- Skuffet over Norge

Det sier sosialantropolog Grethe Røed. Hun har skrevet hovedfagsoppgave om filippinske sykepleiere som ønsker å jobbe i utlandet. I utgangspunktet hadde hun ikke tenkt å skrive om rekrutteringsbyråene som holder til på Filippinene, men innså raskt at disse har en svært sentral plass for de sykepleierne som ønsket å reise ut. 

- Rekrutteringsbyråene gir en form for trygghet, og de tar seg av mye av det praktiske rundt reisen. Ofte sender de også mange sykepleiere til samme sted, slik at man ikke blir alene. På Filippinene er storfamilien sentral, og det kan virke skremmende å skulle reise uten å ha kjente rundt seg.

Fokus på lønn, ikke utgifter

- Hvilket inntrykk fikk du av måten rekrutteringsbyråene jobber?

- At de hadde mye å si i forhold til å virkeliggjøre drømmen om å reise ut. Utfordringen er at de formidler et idealisert bilde av Vesten. I forhold til Norge, var det høyt fokus på hvor mye man kunne tjene som sykepleier, hvor mye man fikk for overtid, helgetillegg og så videre. Det ble ikke formidlet at levekostnadene er høye, og at de fleste får autorisasjon som hjelpepleier først.
Røed gjorde feltarbeid i 2001, og var ferdig med oppgaven i 2006.

Skuffet

Selv om sykepleierne var skeptiske til informasjonen de fikk, og hadde mange spørsmål, oppfattet Røed likevel mange som «drømmere» som levde i håpet om at det de fikk vite stemte. 

- Jeg har senere intervjuet sykepleiere som har kommet til Norge, og flere er skuffet. De må jobbe hardere enn forventet, og det kan ta lang tid før de får autorisasjon som sykepleiere. Hjelpepleierlønn er lavere enn sykepleierlønn, og jeg vet at noen reiste tilbake til Filippinene, fordi virkeligheten var så langt unna det de hadde blitt forespeilet, sier hun.

- Sett på som en vare

- Vil du si at rekrutteringsbyråene utnyttet disse sykepleierne, eller er det en vinn-vinn-situasjon?  

- Jeg mener at de ble utnyttet til en viss grad. De fikk ikke svar på helt sentrale spørsmål, og de fikk ikke vite hva som egentlig ventet dem om de reiste. Jeg fikk også inntrykk av at rekrutteringsbyråene så på sykepleierne som en vare, ikke som enkeltmennesker. Det var snakk om hvor mye man kunne få for den og den sykepleieren, menneskelige hensyn var et mindre viktig tema.

- Hørte du om sykepleiere som satte seg i gjeld til byråene?

- Nei, ikke til byråene. De satte seg i gjeld til familien. Men eksporten har økt siden jeg gjorde feltarbeidet i 2001, og jeg er ikke fremmed for tanken på at byråene har utviklet nye måter å drive forretning på. Tittelen på oppgaven min er «Fly now, pay later», og det var slagordet til et av rekrutteringsbyrået også den gang.