- Praksis må være relevant

NHO og UNIO var arrangørene bak seminaret "I teori og praksis" på Høgskolen i Oslo i dag. Det er bred enighet om at praksis er en viktig del av utdanningen. Men det er likevel ingen tvil om at samspillet mellom utdanning og praksis, byr på en rekke utfordringer. Praksis er viktig for at studentene skal få praktisere teorien de lærer på skolen, det er viktig for at overgangen fra studier til arbeidslivet ikke skal bli for stor og for å etablere nyttige kontakter mellom studie- og arbeidsliv.

Gjensidig avhengige

Leder i UNIO, Anders Folkestad trekker frem store og raske endringer i arbeidslivet som et viktig argument for god og relevant praksis. NHO-leder Jon G: Bernander støtter ham i dette og understreker at utdanning og praksis er gjensidig avhengig av hverandre. Folkestad peker videre på en lei tendens til økt frafall i høyere utdanning og mener at gode praksisstudier kan bidra til å forebygge dette. Han etterlyser også klarere ansvarsfordeling mellom utdanningsinstitusjonene og praksisplassene.

Relevans

Også forskningsminister Tora Aasland mener det er viktig at utdanningene og høyskolene har kontakt med samfunnet og tror at god praksis bidrar til dette. Hun fremhever relevans som et nøkkelord i forholdet mellom utdanning og praksis. Hvis studentene skal ha utbytte av praksis må den være relevant og forutsigbar, ifølge Aasland.

Viktig kontaktpunkt

Rektor ved Høgskolen i Oslo, Sissel Østberg pekte på ny teknologi, endret befolkningssammensetning (særlig i Oslo og Akershus) og nye etiske utfordringer som viktige argumenter for praksis.

– Praksis er det viktigste kontaktpunktet høyskolen har med arbeidslivet, hevder Østberg.

Hun viser til at Høgskolen i Oslo jobber med å utvikle stadig mer fleksible utdanningstilbud, slik at folk skal kunne utdanne seg hele livet, i alle aldre og livssituasjoner. Østberg er også opptatt av å styrke forskning og forskerutdanning innenfor profesjonsområdene.

Praksis som katalysator

Trine Grønn fra Universitets- og høgskolerådet tar utgangpunkt i erfaringer fra helsefagene, når hun snakker om viktigheten av god og relevant praksis.

– For studentene ved helsefag er praksis viktig for i det hele tatt å bli kvalifisert til yrkesutøvelse, påpeker Grønn.

Hun trekker også frem praksis som relevant for å avklare eget yrkesvalg. Mange studenter faller fa underveis, men det er også viktig å oppdage at man har valgt feil, og her kan praksis være en katalysator. Praksis kan også bidra til å rekruttere studenter til arbeidslivet etter endt utdanning.

For få praksisplasser

Sykepleierstudenter er for eksempel avhengige av å bestå praksis for å fullføre utdanningen. Det er høyskolen som har ansvar for sluttresultatet av praksis, men de har ikke alltid full kontroll over veiledningen og oppfølgingen studentene får i praksis.

Det er dessuten vanskelig å få nok praksisplasser, understreker Grønn.

Hun mener løsningen for et godt samspill mellom utdanning og praksis ligger i å skape en vinn-vinn-situasjon:

– Alle parter må oppleve at de blir bedre til å løse sine primæroppgaver enn de ville vært uten samarbeidet om praksisstudier.

Hun påpeker at dette krever klare og entydige avtaler mellom utdanning og praksis når det gjelder viktige faktorer som rollefordeling, veiledning og tid.

– Vi må heller ikke glemme at praksis, i tillegg til å være enormt arbeidskrevende, koster penger.

Etterlyser midler

 Leder av Norsk studentorganisasjon, Anne Karine Nymoen forteller om tilbakemelding fra studentene om manglende oppfølging og veiledning i praksis. Studentene sliter også med at de ikke kjenner igjen det de har lært på skolen ute praksis.

Det er viktig at praksisstedene forstår at for studentene er praksis er en del av studiet. Studenter ikke er gratis arbeidskraft, presiserer Nymoen.

Hun understreket at oppfølging og veiledning er essensielt for at studentene skal ha utbytte av praksis, og etterlyste økonomiske midler øremerket praksis for å øke kvaliteten.