Deprimerte demente
Demente på sykehjem sliter med store psykiske problemer og er like dårlig som pasienter på psykiatriske sykehus, viser en ny, omfattende studie.
I en fersk studie har 1163 demente pasienter ved sykehjem i
Hedmark, Oppland og Agder-fylkene blitt fulgt i fem år. Dette er
den største studien i sitt slag. Aldri før har så mange personer i
sykehjem med demens blitt fulgt opp over så mange år.
Studien tar for seg hvordan demens, atferdssymptomer og
psykologiske symptomer samt medikamentbruk utvikler seg over år.
Resultatene viser at:
• demente i sykehjem sliter med alvorlige psykiske problemer
• mange er aldri diagnostisert
• få får tilbud om adekvat behandling
• medisinbruken er overdrevet
De 16 intervjuerne er sykepleiere som har gjennomgått
spesialopplæring. De som blir intervjuet er rundt 125 sykepleiere
ved de respektive sykehjemmene.
Trenger veiledning
Misforholdet mellom symptomenes alvorlighetsgrad og ressursene
som er til rådighet rammer både pasienter og personalet, mener
psykiater Geir Selbæk, leder for studien.
– Funnene indikerer at demente på sykehjem er like dårlige som
pasienter i psykiatriske sykehus. Symptomene er så alvorlige at
personalet bør ha tilgang til regelmessig veiledning, slik man har
det i psykiatrien, sier Selbæk.
Psykiateren arbeider ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring
og helse og Alderspsykiatrisk kompetansesenter ved Sykehuset
Innlandet. Selbæk har doktorgrad innen alderspsykiatri. Han er
spesielt opptatt av at demente er en gruppe som har fått veldig
lite oppmerksomhet og at oppfølgingen kan forbedres
vesentlig.
– Gjennom dokumentasjon kan vi vise hva som bør til for at de
ansatte i sykehjemmene kan gjøre jobben sin godt og det skal føles
mer meningsfylt å jobbe der, samtidig som livskvaliteten til de
demente blir bedre, sier han.
Blir oversett
Det viser seg at bare 20 prosent av de demente har fått plass
ved skjermede enheter i sykehjemmene, avdelinger som i realiteten
er spesielt beregnet på denne gruppen.
– Det ser ut til å være tilfeldig hvem som havner der. I og med
at vi vet at hele 80 prosent av pasientene ved sykehjemmene er
demente, betyr det at en stor gruppe er oversett og får for dårlig
oppfølging, fremholder Selbæk.
Mangler diagnose
Studien har avdekket at bare 55 prosent av pasientene med
demens i sykehjem faktisk har fått diagnosen. Utenfor skjermet
enhet er det bare 38 prosent som har fått en diagnose.
– Igjen innebærer dette at det blir vanskelig å sette inn de
riktige tiltakene og gi adekvat behandling. Det er blant annet
denne gruppen som blir mest utsatt for overdreven medisinbruk,
forklarer Selbæk.
– Hvilke tiltak kan settes inn?
– Ved å bli kjent med og tilrettelegge for den enkeltes behov
vil man kunne oppnå svært mye positivt, svarer Selbæk.
Han mener mer kunnskap trengs, ikke bare hos legen, om at
medisiner ikke har så god effekt eller slett ikke virker.
– Jeg tror medisineringen i stor grad er sykepleiestyrt, selv
om det er legen som forskriver medisinene. Det er ofte et stort
trykk fra pleiesiden om mer medisinbruk, ofte i krisesituasjoner
når dette anses som eneste måte å få roet ned en pasient. Men i
mange tilfeller tror jeg det snarere er personalet enn pasienten
som roes ned. Det trengs mer kunnskap om at psykososiale
miljøbehandlingsmetoder virker. Og det trengs bedre kommunikasjon
mellom leger og sykepleiere. Jeg etterlyser at sykepleierne tar mer
tak i dette, sier Selbæk engasjert.
Slo i smal korridor
Mange av sykehjemmene benytter miljøtiltak, men sjelden som en
systematisk behandlingsmetode.
– Det blir for diffust, kanskje settes slike tiltak inn med
bare noen få ukers varighet.
Selbæk nevner eksempler på tiltak som kan ha like god eller
bedre effekt enn psykofarmaka:
Fysisk trening eller aktivitet, musikkterapi, aromaterapi,
erindringsgrupper i form av samtalegrupper, sansehager eller gamle
fotografier.
Tilrettelagte omgivelser vil også ha gunstig effekt. Selbæk
nevner et eksempel med en dement som hadde for vane å slå de han
møtte langs den smale korridoren i sykehjemmet der han bodde. Da
han ble overført til et annet bygg med bredere korridor, sluttet
den utagerende oppførselen. Imidlertid gjenopptok han det gamle
mønsteret da han ble flyttet tilbake.
Systematisk veiledning
– Folk fra spesialisthelsetjenesten innen geriatri og
alderspsykiatri bør være jevnlig og synbart til stede på
sykehjemmene, slik at de ansatte kan ta kontakt ved behov, sier
Selbæk, som mener at løsningen ikke vil være å flytte demente over
på psykiatriske sykehus.
Både fordi det ikke er plass, men også fordi det er en ekstra
belastning for den demente å flytte til nye omgivelser.
– Hvordan kan kunnskapen om bedre behandlingsmetoder for
demente spres?
– Det bør være en fagperson fra omsorgssiden som oppnevnes som
demenskoordinator. I små kommuner kan dette være en stilling som
opprettes i et tverrkommunalt samarbeid. Vedkommende bør blant
annet sørge for at det pågår kontinuerlig opplæring av
pleiepersonalet.
Stadig flere
Flere anerkjente medisinske fagtidsskrifter har publisert
artikler fra studien, som avsluttes i årsskiftet 2009-10. Selbæk
forteller at en videreføring av studien er under planlegging:
– Vi vet at vi vil trenge dobbelt så mange sykehjemsplasser i
Norge i 2050. Både på grunn av babyboomen på 70-tallet og
fordi
levealderen øker. Og jo høyere alder, jo mer sannsynlig er det
å bli rammet av demens, sier Selbæk.
Han tilføyer at forholdsvis mange av oss må regne med å trekke
sitt siste sukk på sykehjem. Og det kan jo være enda en god
0 Kommentarer