Refusjon - for hva?

Tidligere var det bare legenes aktiviteter som ga penger til sykehusenes somatiske poliklinikker ved refusjon via innsatsstyrt finansiering. Fra første januar er dette endret. Nå kan også sykepleiere, jordmødre og psykologer sørge for penger i kassa til sykehuset de jobber på. Men hvilken type helsehjelp gjelder dette egentlig? 

Sykepleien forsøkte å finne ut av det. Først leste vi en pressemelding fra Statsministerens kontor. Der er en del eksempler nevnt (se faktaboks), men det er ingen fullstendig liste. Så sjekket vi det nye regelverket fra Helsedirektoratet. I kapittel fire på side 95 og 96 står det noe om dette, men det hele er nokså kryptisk og henviser bare videre til haugevis av DRG-koder. Så forsøkte vi Norsk Sykepleierforbund (NSF). Heller ikke der hadde de noen fullstendig oversikt.

– Rapporter all pasientkontakt
Vi ringer til Helsedirektoratet: 

– Jeg er skeptisk til å fokusere på hva som får og ikke får refusjon. Det er ikke noe helsepersonell skal bry seg om, sier Leena Kiviluoto, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. 

– De bør uansett rapportere alt de gjør der de bruker tid på pasienten. Bare på den måten kan vi få et riktig bilde av aktiviteten ved landets poliklinikker. Hun forteller at det som i år er tatt med av sykepleieroppgaver i refusjonssystemet stort sett er basert på det som tidligere har blitt rapportert. 

– En viktig endring er at finansieringen er blitt mer «profesjonsnøytral». Finansieringsordningen skal ikke være førende for hvem som gjør en prosedyre når pasienten kommer inn for noe konkret som er bestemt på forhånd. Endringen vil derfor kunne berøre de fleste sykepleiere som jobber klinisk på landets poliklinikker, sier Kiviluoto.

– Men ikke telefontid
Nye regler omfatter ikke bare kontakter med «håndfaste» prosedyrer, men også kontakter knyttet til oppfølging av de største kronikergruppene. 

– Det er viktig at sykepleierne registrerer konsultasjonene selv om disse ikke alltid utløser refusjon. Vi får ikke endret noe hvis rapporteringen ikke foreligger, sier Kiviluoto. 

– Telefonkonsultasjoner også?  

– Nei, det ber vi ikke om. Det tar for mye tid for sykepleierne om de skal behøve å notere alle data om det også. 

– Men for noen utgjør det en stor del av arbeidsdagen – hvorfor er det ikke viktig å dokumentere tiden det tar? 

– Det har liten hensikt å dokumentere tidsbruk som sådan. Sykehusene har jo også en rammefinansiering som kan dekke opp for dette arbeidet, sier Kiviluoto.

Første skritt
Hos NSF er de glade for at en gammel kampsak endelig har slått gjennom. De ser på det som et første skritt i riktig retning. 

– Regelendringen er et slags kontrollert forsøk for å se hvilken virkning det vil få. Helsedirektoratet tenker å utvide ordningen fra neste år, og det er vi helt enige i. Alt sykepleiere gjør som innebærer pasientkontakt bør være refusjonspliktig, sier Unni Hembre, nestleder i NSF. 

Hun understreker at det foreløpig savnes mange ting på lista, men at NSF sentralt vil jobbe tett sammen med faggruppene for å få en bedre oversikt og gi en tilbakemelding til Helsedirektoratet etter hvert. Sykepleien har snakket med lederne for NSFs faggrupper innen stomi, hud, nyre og urologi. Samtlige sier de ennå ikke har full oversikt over hva som gjelder i den nye ordningen, men at flere sykepleierkonsultasjoner fremdeles ikke vil utløse refusjon. 

Margrete Ronge er leder av NSFs faggruppe av sykepleiere i urologi. Rundt halvparten av medlemmene i hennes gruppe vil ikke få refusjon. Ved urologisk poliklinikk på Haukeland universitetssjukehus hadde de i fjor 1400 reine sykepleierkonsultasjoner som det ikke ble gitt refusjon for. 

– På den måten blir sykepleierne usynlige på inntektssiden og blir dermed lett kuttet bort ved nedskjæringer, sier hun.

Ikke flere penger
Endringen forutsettes gjennomført budsjettnøytralt, det vil si at det ikke er noen flere kroner å hente ut for sykehusene med den nye ordningen. 

– Kan det bli mer penger ved neste års budsjett dersom aktiviteten i år blir mye høyere enn forutsett? 

– Dette vurderes i forhold til statsbudsjettet for 2010. Men blir det dobbelt så mange konsultasjoner i år, vil det ikke nødvendigvis bli dobbelt så stor finansiering neste år, sier Kiviluoto i Helsedirektoratet. Hun hevder målet med endringen først og fremst er å få et riktigere bilde av hvem som gjør hva ved landets poliklinikker. 

– Det største problemet med den tidligere finansieringsmodellen har vært at den har bidratt til at aktivitetsrapporteringen ikke har vært i tråd med virkeligheten. Det kan ha sett ut som om legene har gjort mer enn de faktisk har gjort, sier Kiviluoto.