Deprimerte demente

I en fersk studie har 1163 demente pasienter ved sykehjem i Hedmark, Oppland og Agder-fylkene blitt fulgt i fem år. Dette er den største studien i sitt slag. Aldri før har så mange personer i sykehjem med demens blitt fulgt opp over så mange år.
Studien tar for seg hvordan demens, atferdssymptomer og psykologiske symptomer samt medikamentbruk utvikler seg over år. Resultatene viser at:

• demente i sykehjem sliter med alvorlige psykiske problemer
• mange er aldri diagnostisert
• få får tilbud om adekvat behandling
• medisinbruken er overdrevet

De 16 intervjuerne er sykepleiere som har gjennomgått spesialopplæring. De som blir intervjuet er rundt 125 sykepleiere ved de respektive sykehjemmene.

Trenger veiledning
Misforholdet mellom symptomenes alvorlighetsgrad og ressursene som er til rådighet rammer både pasienter og personalet, mener psykiater Geir Selbæk, leder for studien. 

– Funnene indikerer at demente på sykehjem er like dårlige som pasienter i psykiatriske sykehus. Symptomene er så alvorlige at personalet bør ha tilgang til regelmessig veiledning, slik man har det i psykiatrien, sier Selbæk. 

Psykiateren arbeider ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse og Alderspsykiatrisk kompetansesenter ved Sykehuset Innlandet. Selbæk har doktorgrad innen alderspsykiatri. Han er spesielt opptatt av at demente er en gruppe som har fått veldig lite oppmerksomhet og at oppfølgingen kan forbedres vesentlig. 

– Gjennom dokumentasjon kan vi vise hva som bør til for at de ansatte i sykehjemmene kan gjøre jobben sin godt og det skal føles mer meningsfylt å jobbe der, samtidig som livskvaliteten til de demente blir bedre, sier han.

Blir oversett
Det viser seg at bare 20 prosent av de demente har fått plass ved skjermede enheter i sykehjemmene, avdelinger som i realiteten er spesielt beregnet på denne gruppen.
– Det ser ut til å være tilfeldig hvem som havner der. I og med at vi vet at hele 80 prosent av pasientene ved sykehjemmene er demente, betyr det at en stor gruppe er oversett og får for dårlig oppfølging, fremholder Selbæk.

Mangler diagnose
Studien har avdekket at bare 55 prosent av pasientene med demens i sykehjem faktisk har fått diagnosen. Utenfor skjermet enhet er det bare 38 prosent som har fått en diagnose. 

– Igjen innebærer dette at det blir vanskelig å sette inn de riktige tiltakene og gi adekvat behandling. Det er blant annet denne gruppen som blir mest utsatt for overdreven medisinbruk, forklarer Selbæk. 

– Hvilke tiltak kan settes inn? 

– Ved å bli kjent med og tilrettelegge for den enkeltes behov vil man kunne oppnå svært mye positivt, svarer Selbæk. 

Han mener mer kunnskap trengs, ikke bare hos legen, om at medisiner ikke har så god effekt eller slett ikke virker. 

– Jeg tror medisineringen i stor grad er sykepleiestyrt, selv om det er legen som forskriver medisinene. Det er ofte et stort trykk fra pleiesiden om mer medisinbruk, ofte i krisesituasjoner når dette anses som eneste måte å få roet ned en pasient. Men i mange tilfeller tror jeg det snarere er personalet enn pasienten som roes ned. Det trengs mer kunnskap om at psykososiale miljøbehandlingsmetoder virker. Og det trengs bedre kommunikasjon mellom leger og sykepleiere. Jeg etterlyser at sykepleierne tar mer tak i dette, sier Selbæk engasjert.

Slo i smal korridor
Mange av sykehjemmene benytter miljøtiltak, men sjelden som en systematisk behandlingsmetode. 

– Det blir for diffust, kanskje settes slike tiltak inn med bare noen få ukers varighet. 

Selbæk nevner eksempler på tiltak som kan ha like god eller bedre effekt enn psykofarmaka:
Fysisk trening eller aktivitet, musikkterapi, aromaterapi, erindringsgrupper i form av samtalegrupper, sansehager eller gamle fotografier. 

Tilrettelagte omgivelser vil også ha gunstig effekt. Selbæk nevner et eksempel med en dement som hadde for vane å slå de han møtte langs den smale korridoren i sykehjemmet der han bodde. Da han ble overført til et annet bygg med bredere korridor, sluttet den utagerende oppførselen. Imidlertid gjenopptok han det gamle mønsteret da han ble flyttet tilbake.

Systematisk veiledning
– Folk fra spesialisthelsetjenesten innen geriatri og alderspsykiatri bør være jevnlig og synbart til stede på sykehjemmene, slik at de ansatte kan ta kontakt ved behov, sier Selbæk, som mener at løsningen ikke vil være å flytte demente over på psykiatriske sykehus.
Både fordi det ikke er plass, men også fordi det er en ekstra belastning for den demente å flytte til nye omgivelser.
– Hvordan kan kunnskapen om bedre behandlingsmetoder for demente spres?
– Det bør være en fagperson fra omsorgssiden som oppnevnes som demenskoordinator. I små kommuner kan dette være en stilling som opprettes i et tverrkommunalt samarbeid. Vedkommende bør blant annet sørge for at det pågår kontinuerlig opplæring av pleiepersonalet.

Stadig flere
Flere anerkjente medisinske fagtidsskrifter har publisert artikler fra studien, som avsluttes i årsskiftet 2009-10. Selbæk forteller at en videreføring av studien er under planlegging: 

– Vi vet at vi vil trenge dobbelt så mange sykehjemsplasser i Norge i 2050. Både på grunn av babyboomen på 70-tallet og fordi 
levealderen øker. Og jo høyere alder, jo mer sannsynlig er det å bli rammet av demens, sier Selbæk. 

Han tilføyer at forholdsvis mange av oss må regne med å trekke sitt siste sukk på sykehjem. Og det kan jo være enda en god