fbpx Antibiotikabruken doblet Hopp til hovedinnhold

Antibiotikabruken doblet

– Vi kunne halvert bruken av antibiotika ved sykehusene uten at det hadde gått utover folkehelsa.

Det sier Dag Berild, seksjonsoverlege og infeksjonsmedisiner ved Oslo Universitetssykehus (Aker).

En ny, upublisert doktorgradsstudie ved Oslo universitetssykehus (Aker), viser at sykehusenes bruk av såkalt bredspektret antibiotika har økt med over femti prosent de siste seks årene.

 

– Oppsiktsvekkende

For å unngå resistente bakterier og påvirkning av den normale bakteriefloraen, er det viktig å behandle infeksjoner med et så smalspektret antibiotikum som mulig.

– Tallmaterialet fra studien viser en sterk og oppsiktsvekkende økning, sier Dag Berild. Han har vært veileder for studien, og er bekymret over utviklingen.

– Det er ingen grunn til å gi en pasient et bredspektret antibiotikum dersom en god, gammel, smalspektret penicillintype virker, sier han.

– I ytterste konsekvens mister antibiotika effekten, og vi er tilbake der vi var før 1945. Dette er en reell trussel, sier han.

 

Slurv

Berild påpeker at vi i Norge lenge har hatt et relativt sett lavt forbruk av bredspektret antibiotika. Han mener nettopp det at vi har vært flinke, paradoksalt nok kan være grunnen til at det nå slurves med utskrivningene.

– Det er et stort forbedringspotensial når det gjelder bruk av antibiotika mot funn av bakterier i urin, uten at det er symptomer på en infeksjon. Dette gjelder særlig eldre pasienter, mener Berild.

Sykepleiere tar gjerne en bakterieprøve av urinen dersom eldre pasienter blir innlagt på grunn av en annen lidelse. Men omtrent alle eldre pasienter har bakterier i urinen, uten at det trenger å være tegn på en infeksjon.

- Bakteriene er en naturlig konsekvens av at slimhinnene blir tørrere, og krever ikke bruk av antibiotika. Det er et vanvittig overforbruk, og sykepleiere kan gjøre en stor innsats her, sier Berild.

Han mener også det er grunn til å skjerpe inn på antibiotikadosene som gis pasienten før et kirurgisk inngrep. I tillegg er ikke det gamle dogmet om alltid å fullføre en antibiotikakur når man har startet, gyldig lenger, ifølge Berild.

– Om pasienten er afebril og viser tegn til bedring etter få dager, skal man vurdere å avbryte kuren, sier Berild, og påpeker at dette spesielt gjelder i allmennpraksis.

Europeiske studier konkluderer med at så mye som femti prosent av all bruk av antibiotika ved sykehusene kan være unødvendig.

Berild skriver nå en bok sammen med en gruppe forskere om riktig bruk av antibiotika ved norske sykehus.

Boken er bestilt av Helsedirektoratet, og skal være ferdig i 2011.

 

Ni smittet med superbakterie

Det er overforbruk som har skapt den såkalte superbakterien som er resistent mot alle typer antibiotika.

Bakterien har fått navnet NDM-1, eller New Delhi metallo-lactamase-1, fordi man antar at India er opprinnelseslandet. Bakterien skremmer helsemyndigheter, forskere og behandlere verden over.

I Norge har det ved Arendal sykehus vært hele fem pasienter som har blitt smittet med denne bakterien på en og samme avdeling.

Ifølge Dag Berild er det til nå blitt registrert ni tilfeller av denne multiresistente bakterietypen i Norge.

– Ved Aker har vi nettopp behandlet en pasient som var innlagt ved et pakistansk sykehus. Hun hadde flere svært resistente bakterier. Vi brukte 130 000 kroner på antibiotika første måneden. Dersom vanlig antibiotika kunne brukes, ville kostnaden vært på rundt 20 000 kroner. Så dette er et folkehelseproblem allerede – og det er kostbart, sier han.

 

Folkehelsa: – Bekymret

Hege Salvesen Blix, seniorrådgiver i Folkehelsa, bekrefter at det brukes mer bredspektret antibiotika på norske sykehus enn tidligere.

– Det kan jo være at det er et større behov for det nå enn tidligere, men vi er bekymret for denne tendensen. Bruker vi for mye bredspektret antibiotika, øker det faren for resistente bakterier, og da har vi ingenting.

Ifølge Salvesen Blix er cirka 45 prosent av antibiotikaen som gis på sykehus penicillin, men kun 20 prosent er smalspektret penicillin.

Dette er målt i definerte døgndoser, Folkehelsa har ikke oversikt over antall kurer.

– I Norge er vi heldige, fordi penicillin fremdeles virker. I mange land virker det så å si ikke lenger, sier hun.

I ytterste konsekvens mister antibiotika effekten, sier Dag Berild, infeksjonsmedisiner.