fbpx Dårlig økonomistyring i helseforetakene Hopp til hovedinnhold

Dårlig økonomistyring i helseforetakene

Ekspedisjonssjef Therese Johnsen i Riksrevisjonen. (Foto: Riksrevisjonen).
- Det er uakseptabelt at de regionale helseforetakene over mange år ikke tilpasser seg de økonomiske rammene som Stortinget vedtar, mener ekspedisjonssjef Therese Johnsen i Riksrevisjonen.

I 2002 skulle staten få kontroll med sykehusenes stadig økende pengebruk ved hjelp av den nye sykehusreformen. Det målet er ikke oppnådd ifølge Riksrevisjonens undersøkelse av økonomistyringen i helseforetakene.

Samlet har de regionale helseforetakene hvert eneste år i perioden 2002-2008 overskredet de økonomiske rammene med 10 milliarder kroner.

De fire regionale helseforetakene eier til sammen 30 helseforetak. Kun ni av disse underliggende helseforetakene tilfredsstilte det økonomiske styringskravet i 2008.

 

Unngå tilleggsbevilgninger

Det samlede regnskapsmessige underskuddet i samme periode var på 25 milliarder kroner som delvis er blitt dekket med tilleggsbevilgninger i løpet av året.

Forventninger om slike tilleggsbevilgninger fører til at budsjettprosessen ikke tas tilstrekkelig alvorlig og at nødvendige omstillingstiltak ikke prioriteres i de kliniske enhetene, skriver Riksrevisjonen.

- Utstrakt bruk av tilleggsbevilgninger bør unngås for ikke å redusere autoriteten til helseforetakets ledelse, sier Johnsen.

Helse Sør-Øst og Helse Nord hadde bedre styring i 2008 enn i 2007, mens Helse Vest hadde et årsresultat i 2008 som var lenger unna eiers styringskrav enn resultatet var året før, fremgår det av rapporten.

Helse Midt-Norge er det eneste regionale helseforetaket som tilfredsstilte eiers styringskrav i 2008.

 

Feilkoding

Feilføring av medisinske koder som utløser innsatspenger til sykehusene, utgjør nesten en milliard kroner alene, og det har ikke skjedd noen forbedring siden revisjonen i 2003.

En av fire pasienter er feilkodet ifølge Riksrevisjonen. Tre av sykehusene brukte feil kode i over 40 prosent av tilfellene. Molde Sykehus, Akershus Universitetssykehus og Ullevål sykehus er de som tjente mest på feilkoding i fjor.

 

Ledere slutter

Riksrevisjonen mener toppledelsen i helseforetakene skiftes ut for ofte, og at det går ut over økonomistyringen.

Over halvparten av helseforetakene skiftet direktør i perioden 2006-2008. I tillegg fikk 15 av 19 helseforetak ny økonomidirektør i samme toårsperiode.

- Hvis ledelsen i sykehusene ikke har et langsiktig perspektiv over flere år blir det vanskelig å lykkes med omstillinger og å oppnå kostnadskontroll, sier Therese Johnsen.

 

For mange mål

Riksrevisjonen påpeker videre at eier i styringsdokumentet stiller altfor mange og detaljerte krav som alle har prioritet.

Sjef for Helse Midt-Norge, Gunnar Bovim, er enig:

- Det som kan være slitsomt, er manglende evne fra styre og eier til å være enige om hva som er viktig. Det gis for mange styringssignaler til at det er mulig å oppnå alle. Til sist blir det opp til hvert enkelt sykehus selv å gjøre jobben med å prioritere, sier han til Dagens Næringsliv.

 

Forventninger om tilleggsbevilgninger fører til at budsjettprosessen ikke tas alvorlig.