.

Kilde: NPE