fbpx - Ammeutspill var myntet på Norge Hopp til hovedinnhold

- Ammeutspill var myntet på Norge

HELSEFREMMENDE: Sven Magnus Carlsen mener kvinner skal amme av lyst, ikke plikt.

Forsker Sven Magnus Carlsen mener amming ikke har påvisbar helseeffekt og blir sitert verden rundt.

- Det han sier er meget tvilsomt, sier norsk ammeekspert.

Nasjonalt kompetansesenter for amming har aldri fått så mange reaksjoner som etter at forsker Sven Magnus Carlsen uttalte at amming ikke har påvisbar helseeffekt. Fagfolk i fattige land frykter at ammearbeidet og kampen for å hindre spedbarnsdød kan bli satt tilbake.

- Folk er forundret, sier Anne Bærug, leder for Nasjonalt kompetansesenter for amming.

- De som leser Carlsens egne forskningsartikler, vil se at han selv ikke har forsket på helseeffekter av amming. Like fullt hevder han at amming ikke har noen helsegevinst.

 

Viktig kunnskap

Carlsen mener at langsiktige helseeffekter av amming ikke kan tilskrives morsmelken, men trolig skyldes hormonelle forhold i fosterlivet. Disse forholdene påvirker både barnets helse og mors evne til å amme. Han har forsket på kvinner med polycystisk ovariesyndrom, som har høye verdier av mannlige kjønnshormoner.

- At et høyt nivå av mannlige kjønnshormoner er assosiert med en kortere ammeperiode, er i samsvar med det som står i medisinske lærebøker. Dette er viktig kunnskap, sier Bærug.

- Men studien sier ikke noe om helseeffekten av morsmelk. Det Carlsen gjør, er å spekulere og fremsette hypoteser. Dette er selvfølgelig helt i orden i en diskusjon i en vitenskapelig artikkel. Det tvilsomme er at han går ut i mediene med spekulasjonene.

Selv sier Carlsen saken er snudd på hodet i mange medier. Han beklager at saken har fått oppmerksomhet i u-land.

- Mitt utspill var først og fremst myntet på Norge, presiserer han overfor Sykepleien.

- For mindre utviklede land er det ingen tvil om at amming er viktig, både av hensyn til økonomi, hygiene og fordi det fungerer som prevensjonsmiddel.

 

Amme av lyst

- Jeg sier ikke at kvinner skal slutte å amme, fortsetter han.

- Men jeg synes de skal gjøre det av lyst, ikke av plikt. Får man ikke til å amme, er det ingen grunn til å ha dårlig samvittighet fordi barnet ikke får i seg morsmelk.

Carlsen viser blant annet til en studie fra Hviterussland, som han mener understøtter det han sier. Det er ikke forskeren bak studien, Michael S. Kramer, enig i. Han mener Carlsen forvrenger resultatene hans.

I studien sammenlignes to grupper barn, som begge ble ammet. Den ene gruppen ble ammet vesentlig mer og lenger enn den andre. Carlsens poeng er at det var tilfeldig hvem som ble ammet lite og hvem som ble ammet mye. Dette er ikke tilfelle i tidligere studier som stort sett er observasjonsstudier.

- I slike studier kan man bare påvise statistiske sammenhenger, noe som ofte er noe helt annet enn biologiske årsakssammenhenger, påpeker han.

 

Vil nyansere

Mens Carlsen peker på at studien ikke viser noen forskjell i helseeffekt på lang sikt, sier Kramer at barna som ble ammet lengst, hadde mindre mage-tarm-infeksjoner og atopisk eksem første leveår. Dessuten hadde de betydelig høyere IQ da de var seks og et halvt år.

- Jeg snakker om effekt på lang sikt, understreker Carlsen.

- Jeg har ikke uttalt meg om helseeffektene det første leveåret. De er der. På lang sikt, det vil si etter seks og et halvt år, har Kramer undersøkt veldig mange forskjellige mål for helse. Han fremhever de tre som er positive for amming og unnlater å nevne de fem som er negative og alle de hvor det ikke er noen forskjell. Hvorfor gjør han det? På meg virker det som om ammetilhengere systematisk plukker ut det som er positivt i forbindelse med amming og lar være å nevne det som ikke er det. Jeg ønsker å nyansere, sier han.

Carlsen viser også til at det riktignok var færre infeksjoner i mage og tarm blant dem som ble ammet lengst. Men det gjaldt bare de mindre alvorlige.

- Blant de som krevde sykehusinnleggelse var det ingen reduksjon, sier han.

Når det gjelder IQ, synes han det er bemerkelsesverdig at Kramer sier den var høyere blant de som ble ammet lengst.

- IQ måles på ulike måter. På noen former for IQ kom de barna som var ammet lengst best ut. Men for total IQ var det ingen tydelig forskjell mellom de to gruppene.

 

- Alle ble ammet

Anne Bærug innvender at Kramer ikke så på ”ingen amming” mot ”amming”.

- Alle barna ble ammet, og den gruppen som ble ammet kortest, ble fullammet i tre måneder.

Hun påpeker at Kramer trekker helt andre konklusjoner enn det Carlsen gjør.

- Også systematisk oppsummert forskning fra blant andre Verdens helseorganisasjon konkluderer med at det er solid dokumentasjon for morsmelkens helseeffekter, sier hun.

- Men har ikke Carlsen noen poenger?

- Jo. Han har gjort en viktig studie som forklarer hvorfor enkelte kvinner kan ha problemer med å amme. Det er vi opptatt av. Vår erfaring er at en del kvinner som sliter med å amme, likevel ønsker å prøve. Vår oppgave er å sørge for at helsevesenet har godt kvalifiserte veiledere.

- Carlsen får mye støtte fra kvinner som opplever ammepress?

- Ingen bør utsettes for ammepress. Men alle som ønsker å amme bør få god veiledning. Vi erfarer at kvinner som får god veiledning og likevel ikke klarer å amme, lever bra med at de har prøvd.

Bærug forteller at det stadig publiseres forskning som understøtter at amming har positive helseeffekter.

- Men vi lar bevisst være å gå til mediene med det. Norske kvinner er så motiverte for å amme at vi heller bruker våre ressurser på å veilede helsepersonell slik at de som trenger det kan få god hjelp.

Les også: - Avlyser ikke ammingen

 

 

Jeg sier ikke at kvinner skal slutte å amme.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.