Kritikk av finansiering
Kommunene kommer ikke til å bygge opp egne tilbud, bare betale, mener kritikerne.
Det viktigste økonomiske virkemidlet i den foreslåtte samhandlingsreformen er at kommunene skal overta 20 prosent av budsjettet til spesialisthelsetjenesten, mot å overta noen av spesialisthelsetjenestens oppgaver.
Det er også foreslått å la medfinansiering gjelde kun enkelte pasientgrupper, eller for eksempel bare de over 80 år. Regjeringen har lagt mest vekt på 20 prosent-modellen, og det er den som har vakt mest debatt.
Samtidig som kommunene skal medfinansiere, er forslaget at sykehusene skal få mindre DRG-finansiering, og økt ramme - fra dagens 40/60-forhold, til 30 prosent DRGfinansiering og 70 prosent rammefinansiering. Dette er for å hindre at sykehusene tar inn pasienter unødig, for å cashe inn DRG-poeng.
Kommunenes interesseorganisasjon, KS, går imot et generelt medfinansieringsansvar. En rapport KS har bestilt fra analysebyrået Agenda, er sterkt kritisk:
Det er tvilsomt om endringene vil bidra til oppbygging av kommunale tilbud som alternativ til spesialisthelsetjenester, eller at kommunene ønsker å overta ansvaret for tilbud spesialisthelsetjenesten har i dag. Endringene vil heller ikke føre til økt innsats på forebygging, konkluderer rapporten.
Andelen kommunal medfinansiering må være høyere innenfor prioriterte områder enn de foreslåtte 20 prosentene i stortingsmeldingen. Agenda mener det finansieringsmodellen må vurderes nøyere, gjerne gjennom konkrete pilotprosjekter.
Agenda-rapporten konkluderer med at den danske modellen, som
ligner mye på den som regjeringen foreslår i Stortingsmelding 47,
ikke har hatt ønsket effekt. Danmark gikk i 2007 inn for en modell
hvor deler av finansieringen ble overført fra sykehusene til
kommunene. Allerede nå må de justere kursen. Danmark er delt inn i fem regioner, som har ansvaret for
sykehusene, samt primærlegene. Etter 2007 har kommunene overtatt
mange av oppgavene det tidligere fylket (amtet) hadde ansvar for -
blant annet forebygging, rehabilitering og på rusområdet. Kommunene betaler opptil 20 prosent av kostnadene i
spesialisthelsetjenesten. Den kommunale betalingen er delt mellom
et aktivitetsavhengig og et innbyggerbasert bidrag - det første er
variabelt, mens det andre er et grunnbidrag.
Poul Erik Hansen i den danske Sundhedsstyrelsen, pekte under et
seminar i helseøkonomi i Oslo i desember, på problemstillinger
rundt den danske finansieringsmodellen. Tre år etter innføringen,
viser det seg at små kommuner heller betaler enn å handle, fordi de
økonomiske incitamentene ikke er store nok. I Danmark har de nå
satt ned et utvalg som skal revurdere de økonomiske incitamentene,
og de skal også ha en grundig gjennomgang av utskrivningsforløpet
for eldre medisinske pasienter, og sammenligne kommunene og
regionenes innsats. På bakgrunn av de danske erfaringene, feller Agenda en hard dom
over forslagene om finansieringsmodell i Stortingsmeldingen: «Endringene slik de nå er foreslått, vil etter vår oppfatning
ikke bidra til at kommunene bygger opp alternative tilbud som
erstatning for eksisterende tilbud innenfor
spesialisthelsetjenesten», konkluderer rapporten. Agenda mener at finansieringsordningen heller ikke vil stimulere
kommunene økonomisk til økt innsats på forebygging, en av
kjernetankene i reformen. Jan Erik Askildsen ved Rokkansenteret har vært med på å lage en
utredningsrapport om finansiering av kommunale helsetjenester, og
mener at det største problemet er at mange kommuner er for små til
å ta risiko ved kostnadskrevende behandling, og at det er et
spørsmål om gevinsten er stor nok til å få til samarbeid mellom
kommunene. Også en rapport utarbeidet av Terje P. Hagen ved institutt for
helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo, er kritisk
til den foreslåtte fordelingsmodellen. Rapporten konkluderer med at en generell økning av det kommunale
helsetilbudet ikke vil dempe etterspørselen etter
spesialisthelsetjenester i vesentlig grad. - Slik jeg ser det, er det fire hindre for samhandling i dag: Vi
har tjenester på to forvaltningsnivåer, kommunestruktur og geografi
er et hinder, primærhelsetjenesten er fragmentert og privatisert,
og vi har profesjons- og kulturkontraster kombinert med
kompetansemangel. Jeg kan ikke se at Stortingsmelding 47 fjerner
noen av disse hindrene, sa lege og professor ved Universitetet i
Tromsø, Olav Helge Førde på helsekonferansen «Helse i utvikling» i
slutten av januar. Terje P. Hagen var klar på samme konferanse: - I stedet for å sette i gang en stor reform, bør vi ta oss tid
til å lage pilotprosjekter og eksperimentere først. Eldrebølgen
kommer ikke til å skylle over oss i 2012.
Negative erfaringer i Danmark
Utover kommunal medfinansiering, har regionene mulighet til å
innkreve en pleietakst for utskrivningsklare pasienter som venter
på tilbud i kommunen. Pleietaksten skal betales fra den dagen
pasienten regnes som ferdigbehandlet.
Virker ikke i små kommuner
For høy risiko
0 Kommentarer