EU-helse for de rike

Det frykter en rekke pasient- og fagorganisasjoner.

Forslag til helsedirektiv fra EUkommisjonen åpner for at pasienter skal kunne forlate norske helsekøer og få behandling, dekket av den norske stat, i et hvilket som helst EU- eller EØS-land. Pasienten selv må betale for helsetjenester i utlandet og deretter få pengene tilbake fra trygdesystemet i hjemlandet.

– Vi frykter dette først og fremst styrker de rikes posisjon siden pasienten selv må legge ut for behandlingen, sier 2. nestleder Jan-Erik Nilsen i Norsk Sykepleierforbund.

Han tror de som i størst grad vil kunne dra nytte av direktivet, er de som har godt om penger og som har lettest for å orientere seg om helsetilbud utenlands.

– Dette bryter med norske likhetsverdier, mener Nilsen.

Økt sosial ulikhet

I dag står vel 250 000 norske borgere i behandlingskø, og ventetida for sykehusbehandling i Norge er i snitt 70 dager for spesialisthelsetjenesten sett under ett. 

Hvis helsedirektivet godtas av regjering og Storting, plikter Norge å betale for helsetjenester i andre EU- og EØS-land hvis det dreier seg om behandling som pasienten har krav på etter norsk lov. Men retten til refusjon er begrenset oppad til det beløp som ville vært aktuelt om tjenesten var gitt i pasientens hjemland.

Dette innebærer at pasienten må ta den økonomiske risikoen for at behandlingen ute kommer til å koste mer enn den ville gjøre
hjemme.

– Uakseptabelt

Norsk Sykepleierforbund kaller i høringssvaret ordningen «usolidarisk og uakseptabel» ut fra norske verdier om lik rett til helsetjenester. «De få borgere som har økonomiske midler til å forskuttere en behandling, vil ha en mulighet som vi må fastslå at det store flertallet ikke har.»

Etter planen skal EU-kommisjonens forslag til direktiv om pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester bli behandlet i
EU-parlamentet og ministerrådet i løpet av året.