Årets oppfinner: Vil gi en bedre dusjopplevelse

Tvangsdusjer ikke

En av utfordringene i hverdagen for mange helsearbeidere som jobber med demente er dusjingen. De fleste pasienter i denne gruppen kan ikke dusje selv, og flere vil ikke motta hjelp av ulike årsaker.

– Hvis noen ikke vil dusje, respekterer vi det. Vi har ikke tvangsvedtak på dusj hos oss, forteller Hopøy.

På Moertunet følger de pasientrettighetslovens paragraf 4A som sier det skal være store,  helsemessige grunner dersom tvang skal kunne brukes.

– Det er ikke grunn god nok at vedkommende lukter vondt eller har skjegg ned til navlen. Vi har en beboer som bare dusjer fire-fem ganger i året, sier Hopøy.

Mer komfortabelt

Oppfinnelsen hun har fått årets smartpris for, er ennå på idéstadiet. Det handler om en  dusjløsning som skal gjøre prosessen enklere for den som utfører dusjingen og som derfor vil føre til at den som blir dusjet kan sitte kortere tid under vann. Det vil føles mer komfortabelt. Dermed vil det kanskje bli mindre skremmende og mer fristende å ta seg en dusj.

– Hvis personen i utgangspunktet er skeptisk til dusjingen, er det et poeng at det skal gå fort, sier Hopøy.

Hun har selv opplevd nærmest å slåss i dusjen, med en dame som ombestemte seg underveis. Hun ville ut, klissvåt og med håret fullt av sjampo.

– Det var fælt! Men i veiledning fra en overlege på Gaustad har vi fått vite at det er noe som heter nødrett.

I slike situasjoner må vi benytte oss av den.

Fra ti til fire minutter

Inspirasjonen til sin smartprisoppfinnelse har Hopøy delvis fått fra produkter som finnes fra før: En dusj med en ett-håndsgrep-”pistol”, samme prinsipp som bensinpumper, og dels fra innretningen som finnes på bekkenspyler. Der er det flytende såpe i en refill-ordning som maskinen blander automatisk. Hopøy har kombinert disse to teknologiene i én dusjløsning. Kombinasjonen gir tilgang til såpevann og skylling med én hånd ved hjelp av mekanismen i håndtaket på dusjhodet. Det frigjør den andre hånden. I tillegg slipper hjelperen å skifte stilling eller å legge fra seg slangen med dusjhodet underveis, for å få tak i sjampoen, såpen eller vaskeklut.

Hopøy sier at dusjingen med dagens system tar cirka ti minutter.

– Med systemet jeg foreslår, skulle jeg klart å gjøre det på fire minutter, anslår hun.

– På mindre enn halve tida?

– Det er ikke et poeng at hele dusjstellet skal gå fort, men at selve tiden under vann forkortes. Det hadde også vært nyttig for andre pasientgrupper.

For eksempel synes lunge-syke at det er en pest og en plage å puste inn damp. Folk med smerter, beinskjøre og frosne, tynne damer hadde nok også likt at dusjingen gikk raskere, tipper Hopøy.

Unngå oversvømmelse

Hun forteller at tilgjengeligheten til vann kan by på andre problemer for beboerne også. Sykepleien får se et beboerrom hvor dette vises på tregulvet. Det er oppsvulmet og skjoldete etter at det en gang var utsatt for oversvømmelse fra badet.

– Andre problemer kan være skålding eller at beboeren blir våt dersom den prøver seg alene med klærne på.

Når dusjen ikke er i bruk, skal den derfor ikke kunne aktiviseres uten at man klemmer på håndtaket. Det er mulig det trengs en aktiveringsløsning på selve blandebatteriet også, sier hun.

– Hva skal du bruke smartprispengene til?

– Jeg skal realisere ideen. Først må jeg finne en ingeniør som kan tegne en modell som ikke blir for dyr for kommunen. Løsningen skal kunne brukes på det allerede eksisterende dusjsystemet. Jeg har funnet fram til en vvs-forhandler som har agentur for dusjløsninger med ett-håndsgrep. Det står på nettsiden deres at de også er med på å legge til rette løsninger etter behov. Jeg får starte der.