Må alle vite alt?

Flere får nå tilgang til pasientopplysninger i elektroniske journaler. Håpet er bedre behandling og sparte liv. Prisen kan bli mer snoking i pasientjournaler.
Les også hva helseforetakene, Datatilsynet og Ulrika Eriksson mener.
I juni i år ble det vedtatt endringer i helseregisterloven og
helsepersonelloven. Den gjør elektroniske pasientjournaler
tilgjengelige internt i helseforetakene, og mellom foretakene i
samme region og fastlegene. Fra lovforslaget ble lagt fram av
helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen i fjor høst, har det
falt harde beskyldninger fra både tilhengere og motstandere av
lovendringen.
Ny § 13: Tilgang til helseopplysninger på tvers av
virksomheter kan bare gis etter uttrykkelig samtykke fra den
registrerte. (...)Den registrerte har rett til innsyn i logg om
hvem som har hatt tilgang til helseopplysninger om ham eller
henne. Helsepersonelloven: Arkitekten bak lovforslaget - Helsedepartementet - begrunner
lovendringen med at tilgang til helseopplysninger på tvers av
virksomheter, og etablering av journaler som er felles for flere
helsevirksomheter er «nødvendig for å gi forsvarlig
helsehjelp». - Helsesektoren utvikler stadig nye undersøkelses- og
behandlingsmetoder og pasienten behandles ofte av flere
helsepersonell og ulike spesialiteter, knyttet til forskjellige
virksomheter. Felles er at alle trenger tilgang til pasientdata,
påpeker helseminister Bjarne Håkon Hanssen. Om og hvor mange liv som går tapt fordi helseopplysninger om
hver av oss ikke er mer tilgjengelige, er det ingen som vet med
sikkerhet. Men Arbeiderpartiets helsepolitiske talsmann, Dag Ole
Teigen, er ikke i tvil: - Det dør kanskje 2 000 pasienter hvert år på grunn av
feilbehandling i Norge. Det er mange årsaker til det, men én av
grunnene er vanntette skott som hindrer tilgang på viktig
pasientinformasjon til rett tid og på rett sted. Det har heller
ikke manglet på tenkte situasjoner hvor liv kan gå tapt. Følgende
ble presentert i en kommentarartikkel i Aftenposten: «Du kommer ut for en trafikkulykke, og kjøres med blålys til
nærmeste sykehus med store kutt og bruddskader. Lårbenet er brukket
tvert av. Beinsplintene stikker ut fra en stor flenge i huden. Du
er bevisstløs, men ikke livstruende skadet. Legene setter i gang
med å lappe deg sammen. Legene gir deg penicillin for å forebygge
infeksjoner etter åpne sår fulle av grus. Da går du i sjokk og dør.
Legene visste ikke at du ikke tålte penicillin.» Alle er enige i at slike situasjoner må unngås. Det er heller
ingen prinsipielle innvendinger mot bruk av elektroniske løsninger
i helsevesenet. Men løsningen er ikke å åpne for selvbetjening av
pasientopplysninger, mener motstanderne. Da saken ble behandlet i Odelstinget i juni var saksordfører
Olav Gunnar Ballo (SV) en av motstanderne. Han frykter at når flere
får tilgang til helseopplysninger, vil det føre til mer snoking i
pasientjournaler. Journaler kan inneholde svært sensitive
opplysninger. Ballo kjøper ikke argumentet om at elektroniske
pasientjournaler skulle gi bedre vern mot innsyn fra uvedkommende
enn papirjournaler som ligger rundt omkring. - En elektronisk journal kan naturligvis også skrives ut på
papir, og min erfaring gjennom 26 års arbeid i helsevesenet som
lege, er at det skrives ut langt mer papir fra en elektronisk
journal enn det kopieres fra en papirjournal. I tillegg kommer at
når den elektroniske journalen er tilgjengelig på ulike steder, kan
den jo også skrives ut på ulike steder. Så problemet med at papir
flyter, forsterkes på mange måter med en elektronisk
pasientjournal, mener Ballo. Medlemmene i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget er i og for
seg enige om behovet for bedre kommunikasjon av pasientopplysninger
på tvers av virksomheter i helsetjenesten. Komiteen er også samlet
om at personvernet må bli ivaretatt. Uenigheten gjelder hvilke
opplysninger som skal gjøres tilgjengelige for hvem. Dette kommer
ikke tydelig nok fram i den nye loven, ifølge motstanderne. De
mener dagens helsevesen er langt unna de teknologiske løsningene
som bør være på plass før det åpnes for allmenn tilgang på
pasientopplysninger. Personvernkommisjonen som la fram rapporten «Integritet og
individ - Personvern i det digitale samfunnet» i vinter, anbefaler
full stans i utbyggingen av elektroniske registre. Leder i
kommisjonen Kjellbjørg Lunde begrunner dette med at det er et
økende problem at nysgjerrige helsearbeidere snoker i journalene
til pasienter de ikke har noe med. Hun vil først ha på plass bedre
retningslinjer for å hindre at uvedkommende leser
pasientjournalene. Bransjeorganisasjonen IKT Norge er dønn uenig. - Det dør mange mennesker i Norge hvert år på grunn av for
dårlig informasjon om pasientens helse. Mye av dette er knyttet til
dårlig tilgang til helseregistre. Vi kan ikke forby tilgang til
livsviktig informasjon fordi den potensielt kan misbrukes, sier
direktør Fredrik Syversen i IKT Norge. Helsepersonell har taushetsplikt om pasientens helse, sykdom,
behandling og andre personlige opplysninger. Informasjon om selve
pasientforholdet vil som hovedregel også være taushetsbelagt.
Taushetsplikten for helsepersonell er regulert i
helsepersonelloven: §21: Helsepersonell skal hindre at andre får adgang
eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller
sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i
egenskap av å være helsepersonell. §21a: Det er forbudt å lese, søke etter eller på
annen måte tilegne seg, bruke eller besitte opplysninger som nevnt
i §21 uten at det er begrunnet i helsehjelp til pasienten,
administrasjon av slik hjelp eller har særskilt hjemmel i lov eller
forskrift.» Dersom taushetsplikten er blitt satt til side har du
som hovedregel rett til å få vite hvem som har fått opplysninger,
og hvilke opplysninger som er gitt.
Motstanderne fryktet at loven ville åpne opp for fri flyt av
pasientopplysninger. Tilhengere fryktet at et nei til lovforslaget
skulle sette pasienters liv på spill. Hindringer for å utveksle
pasientopplysninger på tvers av helseforetakene, ville føre til
feilbehandling og redusert livskvalitet for mange pasienter. Begge
parter brukte pasientsikkerhet som argument for sitt standpunkt.
Pasientsikkerhet 1
Fakta: Helseregisterloven:
Ny § 6a: Virksomhetsovergripende,
behandlingsrettede helseregistre kan bare inneholde nærmere
bestemte helseopplysninger i et begrenset omfang som er nødvendige
og relevante for samarbeid mellom virksomheter om forsvarlig
helsehjelp.
Ny § 45: Med mindre pasienten motsetter seg det,
skal helsepersonell som skal yte eller yter helsehjelp til pasient
etter denne lov, gis nødvendige og relevante helseopplysninger i
den grad dette er nødvendig for å kunne gi helsehjelp til pasienten
på enforsvarlig måte.
Pasientsikkerhet 2
Taushetsplikten
0 Kommentarer