fbpx Helsetilsynet slakter kommuner: Sløv organisering truer pasientene Hopp til hovedinnhold

Helsetilsynet slakter kommuner: Sløv organisering truer pasientene

Mange sykehjem bryter loven. Problemet gjelder sannsynligvis også hjemmetjenesten.

I høst har flere kommuner i Norge fått pepper når lokale helsetilsyn har sjekket hvordan legemiddelbehandlingen er organisert på utvalgte kommuners sykehjem. Kommunene bryter lov og forskrifter på flere punkter. Foreløpige rapporter er kommet for Trondheim, Melhus og Årfjord i Sør-Trøndelag, samt Sokndal kommune i Rogaland. Nå har også Fredrikstad kommet på listen over kommuner som mangler et system som sikrer at de eldre pasientene får nødvendig og riktig legemiddelbehandling. Glemmen sykehjem og Rolvsøy velferdssenter var de to institusjonene som fikk strykkarakter i slutten av oktober.

Lang avvikssliste

I Fredrikstad gjelder avvikene først og fremst styring og organisering. Legetjenesten er ikke integrert i tjenestetilbudet på sykehjemmet.
Legene og de øvrige ansatte ved pleietjenesten er administrativt plassert i ulike etater, og det finnes ingen felles møteplasser der de kan evaluere og forbedre tjenestene. Uklar organisering gjør at de ansatte ikke vet hvem som har det overordnede ansvaret, verken for legemiddelbehandling eller legetjenesten. Det mangler også systematisk oppfølging av legemiddelbehandlingen, og sykehjemmenes papirbaserte journalsystem får kraftig kritikk.

- Det mest alvorlige er at kommunen ikke har oversikt over om pasientene får tjenestene de har behov for. Konsekvensen kan bli at pasientene ikke får de medisinene de trenger. Risikoen for at feil skjer blir uakseptabel stor, sier Morten Slettmyr hos Helsetilsynet i Østfold.

Reagerer sterkt

Virksomhetsleder ved Glemmen sykehjem, Birgitte Kopperud Skauen, hevder at flere av påstandene i tilsynsrapporten ikke stemmer med det som er blitt sagt av de som er intervjuet.

- Kommunen har fått tre uker på å komme med tilbakemeldinger. Det skal vi gjøre. Vi reagerer sterkt på konklusjonene. Mer kan jeg ikke si før jeg har lest hele rapporten og vurdert den sammen med de som er intervjuet, sier hun.

Omsorgssjef Kirsten Piil og kommuneoverlege Bjørn Størsund sier kommunen allerede jobber med å endre organiseringen av denne. Kommunen ser også på hvordan den kan forbedre journalsystemet. Men at eldreomsorgen i kommunen er ute av styring og har uforsvarlig drift, vil de sterkt tilbakebevise.

- Verre i hjemmetjenesten

Hilde Ranum tror tilsynsrapporten avdekker et økonomisk og et organisatorisk problem, snarere enn et ledelsesproblem. Hun er
hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund (NSF) i Fredrikstad kommune, og er ikke så bekymret for at ikke alle ansatte kjenner til hvem som har det øverste ansvaret.

Ranum mener at det er viktigere at det finnes nok kvalifisert personale til å gjøre de oppgavene som trengs, og at alle vet hva deres oppgaver er.

- Min hovedbekymring er legemiddelhåndteringen i hjemmetjenesten, hvor ansatte uten kurs i legemiddelhåndtering og uten myndighet blir satt til å ha ansvaret for legemiddelutdeling. Det dreier seg ikke bare om å gi riktig medisin til riktig pasient til riktig tid, men også å observere pasienten og vurdere virkning og bivirkning, sier hun.

De ansatte har ført avvik og sagt fra over lang tid, uten at politikerne gir rammer som setter lederne i stand til å gjøre ting på en bedre måte. Snarere tvert imot: I forslaget til kommunebudsjett for 2009 skal 40 årsverk i helse- og omsorgssektoren kuttes.

- Vi er veldig lavt bemannet i kommunen i forhold til de oppgavene vi skal gjøre og mange nye oppgaver og krav til tjenesten
kommer stadig til. Bemanningsfaktoren som sier noe om hvor mange stillinger som kreves innen de ulike områdene i helse- og omsorgssektoren, har ikke vært vurdert på mange år i Fredrikstad kommune, sier hun.

Morten Slettmyr hos Helsetilsynet i Østfold sier de tar med seg Ranums informasjon i planleggingen av fremtidig tilsynsvirksomhet. Hos Statens helsetilsyn sier Merete Steen at de i løpet av året vil vurdere om de skal ha lignende tilsyn også i
landets hjemmetjeneste.


|default||
Ingen av delene

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.