Feil leiring har kostet 20 mill.

Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) har behandlet 150 klager på skader under leiring siden 1988, de fleste de siste ti årene. I 70 prosent av sakene fikk klageren medhold.

Siden totaltallene på pasienter som har blitt behandling for leiringsskader ikke er tilgjengelige, er det vanskelig å si om problemet er økende, forklarer avdelingsdirektør Mads Morten Nøjd i NPE.

Hvor går det galt?

Ifølge Nøjd virker det som om sykehusene har rutiner for leiring.

- Sakene er forskjellige. Årsaken til at det har gått galt ser også ut til å variere. For eksempel hender det at operasjonen har vart lengre enn forventet, og at det da ikke er fulgt godt nok opp, sier han.

- NPE vurderer kun om det har vært en svikt i behandlingen og gjør vedtak ut ifra det. NPE-tallene antyder at leiring er et problemområde sykehusene bør se nærmere på, sier Nøjd.

Får erstatning

Ved gjennomgang av de drøyt hundre medholdsakene, har rundt 50 av pasienter klaget på skader i beina.

Omtrent like mange har klaget på skader i armene. Trykkskadene har medført nedsatt funksjon og til dels smerter i kroppsdelene.

Pasienter som klager på skade etter trykk eller klem ved leiring under operasjonen, får ofte medhold.

- Til de vel 70 prosent av pasientene som har fått medhold i erstatningskravet har NPE utbetalt omkring 20 millioner kroner i erstatning, sier Nøjd.

Når NPE mottar en pasientklage, blir det aktuelle sykehuset kontaktet.

- Vi ber om tilleggsinformasjon og holder sykehuset orientert gjennom hele prosessen. Når saken er ferdigbehandlet av oss, får sykehuset oversendt kopi av vedtaket. Hvordan disse opplysningene brukes i kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet er opp til sykehuset. Vi oppfordrer dem til å bruke erfaringene fra våre saker i dette arbeidet, sier Nøjd.

Kvalitetsutvalgene på sykehusene kan finne ut om sykehuset har noen NPE-saker.

Når skaden er oppstått

Slik er saksbehandlingen hos Norsk Pasientskadeerstatning:

1. Melde skade: Skademeldingsskjema kan lastes ned fra www.npe.no, og sendes ferdig utfylt til NPE.

2. Forberedelser: NPE henter inn en uttalelse fra behandlingsstedet, samt eventuell annen informasjon som journal. Kopi av uttalelsen blir sendt, og pasienten kan kommentere den. Dette tar i snitt tre måneder.

3. Saksbehandling: Det vil bli hentet inn en spesialistvurdering av saken, journal og sykehusets uttalelse. Saksbehandleren vil se til tidligere vedtak på lignende saker.

4. Vedtak: NPE vurderer sakens dokumentasjon opp imot lovverket. På bakgrunn av dette gis medhold eller avslag. Målet er at pasienten skal være likt stilt økonomisk som vedkommende var før skaden skjedde.

5. Klage på vedtak: Om pasienten får avslag i saken, kan det klages på vedtaket til pasientskadenemnda. Klagen sendes til NPE innen tre uker.

- Moderne utstyr viktig

- Et kirurgisk inngrep skal ikke påføre pasienten større skader enn selve inngrepet forårsaker, sier lederen for operasjonssykepleiere, Turid Petlund.

Turid Petlund mener det er beklagelig at dårlig leiring forekommer såpass ofte, og at det gir så store konsekvenser for pasientene.

- Leiringsskader skal ikke oppstå. Årsaken kan være mangel på kunnskap eller svikt i rutiner/prosedyrer. Det er også viktig å se på hvem som leirer. Blir det gjort av en alene, eller er man flere til å vurdere leiet? undrer hun.

Operasjonssykepleiers ansvar

Petlund påpeker at operasjonssykepleieren har et selvstendig sykepleiefaglig ansvar i forhold til klinisk yrkesutøvelse.

- Operasjonssykepleieren skal dokumentere den sykepleie som er utført. Har hun fulgt ruinene ved riktig leiring? Dersom pasienten er leiret annerledes enn retningslinjene, skal det også dokumenteres, sier hun.

Må få beskjed

Petlund mener det er viktig at gjeldende avdeling der leiringsskader har skjedd, blir varslet.

- For å unngå at feil skal gjentas, er det viktig at den aktuelle avdelingen kan gå igjennom forløpet og se hva som eventuelt gikk galt. Slike brudd på forsvarlig praksis bør bli evaluert. Alt tilgjengelig materiale må gjennomgås slik at det kan føre til endring av praksis der feil er blitt begått. Det kan også gi operasjonssykepleierne mulighet for å dokumentere behov for nyere og mer moderne utstyr til leiring av pasienter, sier hun.

Sjekk utstyr

- Jeg ser i eksemplene fra NPE at det er flere skader der det er brukt beinholdere. Flere avdelinger har fortsatt «gamle» typer beinholdere i bruk ved leiring av operasjonspasienter. Operasjonssykepleierne har ansvar for å holde seg faglig oppdatert og à jour, også når det gjelder nyere metoder og utstyr for leiring. Ledelsen ved den enkelte avdeling har også et medansvar i dette. Det er viktig at de gir sykepleierne gode muligheter for opplæring og oppdatering. Det er også viktig at riktig utstyr kjøpes inn, sier hun.

Eksempler på leiringssaker fra NPE:

Eggstokkoperasjon ga vond skulder

En kvinne ble operert på grunn av eggstokkreft. Operasjonen var vellykket da man lyktes med å fjerne alt synlig svulstvev, men umiddelbart etter operasjonen hadde hun smerter i høyre skulder. Skulderplagene vedvarte, og det ble påvist en nerveskade.

NPEs vurdering: Nerveskaden i skulderen skyldes mest sannsynlig leiet under operasjonen. Skaden har medført smerter og nedsatt funksjon i skulder og arm. Det foreligger svikt ved ytelse av helsehjelp, og pasienten har krav på erstatning.

Vonde legger etter stomioperasjon

En mann fikk utført en stomioperasjon. Begge beina var plassert i beinholdere. Etter inngrepet har han utviklet et kronisk smertesyndrom grunnet skade på peroneusnerven.

NPEs vurdering: Smerteplagene skyldes mest sannsynlig unøyaktig leiring ved plassering av bein i beinholdere. Under denne prosedyren er det svært viktig å være nøye med leiringen slik at det ikke oppstår trykkproblemer i knehalsene. Det foreligger svikt ved ytelse av helsehjelp, og pasienten har krav på erstatning.