Bemanning Ikke etter planen

Stikkord

Antall ufaglærte i sykehjem er høyere enn planlagt, mens antall sykepleiere er konstant lavere enn planlagt. I helgene er det verst. Det viser ny undersøkelse.

Turnusplaner er et viktig verktøy for å sikre at det er nok og riktig personell på jobb. Men går alt etter planen?

Oppdraget Norsk Sykepleierforbund (NSF) ga analysebyrået Econ var å finne ut hvilke yrkesgrupper som skulle være på vakt, og hvilke yrkesgrupper som faktisk var på jobb.

Kartleggingen avslører at det er store forskjeller mellom planlagt og faktisk bemanning. Spesielt i sykehjem.

Viktig for kvaliteten

- Hvorfor gjennomførte NSF denne undersøkelsen?

- Vi ønsket å dokumentere personellsammensetningen ved et utvalg av sykehjem og hjemmesykepleie. Bemanningssammensetningen er helt avgjørende for hva slags kvalitet det er mulig å ha på de kommunale pleie- og omsorgstjenestene, sier forbundsleder Lisbeth Normann.

NSF ønsket å avdekke om den faktiske bemanningen er slik planene tilsier.

- Mange medlemmer og tillitsvalgte har uttrykt bekymring for at det er store avvik mellom den planlagte og den faktiske bemanningen, sier Normann.

Undersøkelsen er å regne som en stikkprøve. Det er derfor vanskelig å trekke de store konklusjonene.

NSF valgte ut Bergen, Bærum, Stavanger og Trondheim for å finne ut hvordan det stod til. Kartleggingen skjedde på to hverdager, én helg og to påskedager i 2009.

- Hvorfor valgte dere disse stedene?

- Vi valgte i utgangspunktet ut de fire største byene. Oslo kommune valgte å ikke delta. Årsaken var at de ikke hadde kapasitet til å finne faktiske tall på bemanning. Derfor valgte vi Bærum som er en av Norges mest folkerike kommuner, sier Normann.

Tydeligst i sykehjem

Econ fant blant annet at sykehjemmene konstant har færre sykepleiere og hjelpepleiere på jobb enn det som er planlagt. Når det gjelder ufaglærte viser det seg at det faktisk er flere av dem på jobb enn hva som er planlagt.

For hjemmesykepleien er tendensene de samme, men svakere. Det er kommunene sitt ansvar å besørge tjenestetilbudet til alle som har behov for pleie- og omsorgstjenester. I 2007 utgjorde utgiftene til disse tjenestene vel 30 prosent av kommunenes brutto driftsutgifter.

Sykepleiere vs. hjelpepleiere

Den faktiske og totale bemanningen i sykehjem (se figurer) er høyest på hverdagene og lavest i helgene. Det er også på hverdagene andelen sykepleiere er
høyest.

Hjelpepleiere utgjør alltid en større del av personalet enn sykepleierne. På hverdagene og i påsken er det dobbelt så mange hjelpepleiere på jobb, mens det i helgene er tre ganger så mange hjelpepleiere enn sykepleiere på jobb.

Sykepleiere vs. hjelpepleiere forts.

På hverdagene er det omtrent like mange ufaglærte som sykepleiere på
jobb. I påsken er det nesten dobbelt så mange ufaglærte i forhold til sykepleiere. I helgene blir det enda verre. Da er det er det vel tre ganger så mange ufaglærte som sykepleiere på jobb.

Funn på sykehjem:

  • Sykepleiere utgjør 24 prosent av den totale bemanningen på hverdager, og 15 prosent i helgen.
  • Andel hjelpepleiere er høyest i påsken. Da utgjør de 47 prosent av bemanningen.
  • Andelen ufaglærte er høyest i helgen, da de utgjør 48 prosent av den totale bemanningen, og lavest på hverdagene da de utgjør 29 prosent av den totale bemanningen

Lik tendens

Econs rapport viser samme tendens i alle de fire kommunene; andelen sykepleiere er størst på hverdagene, mindre i helgen og minst i påsken.

På hverdagene er det 23 prosent færre sykepleiere og hjelpepleiere på jobb i sykehjem enn det som er planlagt, og 50 prosent flere ufaglærte i forhold til planlagt bemanning.

I helgen er avviket for sykepleiere og hjelpepleiere på henholdsvis 11 og 17 prosent i forhold til planene. For ufaglærte er det imidlertid et positivt avvik på 29 prosent. I påsken er det negative avviket for sykepleiere på hele 40 prosent, og det positive avviket for ufaglærte er på 49 prosent (se figur over).

Små forskjeller

Ifølge rapporten har Bergen en noe lavere andel sykepleiere enn de andre kommunene i sykehjemmene som er kartlagt.

Når det gjelder bruk av ufaglærte, har Stavanger og Trondheim den laveste andelen
ufaglærte, mens Bergen og Bærum har den høyeste andelen. For øvrig er det for alle kommunene slik at andelen ufaglærte er høyest i helgene og lavest på hverdagene.

Funn i hjemmesykepleien

I hjemmesykepleien er det også slik at den totale bemanningen er høyest på hverdagene. (Se figurer under). Helg og påske scorer ganske likt når det gjelder total bemanning.

  • Sykepleierne utgjør 33 prosent av den totale bemanningen på hverdagene og 24 prosent i helgen. Andel sykepleiere er høyest på hverdagene og lavest i helgen.
  • Hjelpepleiere utgjør en ganske stabil andel av den totale bemanningen. Fra 42 prosent i helgen, til 47 prosent på hverdagene.
  • På hverdagene utgjør ufaglærte 21 prosent av den totale bemanningen mens de i helgen utgjør 34 prosent.
  • På hverdagene er det 14 prosent færre sykepleiere og hjelpepleiere på jobb enn planlagt, og 42 prosent flere ufaglærte i forhold til planlagt bemanning.
  • I helgen er det et positivt avvik for sykepleiere på 1 prosent.
  • I påsken er det negative avviket for sykepleiere og hjelpepleiere på henholdsvis 6 og 10 prosent. Det positive avviket for ufaglærte er på kun 1 prosent.

 

Econ-rapporten viser at det er flere sykepleiere og færre ufaglærte i hjemmesykepleien. På sykehjem er sykepleiere den gruppen som utgjør den minste andelen av total bemanning i helgene.

I hjemmesykepleien er de ufaglærte som utgjør den minste andelen av total bemanning. Både når det gjelder hverdag og påske. Men også her er det sykepleierne som utgjør minst andel av total bemanning i helgene.

- Et lederansvar

Lisbeth Normann er bekymret over avvikene som kommer frem i kartleggingen.

- Dette selv om flere av informantene har oppgitt at de planlegger ut fra hva som er realistisk og ikke hva som er behovet. Sykepleiere erstattes ofte av ufaglærte.
Vi ser også at arbeidet i pleie- og omsorgstjenesten i stor grad drives av vikarer, spesielt i helgene. Det er bedre sykepleierbemanning i hjemmesykepleien enn i sykehjem, noe som viser at det er mer attraktivt å jobbe der det er et større fagmiljø. Det er bekymringsfullt at det er dårligst kompetanse til de sykeste gamle, sier hun.

- Er dere overrasket over funnene?

- Vi har fått styrket våre antakelser om at det er en stor andel uten helsefaglig utdanning som jobber i sektoren og at det er færre sykepleiere på vakt enn det legges opp til i planleggingen.

- Hvem har ansvaret for at planlagt bemanning og faktisk bemanning stemmer overens?

- Det er lederne som har ansvaret. Men det er helt nødvendig at de har økonomiske rammer og forståelse hos politikerne. Slik at det er mulig å drive på en forsvarlig måte, og som sikrer pasientene den helsehjelpen de har krav på, sier hun.

Alvorlig situasjon

NSF mener funnene i undersøkelsen er en god pekepinn på en alvorlig situasjon.

- Vi har jo også gjort stikkprøver tidligere som viser det samme. Vi vil bruke disse dataene aktivt med målsettingen om å bedre kvaliteten i pleie- og omsorgstjenesten, sier Normann.

- Hva skjer videre?

- Vi vil sette dette på dagsorden i valgkampen og i det videre arbeidet mot politikere. Vi kan ikke akseptere at en stor andel av de ansatte i pleie- og omsorgssektoren er ufaglærte. De har sikkert lyst til å jobbe med gamle. De har likevel ikke kompetanse om hva som er disse pasientenes særskilte behov, om eldres helse, alderdomssvekkelse, demens og lindrende behandling. De har ikke kunnskap til å observere, reagere og iverksette riktig behandling og tiltak. I samhandlingsreformen er det et mål at færre skal legges inn i sykehus. For at det skal skje må kompetansen og antallet sykepleiere i pleie- og omsorgssektoren
bedres betydelig, sier Normann.

 Fakta om undersøkelsen !

I Bergen, Stavanger, Trondheim, Bergen og Bærum ble 12 sykehjem og 14
soner i hjemmesykepleien undersøkt på to hverdager, én helg og to påskedager i 2009.
Econ har gjort kartleggingen på oppdrag fra NSF. Analysen har fire hovedtemaer:

• Den faktiske bemanningen.
• Avviket mellom planlagt og faktisk bemanning, både for den totale bemanningen og utdanningsgruppene enkeltvis
• Forskjeller mellom de ulike vaktene i en turnus:
morgenvakt, kveldsvakt, nattevakt.
• Forskjeller mellom de fire kommunene i datasettet. Undersøkelsen er ikke representativ verken for landet som helhet eller for de kommunene som er med.
Kartleggingen er en “stikkprøveundersøkelse

 

Turnusen det største problemet

Bedre grunnbemanning, nasjonale bemanningsstandarder, penger som følger pasienten og behovsvedtak. Ønskelisten kommer fra sykepleierne Trude Bø og Anna Rybicka ved Solvik Bo- og behandlingssenter i Bærum.

