fbpx Kritikk av finansiering Hopp til hovedinnhold

Kritikk av finansiering

Kommunene kommer ikke til å bygge opp egne tilbud, bare betale, mener kritikerne.

Det viktigste økonomiske virkemidlet i den foreslåtte samhandlingsreformen er at kommunene skal overta 20 prosent av budsjettet til spesialisthelsetjenesten, mot å overta noen av spesialisthelsetjenestens oppgaver.

Det er også foreslått å la medfinansiering gjelde kun enkelte pasientgrupper, eller for eksempel bare de over 80 år. Regjeringen har lagt mest vekt på 20 prosent-modellen, og det er den som har vakt mest debatt.

Samtidig som kommunene skal medfinansiere, er forslaget at sykehusene skal få mindre DRG-finansiering, og økt ramme - fra dagens 40/60-forhold, til 30 prosent DRGfinansiering og 70 prosent rammefinansiering. Dette er for å hindre at sykehusene tar inn pasienter unødig, for å cashe inn DRG-poeng.

Kommunenes interesseorganisasjon, KS, går imot et generelt medfinansieringsansvar. En rapport KS har bestilt fra analysebyrået Agenda, er sterkt kritisk:

Det er tvilsomt om endringene vil bidra til oppbygging av kommunale tilbud som alternativ til spesialisthelsetjenester, eller at kommunene ønsker å overta ansvaret for tilbud spesialisthelsetjenesten har i dag. Endringene vil heller ikke føre til økt innsats på forebygging, konkluderer rapporten.

Andelen kommunal medfinansiering må være høyere innenfor prioriterte områder enn de foreslåtte 20 prosentene i stortingsmeldingen. Agenda mener det finansieringsmodellen må vurderes nøyere, gjerne gjennom konkrete pilotprosjekter.


Negative erfaringer i Danmark

Agenda-rapporten konkluderer med at den danske modellen, som ligner mye på den som regjeringen foreslår i Stortingsmelding 47, ikke har hatt ønsket effekt. Danmark gikk i 2007 inn for en modell hvor deler av finansieringen ble overført fra sykehusene til kommunene. Allerede nå må de justere kursen.

Danmark er delt inn i fem regioner, som har ansvaret for sykehusene, samt primærlegene. Etter 2007 har kommunene overtatt mange av oppgavene det tidligere fylket (amtet) hadde ansvar for - blant annet forebygging, rehabilitering og på rusområdet.

Kommunene betaler opptil 20 prosent av kostnadene i spesialisthelsetjenesten. Den kommunale betalingen er delt mellom et aktivitetsavhengig og et innbyggerbasert bidrag - det første er variabelt, mens det andre er et grunnbidrag.
Utover kommunal medfinansiering, har regionene mulighet til å innkreve en pleietakst for utskrivningsklare pasienter som venter på tilbud i kommunen. Pleietaksten skal betales fra den dagen pasienten regnes som ferdigbehandlet.


Virker ikke i små kommuner

Poul Erik Hansen i den danske Sundhedsstyrelsen, pekte under et seminar i helseøkonomi i Oslo i desember, på problemstillinger rundt den danske finansieringsmodellen. Tre år etter innføringen, viser det seg at små kommuner heller betaler enn å handle, fordi de økonomiske incitamentene ikke er store nok. I Danmark har de nå satt ned et utvalg som skal revurdere de økonomiske incitamentene, og de skal også ha en grundig gjennomgang av utskrivningsforløpet for eldre medisinske pasienter, og sammenligne kommunene og regionenes innsats.

På bakgrunn av de danske erfaringene, feller Agenda en hard dom over forslagene om finansieringsmodell i Stortingsmeldingen:

«Endringene slik de nå er foreslått, vil etter vår oppfatning ikke bidra til at kommunene bygger opp alternative tilbud som erstatning for eksisterende tilbud innenfor spesialisthelsetjenesten», konkluderer rapporten.

Agenda mener at finansieringsordningen heller ikke vil stimulere kommunene økonomisk til økt innsats på forebygging, en av kjernetankene i reformen.


For høy risiko

Jan Erik Askildsen ved Rokkansenteret har vært med på å lage en utredningsrapport om finansiering av kommunale helsetjenester, og mener at det største problemet er at mange kommuner er for små til å ta risiko ved kostnadskrevende behandling, og at det er et spørsmål om gevinsten er stor nok til å få til samarbeid mellom kommunene.

Også en rapport utarbeidet av Terje P. Hagen ved institutt for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo, er kritisk til den foreslåtte fordelingsmodellen.

Rapporten konkluderer med at en generell økning av det kommunale helsetilbudet ikke vil dempe etterspørselen etter spesialisthelsetjenester i vesentlig grad.

- Slik jeg ser det, er det fire hindre for samhandling i dag: Vi har tjenester på to forvaltningsnivåer, kommunestruktur og geografi er et hinder, primærhelsetjenesten er fragmentert og privatisert, og vi har profesjons- og kulturkontraster kombinert med kompetansemangel. Jeg kan ikke se at Stortingsmelding 47 fjerner noen av disse hindrene, sa lege og professor ved Universitetet i Tromsø, Olav Helge Førde på helsekonferansen «Helse i utvikling» i slutten av januar.

Terje P. Hagen var klar på samme konferanse:

- I stedet for å sette i gang en stor reform, bør vi ta oss tid til å lage pilotprosjekter og eksperimentere først. Eldrebølgen kommer ikke til å skylle over oss i 2012.

I stedet for å sette i gang en stor reform, bør vi ta oss tid til å lage pilotprosjekter og eksperimentere først. Eldrebølgen kommer ikke til å skylle over oss i 2012. Terje P. Hagen

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse