fbpx Må alle vite alt? Hopp til hovedinnhold

Må alle vite alt?

(illustrasjon:Birgitte Kolbeinsen)

Flere får nå tilgang til pasientopplysninger i elektroniske journaler. Håpet er bedre behandling og sparte liv. Prisen kan bli mer snoking i pasientjournaler.

Les også hva helseforetakeneDatatilsynet og Ulrika Eriksson mener.

I juni i år ble det vedtatt endringer i helseregisterloven og helsepersonelloven. Den gjør elektroniske pasientjournaler tilgjengelige internt i helseforetakene, og mellom foretakene i samme region og fastlegene. Fra lovforslaget ble lagt fram av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen i fjor høst, har det falt harde beskyldninger fra både tilhengere og motstandere av lovendringen.
Motstanderne fryktet at loven ville åpne opp for fri flyt av pasientopplysninger. Tilhengere fryktet at et nei til lovforslaget skulle sette pasienters liv på spill. Hindringer for å utveksle pasientopplysninger på tvers av helseforetakene, ville føre til feilbehandling og redusert livskvalitet for mange pasienter. Begge parter brukte pasientsikkerhet som argument for sitt standpunkt.
Pasientsikkerhet 1

 Fakta:
Helseregisterloven:
Ny § 6a: Virksomhetsovergripende, behandlingsrettede helseregistre kan bare inneholde nærmere bestemte helseopplysninger i et begrenset omfang som er nødvendige og relevante for samarbeid mellom virksomheter om forsvarlig helsehjelp.

Ny § 13: Tilgang til helseopplysninger på tvers av virksomheter kan bare gis etter uttrykkelig samtykke fra den registrerte. (...)Den registrerte har rett til innsyn i logg om hvem som har hatt tilgang til helseopplysninger om ham eller henne.

Helsepersonelloven:
Ny § 45: Med mindre pasienten motsetter seg det, skal helsepersonell som skal yte eller yter helsehjelp til pasient etter denne lov, gis nødvendige og relevante helseopplysninger i den grad dette er nødvendig for å kunne gi helsehjelp til pasienten på enforsvarlig måte.

Arkitekten bak lovforslaget - Helsedepartementet - begrunner lovendringen med at tilgang til helseopplysninger på tvers av virksomheter, og etablering av journaler som er felles for flere helsevirksomheter er «nødvendig for å gi forsvarlig helsehjelp».

- Helsesektoren utvikler stadig nye undersøkelses- og behandlingsmetoder og pasienten behandles ofte av flere helsepersonell og ulike spesialiteter, knyttet til forskjellige virksomheter. Felles er at alle trenger tilgang til pasientdata, påpeker helseminister Bjarne Håkon Hanssen.

Om og hvor mange liv som går tapt fordi helseopplysninger om hver av oss ikke er mer tilgjengelige, er det ingen som vet med sikkerhet. Men Arbeiderpartiets helsepolitiske talsmann, Dag Ole Teigen, er ikke i tvil:

- Det dør kanskje 2 000 pasienter hvert år på grunn av feilbehandling i Norge. Det er mange årsaker til det, men én av grunnene er vanntette skott som hindrer tilgang på viktig pasientinformasjon til rett tid og på rett sted. Det har heller ikke manglet på tenkte situasjoner hvor liv kan gå tapt. Følgende ble presentert i en kommentarartikkel i Aftenposten:

«Du kommer ut for en trafikkulykke, og kjøres med blålys til nærmeste sykehus med store kutt og bruddskader. Lårbenet er brukket tvert av. Beinsplintene stikker ut fra en stor flenge i huden. Du er bevisstløs, men ikke livstruende skadet. Legene setter i gang med å lappe deg sammen. Legene gir deg penicillin for å forebygge infeksjoner etter åpne sår fulle av grus. Da går du i sjokk og dør. Legene visste ikke at du ikke tålte penicillin.»

Alle er enige i at slike situasjoner må unngås. Det er heller ingen prinsipielle innvendinger mot bruk av elektroniske løsninger i helsevesenet. Men løsningen er ikke å åpne for selvbetjening av pasientopplysninger, mener motstanderne.


Pasientsikkerhet 2

Da saken ble behandlet i Odelstinget i juni var saksordfører Olav Gunnar Ballo (SV) en av motstanderne. Han frykter at når flere får tilgang til helseopplysninger, vil det føre til mer snoking i pasientjournaler. Journaler kan inneholde svært sensitive opplysninger. Ballo kjøper ikke argumentet om at elektroniske pasientjournaler skulle gi bedre vern mot innsyn fra uvedkommende enn papirjournaler som ligger rundt omkring.

- En elektronisk journal kan naturligvis også skrives ut på papir, og min erfaring gjennom 26 års arbeid i helsevesenet som lege, er at det skrives ut langt mer papir fra en elektronisk journal enn det kopieres fra en papirjournal. I tillegg kommer at når den elektroniske journalen er tilgjengelig på ulike steder, kan den jo også skrives ut på ulike steder. Så problemet med at papir flyter, forsterkes på mange måter med en elektronisk pasientjournal, mener Ballo.

Medlemmene i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget er i og for seg enige om behovet for bedre kommunikasjon av pasientopplysninger på tvers av virksomheter i helsetjenesten. Komiteen er også samlet om at personvernet må bli ivaretatt. Uenigheten gjelder hvilke opplysninger som skal gjøres tilgjengelige for hvem. Dette kommer ikke tydelig nok fram i den nye loven, ifølge motstanderne. De mener dagens helsevesen er langt unna de teknologiske løsningene som bør være på plass før det åpnes for allmenn tilgang på pasientopplysninger.

Personvernkommisjonen som la fram rapporten «Integritet og individ - Personvern i det digitale samfunnet» i vinter, anbefaler full stans i utbyggingen av elektroniske registre. Leder i kommisjonen Kjellbjørg Lunde begrunner dette med at det er et økende problem at nysgjerrige helsearbeidere snoker i journalene til pasienter de ikke har noe med. Hun vil først ha på plass bedre retningslinjer for å hindre at uvedkommende leser pasientjournalene.

Bransjeorganisasjonen IKT Norge er dønn uenig.

- Det dør mange mennesker i Norge hvert år på grunn av for dårlig informasjon om pasientens helse. Mye av dette er knyttet til dårlig tilgang til helseregistre. Vi kan ikke forby tilgang til livsviktig informasjon fordi den potensielt kan misbrukes, sier direktør Fredrik Syversen i IKT Norge.

  Taushetsplikten

Helsepersonell har taushetsplikt om pasientens helse, sykdom, behandling og andre personlige opplysninger. Informasjon om selve pasientforholdet vil som hovedregel også være taushetsbelagt. Taushetsplikten for helsepersonell er regulert i helsepersonelloven:

§21: Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell.

§21a: Det er forbudt å lese, søke etter eller på annen måte tilegne seg, bruke eller besitte opplysninger som nevnt i §21 uten at det er begrunnet i helsehjelp til pasienten, administrasjon av slik hjelp eller har særskilt hjemmel i lov eller forskrift.» Dersom taushetsplikten er blitt satt til side har du som hovedregel rett til å få vite hvem som har fått opplysninger, og hvilke opplysninger som er gitt.


Det dør kanskje 2000 pasienter hvert år på grunn av feilbehandling. (Dag Ole Teigen (AP))

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.