Trude Bø er avdelingssykepleier på avdeling 2 ved Solvik bo- og behandlingssenter i Bærum. Hun er ikke overrasket over funnene i Econ-rapporten, men er mer interessert i hva NSF og politikere skal gjøre for å få gjort noe med problemene.

- Hos oss klarer vi å følge planlagt bemanning. Det vil si - med huller i helgene, sier Bø.

Ifølge avdelingssykepleieren er det i dag umulig å planlegge en turnus uten huller i helgene. Huller er normalen.

- Grunnbemanningen er lav. I tillegg er det slik at vi bare jobber hver fjerde helg. Da er det ikke mulig til å få turnusen til å gå opp ved å bruke personalet om er ansatt i hele stillinger. Valget blir da å ansette folk i små brøker for å dekke opp. Det er bra for turnusen og pasientene, men dårlig arbeidsgiverpolitikk, sier Bø.

Hun er spent på hvilke løfter politikerne kommer med før valget, og håper NSF blir tydeligere i sine krav.

Løsninger

Både NSF tillitsvalgt, Anne Rybicka og avdelingssykepleier Trude Bø ønsker en løsning på bemanningsproblemene. De tror alle sliter med mye av det samme, nemlig å få turnusen til å gå opp.

- NSF bør presse på for å få nasjonale standarder. Både når det gjelder hvor mange sykepleiere som skal være på vakt til enhver tid, og hvor mange sykepleiere det skal være per pasient. Etterlysningen kommer fra begge sykepleierne.

- NSF må få innført minimumsstandarder på nasjonalt nivå, sier Rybicka.

I tillegg foreslår Bø at det gjøres vedtak på sykehjemspasientene, på samme måte som det blir gjort i hjemmetjenesten.

- På sykehjem kan vi ha mange slags pasienter med ulike behov. Noen krever mange ressurser, andre er mer selvgående. Uansett hvilke pasienter vi har boende, gjenspeiles ikke det i form av ressurser. Dersom det ble gjort vedtak på at fru Hansen skal ha en times tur hver dag, da måtte vi gjort det og fått
 essurser til det. Hvis ikke, kan vi skrive avvik. Det kan vi ikke i dag, sier hun.

Det økonomiske aspektet er også viktig.

- Sykehusene ønsker at vi skal ta inn pasienter tidligere. Det er greit for oss, men pengene må følge pasientene, sier hun.

Andre får det til

- Hvorfor er dette med turnus så vanskelig å få til når det gjelder sykepleiere?

- Det lurer vi også på. Politiet får det til. Det gjør de også i industrien. Kanskje NSF må se på hvordan andre løser det og gjøre det samme for oss, sier Bø.

- Det kan bety at sykepleiere må jobbe oftere enn hver tredje helg. Vil du tolerere det?

- Å miste goder er aldri lett. Det er nok en fare for at vi mister sykepleiere dersom vi innfører 100 prosent stillinger og mer jobbing i helgene, sier hun.

For mye pengesnakk

Begge sykepleierne mener fokuset på økonomi er blitt mer fremtredende, også i faglige diskusjoner.

- Å gi bedre tilbud til pasienter er blitt et økonomisk og politisk spørsmål. Her har NSF en jobb å gjøre. De må sette krav. Samtidig må fokuset på eldreomsorgen bli mer nyansert. Vi som jobber her, mener vi gjør en god jobb. På Solvik har vi i tillegg et godt arbeidsmiljø. Når det kun fokuseres på de negative sidene, er det ikke rart
folk ikke vil jobbe i eldreomsorgen. Vi må gi et riktig inntrykk. Vi skal ikke rosemale, men heller ikke svartmale, sier Bø.

Faglig forsvarlig?

Også på Solvik er bemanningen lavere i helgene enn på hverdager.

- Klarer dere å drive forsvarlig?

- Ja, det vil jeg si. Men i grunnbemanningen er det ikke tatt høyde for permisjoner, ferier, kurs og sykdom. Det er en utfordring. Da må vi ofte leie inn vikarer. I helgene er vi noe lavere bemannet, men da kutter vi også en del oppgaver, sier Bø.

- Hvilke da?

- Pasientene dusjes ikke, det gjøres ikke administrative oppgaver, oppfølgingsoppgaver som å følge til frisør og tannlege kuttes også, sier Rybicka.

Meldingen til både politikere og NSF fra de to sykepleierne fra Bærum er at de ønsker nasjonale standarder og at pengene følger pasientene.

- Da vil oppgaver og ressurser henge sammen. Det gjør de ikke nå, mener de.

Lisbeth Normanns ønskeliste til politikerne: • Flere sykepleiere • Økt lønn • Tilbud om heltidsstillinger • Veiledning, faglig utvikling og forskning • Lønnede etter- og videreutdanningstilbud for sykepleiere • Innovative kommuner når det gjelder utstyr og teknologi • Mer behandling utføres i kommunen