fbpx Kjønnslepper til besvær Hopp til hovedinnhold

Kjønnslepper til besvær

Av og til møter jeg unge jenter som synes de har for store kjønnslepper.

De kan føle at de er unormale, litt skitne, og har ofte et svært negativt syn på sine kjønnsorganer. Som med utseende generelt i samfunnet er det mye fokus på idealene, og mange sammenlikner seg selv med dette.

Som jordmor har jeg sett flere tusen kvinner mellom bena. Det har mange ganger slått meg at det normale spekter av kjønnslepper er bredt. Det er ytterst sjelden at form eller størrelse har noen praktisk innvirkning på seksualiteten. De ytre kjønnsleppene kan være fyldige eller tynne. De kan stå ut som stolte kronblader rundt de indre kjønnsleppene, eller de kan dekke de indre leppene helt eller delvis. Det er ikke her de største ulikhetene er.

Det er derimot hos de indre. De kan være lange eller korte, tykke eller tynne, tykke i bakkant og tynnere fremover mot klitoris eller omvendt. Det er ofte sideulikhet, den ene kan gjerne være en til to centimeter lenger enn den andre, noe som ofte blir tydelig når man står oppreist. Da er det normalt at de indre kjønnsleppene henger nedenfor de ytre. De indre kjønnsleppene er ofte skrukkete, «løse i fisken» med litt «flagrete» utseende.

«Hvorfor kan de ikke være litt strammere, da,» sa en 17-åring til meg, «Slik som leppene i ansiktet?»

De kvinnelige kjønnsorganer har nemlig en funksjon utover den seksuelle funksjonen. De må også fungere som fødselsåpning.

Når barnehodet kroner majestetisk ut av skjedeinngangen, må kjønnsleppene være fleksible og løse nok til å utvide seg for å gjøre plass til barnets hode når det presser seg ut. Derfor har kjønnsleppene det utseende de har. Mange glemmer dette.

Hvis man ser pornofilm eller pornoblader, har kvinnene søte små kjønnslepper som ofte er sidelike. Mange unge jenter fremhever dette for å fortelle hvor annerledes de selv er. Det de ikke vet er at alle kvinner som ønsker å være med i pornofilm- og blader er på audition for å vise frem sine kjønnsorganer, bryster og kropp generelt.

Da jeg var ung, var det ingen som barberte kjønnshårene. Dermed var det heller ingen unge jenter som så de andre jentenes kjønnslepper i dusjen etter gymtimer eller trening. Alle hadde etter hvert en stor skog av hår som skjulte alt.

I dag begynner jenter å frisere kjønnet sitt så fort de små hårstråene begynner å vokse ut. Det er mange ulike frisyrer som kan friseres, og mange pynter kjønnet sitt med piercing her eller der eller både her og der.

Jeg ser en positiv bieffekt med dette nye fokuset på de ytre kjønnsorganene, for da blir jenter visuelt kjent med kjønnet sitt. De må bruke speil og berøre huden ved barbering og rensing av piercing. De får dermed muligheten til å bli bedre kjent med dette viktige organet.

Store studier viser en positiv sammenheng mellom å ha et godt forholt til sine kjønnsorganer og oppleve at man har et godt sexliv. Det overrasker ikke meg. Ulempene ved barbering er, slik jeg ser det, bortsett fra litt kviser og rifter etter

barberkniven, at jentenes ytre kjønnsorganer bokstavelig talt blir avkledd og dermed lettere å se for de andre. Da oppdager enkelte at ingen av de andre jentene har så hengete eller tykke kjønnslepper som dem. Og da kan dette være starten på en negativ spiral for dem. Jeg har møtt flere som siden 13-årsalderen har følt seg annerledes, og de har ikke turt å gå i badetøy om sommeren, fordi da kan andre se oppfylningen av deres store kjønnslepper innenfor trusa. De har ventet i det lengste med å vise seg naken for noen i seksuell sammenheng. Plastisk kirurgi er det de ønsker. Ingen annen løsning er god nok. Og hvis de får avslag på et kommunalt sykehus, så vil de betale for inngrepet selv.

Jeg tror at denne problemstillingen vil øke i fremtiden. Brystforstørring har unge jenter fått utført lenge, nå blir det kjønnsleppene som skal under kniven. Hva blir det neste ?

"Hvorfor kan de ikke være litt strammere, da," sa en 17-åring til meg.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.