fbpx Strid om samhandlingsreformen Hopp til hovedinnhold

Strid om samhandlingsreformen

Samhandlingsreformen skal opp til behandling i Stortinget 27. april.

Regjeringen og opposisjonen er ikke enige om den meget omdiskuterte samhandlingsreformen.

Helse- og omsorgskomiteen avga i går ettermiddag sin innstilling til samhandlingsreformen. Det er lagt opp til at Stortingsmeldingen om samhandlingsreformen skal opp til behandling i Stortinget tirsdag 27. april. Det rødgrønne flertallet vil sikre stortingsflertall for reformen.

- Norge har en av verdens beste helsetjenester. Likevel er ikke dagens kurs perfekt. Vi har nå avgitt innstillingen der vi gir tilslutning til samhandlingsreformen. Den handler først og fremst om morgendagens helsepolitikk; om økt satsing på helsetjenestene i kommunene og forebyggende innsats. Vi må sørge for at det skal lønne seg for kommuner og sykehus å samarbeide, mener stortingsrepresentantene Are Helseth (Ap), Kjersti Toppe (Sp), Geir-Ketil Hansen (SV) og Tore Hagebakken (Ap).

 

Gir ikke alle svar

- Innstillingen fra helsekomiteen og stortingsmeldingen gir ikke alle svarene nå. I løpet av dette året vil imidlertid det meste være klart med hensyn til de økonomiske, juridiske og organisatoriske ordningene reformen krever. Statsbudsjettet, ny helse- og sosiallovgivning, nasjonal helse- og omsorgsplan vil i tur og orden komme til behandling i Stortinget og være med å konkretisere reformen, sier saksordfører Are Helseth (Ap).

 

Ikke enstemmig

Selv om Regjeringen hadde invitert opposisjonen til bredt samarbeid om reformen var det umulig å komme fram til en enstemmig innstilling.

- Uenigheten gjelder særlig finansieringen, ifølge saksordføreren.

- Regjeringspartiene ønsker å styrke basisfinansieringen i spesialisthelsetjenesten og redusere den innsatsstyrte finansieringsandelen. Dette ikke minst av hensyn til tilbudet til kronikerne og de med sammensatte lidelser. Opposisjonen, med unntak av KrF, ønsker å gå i helt motsatt retning. Dette handler om ideologisk grunnleggende uenighet.

- Dette er en melding ikke et budsjett, er Helseths svar på opposisjonens 42 krav for å gi sin støtte.

Opposisjonen mener at helsereformen er tom for innhold og at regjeringen har ført innbyggerne bak lyset.

- Reformen er med dette nærmest avlyst. Regjeringen sitter igjen med noen gode intensjoner, men alt innhold er tatt ut av forslaget. Det er noe halvveis over det hele, mener lederen av helse- og omsorgskomiteen, Bent Høie (H). Han mener det også er svært uklart hvordan de rødgrønne skal få til økt samhandling mellom kommunene og staten.

 

Fire hovedmål

Hovedbudskapet i innstillingen fra helse- og omsorgskomiteen oppsummeres på følgende måte:

1) Mer og bedre samhandling mellom aktørene i helsetjenesten ved at krav og forventninger blir tydelige, samarbeidsavtaler forankret i lov og forskrift og opprettelse av koordinator for pasienter med særskilte koordineringsbehov.

2) Det mest høyverdige som kan gjøres på helseområdet er å forebygge sykdom. Her har alle samfunnssektorer ansvar. Utdannings- og velferdspolitikken er avgjørende, helsetjenesten må få et tydeligere ansvar både når det gjelder primærforebygging og individrettet forebygging.

3) Utvikle en ny og mer omfattende helsetjeneste i kommunene basert på overførte midler for utskrivingsklare pasienter fra sykehusene og midler tilsvarende lavere kostnadsvekst i spesialisthelsetjenesten. Det arbeides videre med å kvalitetssikre modeller for ytterligere økonomiske insentiver. Det skal være samsvar mellom kommunenes nye oppgaver og finansiering.

 4) En sterk spesialisthelsetjenesten skal videreføres, men ha en lavere veksttakt enn tidligere. Samtidig som kommunehelsetjenesten rustes opp, gir dette rom for å øke spesialiseringsgraden for sykehusene inn mot moderne og avansert behandling.

 

Trer i kraft 2012

Finansieringen av den ambisiøse reformen er tatt ut av innstillingen og blir behandlet av et eget statssekretærutvalg. Et forslag skal foreligge i løpet av året.

- Det står imidlertid fast at det skal innføres økonomiske insentiv for kommunene, og at de nødvendige beslutninger om ansvar for oppgaver og økonomi skal tas i god tid slik at en gradvis gjennomføring fra 2012 blir mulig, lover saksordfører Are Helseth.

Selv om reformen skal innføres fra 2012, ser saksordføreren for seg å bruke ti år på selve gjennomføringen.

Uenigheten gjelder særlig finansieringen

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.