Forskning skal gi resultater

I 2009 ble det bevilget 19,7 milliarder kroner til forskning. I stortingsmeldingen "Klima for forskning", konstaterer regjeringen at kravene om at forskningen skal utnyttes til samfunnets beste, øker.

- Det må være en god sammenheng mellom de ressursene som tilføres forskningen og de resultatene som kommer ut av den, heter det i stortingsmeldingen.

Åpen forskning

For å sikre tillit til forskningen som gjøres mener regjeringen at den må være åpen. Det vil si at norsk forskning som finansieres av det offentlige må være tilgjengelig for alle. Et viktig tiltak for å få det til, er opprettingen av Norsk vitenskapsindeks (NVI). Det er et felles nasjonalt forsk­ningsinformasjonssystem.

Regjeringens forsk­ningsmål

Høgskoler og Sykehus som skal starte opp forskningsprosjekter, bør sørge for at de kan forankres i regjeringens ni forskningsmål...I hvertfall hvis man vil ha offentlig pengestøtte. Her er regjeringens forskningsmål:

• Å løse globale utfordringer med særlig vekt på miljø-, klima-, hav-, matsikkerhet- og energiforskning
• God helse, utjevne sosiale helseforskjeller og utvikle helsetjenester av høy kvalitet
• Forskningsbasert velferdspolitikk og profesjonsutøvelse i velferdssektorenes yrker
• Et kunnskapsbasert næringsliv i hele landet
• Næringsrelevant forskning innen områdene mat, marin, maritim, reiseliv, energi, miljø, bioteknologi, IKT og nye materialer/nanoteknologi
• Høy kvalitet i forskningen
• Et velfungerende forskningssystem
• Høy grad av internasjonalisering av forskningen.
• effektiv utnyttelse av forskningsressursene og -resultatene

Satser fortsatt på helse

Helseforskning er det fagområdet som har vokst raskest i Norge etter 2003.

Regjeringen vil gjerne ha mårettet forskning som direkte fører til resultater samfunnet kan bruke. Men hva med kvaliteten?

Regjeringen mener at innføringen av resultatbaserte finansieringssystemer både i universitets- og høgskolesektoren, instituttsektoren og i helseforetakene i seg selv fremme kvalitet.

- Hva mener du om det?

- Jeg mener ikke det, og jeg er usikker på om Regjeringen mener det. Forholdet mellom resultatfinansiering og forskningskvalitet er eventuelt indirekte. Publiseringsindikatoren påvirker institusjonene til å prioritere å gi de ansatte gode forskningsvilkår. De følgende fem punktene oppsummerer mine observasjoner av de viktigste virkningene så langt av innføringen av publiseringsindikatoren i norsk forskning, sier forsker og leder for arbeidsgruppen Norsk Vitenskapsindeks, Gunnar Sivertsen ved NIFU STEP:

• Det er generelt blitt mer fokus på og prioritering av de ansattes forskningsvilkår
• Forskning oppfattes i større grad som et felles, ikke bare et individuelt ansvar
• Nye publikasjoner får intern oppmerksomhet og anerkjennelse ved institusjonen, ikke bare ute blant fagfeller
• Vitenskapelige standarder og publiseringsmønstre kan nå i større grad enn før diskuteres på tvers av fag- og avdelingsgrenser
• Ledelse av forskningen kan forbedres gjennom bedre oversikter over forskningsaktivitetene

Hele finansieringssystemet for universiteter og høgskoler, er under evaluering. Resultatet av evalueringen er ventet i begynnelsen av januar 2010.

Forskning er løsningen

I stortingsmeldingen, Klima for forskning, er meldingen fra regjeringen klar. Forskningen som gjøres i Norge skal løse de fleste utfordringer:

- Gjennom publisering, kommersialisering og annen samfunnskontakt skal forskningsresultater bidra til verdiskaping, løse konkrete samfunnsutfordringer, utvikle nye produkter og videreutvikle forskningen og den forskningsbaserte undervisningen, står det å lese.

Etterprøve forskning

- For at folk skal ha tillit til forskning og forskere, mener regjeringen det er viktig at alle har tilgang til forskning som er publisert. Det er også et viktig poeng for å kunne etterprøve forskning som er gjort. (Det siste har jeg en mer nyansert mening om, se Bok & Bibliotek nr. 2,2009. Du behøver ikke la meg uttale meg om dette.

Enkle mål eller indikatorer på at et lands forskningsresultater utnyttes effektivt finnes ikke, mener regjeringen.

Ofte er siteringer benyttet som en indikator på vitenskapelig innflytelse. Gjennomsnittlig antall siteringer av et lands publikasjoner blir sett på som et indirekte uttrykk for oppmerksomheten - eller utnyttelsen - disse får i det internasjonale vitenskapelige samfunn. Norge har gått fra en posisjon under verdensgjennomsnittet på begynnelsen av 1980-tallet til en 9. plass i verden og godt over verdensgjennomsnittet i 2007.

To veier til fri tilgang

Det finnes hovedsakelig to veier til åpen tilgang til vitenskapelige artikler:

• Det ene er tilgangsåpne tidsskrifter ( open access-tidsskrifter).
• Den andre veien til åpen tilgang er at forskerne legger ut publiserte artikler i åpne, elektroniske arkiver, såkalte vitenarkiver.

Stadig flere mener at en modell som innebærer at det offentlige må kjøpe tilbake forskning som de selv har finansiert, er problematisk og hindrer optimal spredning av forskningsresultater.

Flertall for felles database

En arbeidsgruppe har laget en rapport kalt Norsk Vitenskapsindeks. Den ble sendt på høring, og 64 svar kom inn. De fleste er positive til forslagene arbeidsgruppen kom med.

