fbpx Brukerrepresentantene for psykisk helse blir ikke hørt Hopp til hovedinnhold

Brukerrepresentantene for psykisk helse blir ikke hørt

Brukerrepresentantene blir ikke hørt på møtene.

I omstillingsprosessene er det lett å glemme pasientene.

Det er store omstillinger i helsenorge. Akershus universitetssykehus øker pasientgrunnlaget med 160 000 mennesker, mens universitetssykehuset i Oslo får færre pasienter. Det skjer samtidig store endringer innen feltet psykisk helse. Også her skal det samhandles.

—Oppi alt dette må vi ikke glemme pasientens beste, minnte Trond Rangnes om i sitt innlegg på Norsk sykehus- og helsetjenesteforenings konferanse om psykisk helse.

Rangnes er direktør for psykisk helsevern ved Akershus universitetssykehus. Han understreker at man ikke kan organisere bare for de ansattes beste. I utformingen av organisasjonsmodellene må alltid pasientbehovet ligge til grunn.

—Hender det at dere glemmer pasientene?

—Nei, men jeg synes eierne gjør det. De tenker økonomi. Dermed blir det vårt ansvar som ledere å huske på pasientene. Og det er så lett å glemme det, derfor må vi hele tiden passe på, sier Rangnes.

 

Pasientbehovet overskygges

Øystein Kjos er leder for psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus. Også han bidrog på konferansen.

—Vi er for dårlige til å ta vare på brukerperspektivet, innrømmer Kjos i sitt innlegg.

Han er enig i at pasientenes behov er en oppgave for ledelsen., Men han sier til Sykepleien.no at lederne ikke ser potensialet i å lytte til brukerrepresentantene. De administrative områdene som økonomi og personalstyring overskygger pasientbehovet.

—Vi tar med brukerrepresentanter i organiseringen av tjenestetilbudet og prosjekter, men det vises ikke igjen i resultatet. De kommer ikke til orde, sier Kjos.

 

Tøff for å innvirke

Hvite Ørn er en interesse- og brukerorganisasjon for psykisk helse. Styreleder i organisasjonen, Jan-Magne Sørensen, konstaterer at dette er et vanlig problem. Sykehusledelsen er i flertall og tidspresset er høyt på møtene.

—Man skal være veldig tøff for å fremme sitt syn i en slik setting. Brukerne er redde for at de ikke skjønner sammenhengen, og at det de sier er dumt, mener Sørensen.

Det er komplekse saker som tas opp, og Sørensen mener man må være svært godt forberedt, og dreven i gamet dersom man skal kunne innvirke på resultatet:

—Når jeg har vært representant, har jeg bare tatt med meg forskriftene og sagt at nå vil jeg se resultater. Problemet er at det er vanskelig å finne brukerrepresentanter som er tøffe nok til å gjøre nettopp det.

 

Vanskelig å rekruttere

Sørensen mener problemet med å finne gode brukerrepresentanter er ekstra stort innen psykisk helse. De som er blitt friske, går tilbake til arbeidslivet, og er vanskelige å rekruttere.

—Mennesker som sliter med angst har ikke alltid så lett for å si noe. Slik blir det til at brukerrepresentantene bare har vært tilstede. For at sykehuset skal ha det offisielle i orden, er det nok at det har vært noen der, sier Sørensen.

Her mener han både sykehusene og brukerorganisasjonene må ta ansvar. Brukerorganisasjonene må bli flinkere til å rekruttere sterke stemmer, og sykehusledelsen må lytte til brukerne.

Mennesker som sliter med angst har ikke alltid så lett for å si noe.