Pasientene strømmer til hemmelig legesenter

Det er ingenting ved fasaden som røper at bygningen vi står utenfor er et helsesenter. Du vil ikke finne adressen via google-søk eller i telefonkatalogen. Den er hemmelig. Likevel, hver tirsdag og annenhver torsdag finner mange papirløse innvandrere fram til det grå, upersonlige bygget litt i utkanten av Oslo sentrum, og trykker på den anonyme dørklokken.

Innenfor dørene er landets eneste helsesenter for papirløse. Her kan de få hjelp av sykepleiere, lege, optiker, jordmor, fysioterapeut, bioingeniør, farmasøyt, psykolog og gynekolog.

Helsesenteret startet opp i oktober i fjor, og til nå har de hatt besøk av over 400 pasienter fra 47 land. Og pågangen er økende – rundt 40 nye pasienter hver måned. Helsesenteret kan også skaffe tolker når det er nødvendig.

– I løpet av de ni første månedene kom over 60 prosent av pasientene tilbake etter førstegangskonsultasjon. 40 prosent av de som kommer til oss er kvinner, sier sykepleier og helsefaglig leder Frode Eick.

– Hvordan vet folk om dere?

– I begynnelsen tok vi kontakt med legekontor, sykehus, lavterskeltilbud, helsestasjoner, menigheter og moskeer for å informere om tilbudet. Helsesenteret har også vært en del i mediene. Nå har ryktebørsen tatt over, sier Eick.

Helsesenteret har også et telefonnummer som folk kan ringe.

Venter lenge

På venterommet henger en tavle på veggen som forteller hvilke spesialister som er på jobb. Brosjyrer på forskjellige språk ligger rundt på bordene. Når senteret åpner klokken 11 vil en sykepleier tar imot de besøkende og sørger for at alle får kølapp og kan sette seg og vente på å bli ropt opp. Men nå er det stille. Ingen journalist får komme hit i åpningstiden og få pasientene til å føle seg utrygge.

I et kontor med glassvegger sitter en sykepleier som skal ha den første samtalen med pasienten. Sykepleieren skal sørge for at pasienten kommer til riktig fagperson, og vurdere også hvor mye det haster. Pasientene blir registrert med navn og fødselsdato. Hvilket navn som oppgis er ikke viktig. Det viktigste er at de oppgir samme navn hver gang de kommer, slik at besøket kan journalføres.

Sykepleieren tar også blodprøver og urinprøver dersom det er behov for det. En del av vurderingen er også om pasientene har behov for varme klær, og om de kjenner til byens andre lavterskeltilbud.

– Mange av dem som kommer hit har ventet lenge med å oppsøke helsehjelp, forteller Eick.

Tre ansatte, 100 frivillige

Celine Blom er daglig leder for helsesenteret, og sykepleier Frode Eick er helsefaglig ansvarlig for tilbudet som gis. I tillegg er Hossein Schandiz ansatt i en 20 prosent stilling som tilsynslege.

Senteret er helt avhengig av frivillige. Da det åpnet for ett år siden sto helsepersonell i kø for å få jobbe her.

– Er det fremdeles slik?

– Det har roet seg litt, men vi har nok av folk som ønsker å jobbe her. Nå er det cirka 100 personer som jobber frivillig. Vi har også noen som står på liste. Å få fagfolk til å jobbe her om tirsdagene, går greit. Det er litt vanskeligere å få folk som kan jobbe dagtid når vi har åpent på torsdagene, sier Frode Eick.

Påkjenning

Ettersom 40 prosent av pasientene er kvinner, utgjør reproduktiv helse en stor del av henvendelsene.

– Vi har fulgt flere svangerskap, selv om vi prøver å få loset dem til den helsestasjonen de hører til. Psykisk helse er en utfordring. Det er vanskelig å skille hva som er hva. Livssituasjonen deres er i seg selv en påkjenning. I tillegg har de ofte en bakgrunn som gjør dem spesielt sårbare. Dette er et stort og komplekst område. Mange sliter med søvnproblemer, angst, depresjoner og post- traumatisk syndrom. Muskel- og skjelettsykdommer, fordøyelsesproblemer og infeksjoner er andre sykdomsgrupper som helsesenteret ser mye av.

– Det dreier seg om stress som fører til feil bruk av muskler, arbeidsskader eller skader de har pådratt seg før de kom hit, sier Eick.

– Når det gjelder infeksjoner, ser vi mest hepatitt og tuberkulose og noen tilfeller av hiv.

Frivillig

Inne på pauserommet sitter Trine Myhrvold. Hun er her en gang i måneden for å jobbe som frivillig. Det har hun vært siden i vår. Til vanlig er hun å finne på Høgskolen i Oslo hvor hun er førstelektor. Hun arbeider med hvilken betydning marginalisering har for tilgang til helsehjelp – og for selve helsehjelpen.

– Jeg er overbevist om at mange papirløse innvandrere ikke ville fått hjelp dersom dette tilbudet ikke hadde eksistert, sier hun.

Noen av dem som kommer til helsesenteret har prøvd å få helsehjelp andre steder, men blitt avvist.

– Helsepersonell er nok litt usikre på regelverket rundt å hjelpe papirløse.

Det har vært debattert. Men for å gjøre det helt klart: Ingen kan bli rettsforfulgt for å yte helsehjelp til folk som trenger det, sier hun.

Myhrvold trer den oransje T-skjorten, som kjennetegner de frivillige, over hodet. Hun er klar til å ta seg av pasientene som begynner å komme. Denne tirsdagen regner de med at 25–30 pasienter skal finne frem til den hemmelige adressen.

Selv om de fleste pasientene kommer fra Oslo-området, har ryktet om helsesenteret spredd seg til andre deler av landet.

– Vi har fått inn pasienter både fra Bergen og Stavanger. Selv om dette er det eneste tilbudet spesielt rettet mot papirløse innvandrere, finnes det fastleger og andre som også tar imot pasienter.

Gratis

Helsetjenestene er gratis for alle. I tillegg har Helsesenteret inngått avtale med Diakonhjemmet sykehus.

– De tar imot pasienter fra oss som trenger medisinsk eller kirurgisk behandling. Diakonhjemmet tar kostnaden ved å behandle pasientene. Sykehuset får ikke dekket dette når de tar imot papirløse, sier Eick.

Helsesenteret er i utgangspunktet et toårig prosjekt. Hva som skjer i 2012, vet ikke Eick, men behovet for tjenestene øker.

Ingen har oversikt over hvor mange papirløse migranter som finnes i Norge. Men SSB har gjort et regnestykke som gir et anslag på 18 000. Så langt har det ikke vært noe problem å hjelpe dem som oppsøker helsesenteret.

– Har dere ubegrenset kapasitet?

– Nei, det har vi ikke. Men så langt har vi klart oss med de frivillige som stiller opp med de åpningstidene vi har i dag, sier han.

Fakta om Helsesenteret for papirløse migranter:

• Oslo Røde Kors og Kirkens bymisjonen i Oslo har drevet Helsesenteret for papirløse migranter i ett år.
• Det er oppe hver tirsdag fra 16.00-20.00 og annenhver torsdag fra 11.00-15.00.
• Senteret tilbyr sykepleier, lege, optiker, jordmor, fysioterapeut, bioingeniør, farmasøyt, psykolog og gynekolog og kan også skaffe tolk.
• Ca. 100 personer, blant dem mange sykepleiere, jobber frivillig for senteret.
• Statistisk sentralbyrå anslår at det fins 18 000 papirløse innvandrere i Norge.