Uendret sykefravær siden 2001

Sykefraværet vokste på slutten av 1990-tallet og inn i år 2000. Dette var noe av bakteppet for IA-avtalen som ble inngått i 2001, hvor en av målsettingene var å få sykefraværet ned med 20 prosent.

Flere egenmeldinger

Nivået på sykefraværet i 2009 (7,6 prosent) var om lag det samme som i 2001 (7,5 prosent), men det har vært en del variasjoner i årene imellom.

Det legemeldte sykefraværet i 2009 var 6,4 prosent, mens det egenmeldte var 1,2 prosent. I forhold til året før tilsvarer dette en økning på henholdsvis 6,4 og 12,7 prosent - altså vokste det egenmeldte sykefraværet dobbelt så mye som det legemeldte.

Økningen henger sammen med at IA-avtalen åpner for at ansatte kan egenmelde seg i inntil åtte sammenhengende dager, mot tidligere tre dager. Da svineinfluensaen slo inn høsten 2009, fikk dette veldig markerte utslag i statistikken.

Høyest blant kvinner

Det er store forkjeller i det egenmeldte og legemeldte sykefraværet mellom menn og kvinner. I 2009 var det totale sykefraværet for menn 6,1 prosent, mens andelen sykmeldte kvinner var 9,4 prosent. Sett i forhold til 2001 har det kun vært små endringer i sykefraværet for både menn og kvinner.

Helse mest utsatt

Blant de større næringene var sykefraværet klart høyest i helse- og sosialtjenester, med 9,6 prosent i 2009.

- Sykefraværet i denne kvinnedominerte næringen ligger langt over gjennomsnittet for alle større næringer. Det at kvinner velger seg disse yrkene i større grad enn menn, bidrar altså til at sykefraværet blant kvinner er høyere enn hos menn. Det som tilsynelatende virker som kjønnsforskjeller i sykefravær, kan delvis være knyttet til det næringsspesifikke, altså til kjønnsforskjeller i yrkesvalg og ikke i sykelighet i seg selv, ifølge Chrisoffer Berge i SSB