Enige om pasient-flyt

Pasientrettighetsdirektivet skal åpne for å la pasienter få refusert utgiftene hvis de velger å få behandling i et annet land enn der de bor, av EU- og EØS-landene. Direktivet gjelder planlagte behandlinger.

Alle helsetjenester

Gjennom den europeiske helsetrygdeordningen har man rett til nødvendig helsehjelp som oppstår mens man er på reise. Det nye direktivet er ment å supplere den ordningen. Nå skal folk ha tilgang på alle typer helsetjenester over grensene i Europa.

Pasientrettighetsdirektivet dekker helsetjenestene etter at disse ble tatt ut av tjenestedirektivet. EU-domstolen har de siste årene behandlet en rekke krav om refusjon av utgifter til helsetjenester over landegrensene. Direktivet vil forenkle behandlingen av disse kravene og også skape tydelige retningslinjer for hvilke behandlinger som gir pasienten refusjon, hvordan man går frem for å få refusjonen eller hvis man vil klage på behandlingen.

Ikke større pupper gratis

Retten til refusjon gjelder helsetjenester som tilbys i hjemlandet. Man kan for eksempel ikke ta en plastisk operasjon i utlandet og søke refusjon for den, hvis ikke denne operasjonen kunne blitt tilbudt i Norge. Pasienten får refusjon som tilsvarer hva tjenesten ville kostet i hjemlandet.

Omdiskutert

Det er myndighetene i de enkelte land som har ansvaret for kvalitet og god informasjon om helsetilbudene. Dette har unionen imidlertid ikke noe system for å kontrollere, og det har vært noe av kritikken rundt direktivet. Det har også vært en del diskusjon om forslaget om å forhåndsgodkjenne behandlinger på sykehus.  Begrensninger er ikke i tråd med EUs ideal om mest mulig åpenhet, men har blitt godtatt hvis direktivet skaper et rush til enkelte behandlinger, av hensyn til sykehusets behov for å planlegge.

Men den hardeste kampen har stått om to punkter:

• Om man kan får refusjon hvis man vil ha behandling ved private helsetilbud uten refusjonsavtale i hjemlandet
• Om pensjonister bosatt i et annet land skal få refusjon fra det landet de bor i eller fra sitt hjemland

Da helseministrene møttes i desember, var det disse punktene som veltet forslaget. Siden Spania var et av de fem landene som stemte mot direktivet, trodde mange at det ville bli vanskelig å oppnå enighet om direktivet i 2010, nå som Spania har formannsskapet (første halvår). Men den nye helseråden i EU-kommisjonen, John Dalli, signaliserte tidlig på året at dette skulle prioriteres. Nå har altså landene blitt enige. På de to stridspunktene har direktivteksten blitt noe endret. I spørsmålet om de uteboende pensjonistene, krever den nye teksten noe mer av hjemlandet når det gjelder ansvaret for refusjonen. Dette gjorde direktivet mer spiselig for spanjolene, som har mange utenlandske pensjonister boende i landet.

Rådet må godkjenne

Enigheten er bare ett skritt videre i systemet for direktivet. Nå skal det ut på såkalt 2. lesning, og så skal Rådet godkjenne det. Hvis ikke må ytterligere justeringer til før direktivet kan settes ut i live.

Det er ikke forventet at direktivet vil utløse strømmer av pasienter på kryss og tvers av Europa. Man anslår at 90 prosent ønsker og kan få den helsehjelpen de trenger i hjemlandet. Direktivet vil få størst betydning for folk som bor i grenseområder og pensjonister bosatt i utlandet.

Les også: EU-ministre ikke enige om helsedirektiv