Jobben med å lage databasen er allerede i gang.

- Forslagene vi kom med i vår rapport, blir nå tatt videre av Kunnskapsdepartementet i samarbeid med Norges forskningsråd og Helse- og omsorgsdepartementet, sier forsker og leder for arbeidsgruppen Norsk Vitenskapsindeks, Gunnar Sivertsen ved NIFU STEP.

Alle skal kunne se hva andre driver på med, og kan selv bli kikket i kortene. Det vil bli tydelig for allmennheten hvem som publiserer mest, og hvem som havner bakpå. Ledere skal kunne sammenligne seg med andre forskningsinstitusjoner. Spørsmålet om hvem som publiserer i de mest prestisjefulle tidskriftene og får flest publiseringspoeng, vil være tilgjengelig for alle.

- I tillegg får man informasjon om hvor forskningen er publisert, hvem som er forfattere og hvor de jobber, sier Sivertsen ved NIFU STEP.

Som kjent er vitenskaplig publisering knyttet opp mot finansiering. Publisering i prestisjetunge kanaler gir mer uttelling enn annen publisering. Men publiseringspoengene beregnes på institusjonsnivå, ikke på individnivå. 

Argumenter for felles database

1. Resultatfinansiering:.

Delvis resultatbasert forskningsfinansiering er eller blir innført i alle tre sektorer på grunnlag av data for vitenskapelig publisering. Dette krever fullstendige publiseringsdata av god kvalitet. Det er avklart at vitenskapelig publisering kan defineres og avgrenses på samme måte i alle tre sektorer.

2. Sampublisering.

 En vesentlig del av de vitenskapelige publikasjonene er felles for sektorene fordi forskere ved ulike institusjoner samarbeider om å publisere dem (medforfatterskap). Dessuten har en del forskere bistillinger eller mobilitet på tvers av sektorgrensene.

3. Forskningssamarbeid.

Det foreligger et ønske om å kunne måle forskningssamarbeid mellom sektorene i form av samforfatterskap. Dette kan bare gjøres i en felles database.

4. Datakvalitet.

Erfaringene med forskningsdokumentasjon i universitets- og høgskolesektoren, hvor man hittil har hatt to parallelle systemer for registrering av vitenskapelige publikasjoner ( Frida og Forskdok), indikerer at datakvaliteten kan bli bedre dersom felles publikasjoner dokumenteres i samme database.

5. Unngå parallelle løsninger.

Helse- og omsorgsdepartementet (på vegne av de regionale helseforetakene) og Norges forskningsråd (på vegne av instituttsektoren) går inn for et felles system med universitets- og høgskolesektoren (i stedet for å utvikle egne systemer) på bakgrunn av punktene ovenfor.

6. Gjennomsiktighet og synliggjøring.

En felles database vil ha potensialet til å synliggjøre - og danne statistikkgrunnlag for - den vitenskapelige publiseringen fra all forskning i Norge. Samtidig vil den bidra til at vitenskapelige publikasjoner registreres og dokumenteres på en enhetlig måte på tvers av institusjons- og sektorgrenser, noe som er viktig for å sikre høy kvalitet på statistikkgrunnlaget som knyttes til offentlig finansiering.

Likt og ulikt

- Definisjonen og avgrensningen av vitenskapelig publisering som skal gi uttelling i de tre sektorene skal være den samme på tvers av sektorene. Hvis vi skiller mellom tre trinn i prosedyrene for beregning av budsjettmidler ut fra observert publiseringsaktivitet, blir det tydeligere hvordan en felles database kan kombineres med ulike finansieringssystemer, sier Sivertsen. (se skissen under)

Stimulerer

- Helseforetakene utarbeider strategier for sin forskningsaktivitet. Tror du lederne og styrene i helseforetakene tar grep for å styre den kliniske forskningsaktivitet mot målene i forskningsmeldingen?

- Ja det tror jeg. Det jobbes mye med dette rundt forbi, sier Sivertsen.

I rapporten skisseres flere eksempler på hvordan tabellen over vil virke:

En forskjell som nå finnes på trinn 2, er at man i de regionale helseforetakene får ekstra høy uttelling (10 poeng) for publisering i seks svært prestisjetunge og generelle medisinske og naturvitenskapelige tidsskrifter. Man har dermed tre nivåer for publiseringskanaler i helsesektoren, mens man i U&H-sektoren har to.

Et annet eksempel er at det bare i finansieringen av de regionale helseforetakenes forskningsaktivitet gis ekstra uttelling for artikler som har utenlandske medforfattere.

Et tredje eksempel: Arbeidsgruppen som i 2006 vurderte U&H-modellen for Forskningsrådet med tanke på anvendelse av den samme i instituttsektoren, mente at artikler i bøker (med vekt 0,7 i U&H) kanskje burde vektes lavere i forhold til tidsskriftsartikler (med vekt 1,0). Slike forskjeller er mulig å gjennomføre på trinn 2 selv om man har felles data på trinn 1.

- Det er likevel en grense for hvor stor forskjellene kan være, siden det er mye samarbeid mellom forskere på tvers av sektorgrensene. Incentivene kan ikke være motstridende. Det er blant annet derfor U&H-sektoren og helsesektoren har samme inndeling av vitenskapelige tidsskrifter på to nivåer og en felles prosess for å avgjøre inndelingen i det enkelte tilfelle. Forskjellen er utelukkende at seks av tidsskriftene på nivå 2 er tatt ut til et ekstra "nivå 2A" i helsesektoren, forklarer Sivertsen.