Narkose som tvangsmiddel

Helsedirektoratet har nå ferdigstilt et utkast til rundskriv til det nye kapittel 4a i lov om pasientrettigheter. Dette kapittelet regulerer tvangsbruk, og rundskrivet vil være et viktig dokument i forhold til å avgrense hvilke inngrep som skal klassifiseres som tvangstiltak, og hvilke som faller utenfor. 

Rundskrivet skal etter planen være ferdig før sommeren, og Sykepleien har fått tilgang til utkastet som nå er til diskusjon.

Armer og bein
Ett av eksemplene som er nevnt i det foreløpige utkastet, er bruk av narkose for å kunne undersøke eller behandle en pasient. Under tittelen "Hva regnes som tvang eller andre tiltak for å omgå motstand?" heter det:
"Eksempler på konkrete tiltak som kan benyttes for at nødvendig helsehjelp skal kunne gjennomføres, er å holde pasienten i armer og bein. Dersom man likevel ikke får undersøkt pasienten, kan narkose være et alternativ." 

Tannbehandling  
Videre heter det at dersom pasienten skal få narkose, må dette vurderes opp mot andre tiltak for å få gjennomført helsehjelpen og de andre vilkårene i loven.

"Narkose er et alvorlig inngrep, og det skal tungtveiende grunner til for å gi pasienten narkose dersom vedkommende motsetter seg det."

Ønskelig
Per Meinich, leder for anestesilegene i Den norske Legeforening påpeker at det overfor en pasient uten samtykkekompetanse der verge eller en annen person på vegne av pasienten må bestemme hva som er best for denne, og der det er bestemt at undersøkelse eller behandling er påkrevet, vil man forsøke å gå frem så skånsomt som mulig og slik at man i minst mulig grad krenker vedkommendes integritet. 

– Fra tid til annen vil dette innebære at det er ønskelig, eller sågar nødvendig, å gi pasienten narkose, ifølge Meinich. 

Han peker på tannbehandling til psykisk utviklingshemmede eller MR-undersøkelser av barn som eksempler på pasienter i denne kategorien.

– Drar det langt  
Gunnar Lyngstad, leder i Tannlegeforeningen, er noe skeptisk til at bruk av narkose i sammenheng med tannbehandling nå kan bli definert som tvangstiltak.

– Som tannlege liker jeg begrepet tvang heller dårlig. Det er et begrep som også før ble brukt i tannbehandlingssammenheng på vanlige pasienter som vegret seg for behandling, sier han. Han viser til tilfeller der foreldrene var til stede, og det forelå samtykke, mens det på folkemunne ble omtalt som tvangsbehandling.

Han understreker også at det finnes alternativer til å legge pasienter i narkose med tvang, for eksempel ved bruk av lystgass eller vanlig medikamentell sedasjon.

Håndleding ikke tvang
Mens narkose nevnes som en mulig form for tvangsbehandling, er såkalt håndleding definert utenfor.
Håndleding vil si å fysisk lede noen som i utgangspunktet ikke vil. 

I forhold til tvangsmedisinering og tiltak som for eksempel å knuse medisiner i maten, heter det at: 

"Det er bare adgang til å gi legemidler som er skjult for pasienten, når alternativet er mer belastende for pasienten enn den krenkelse den skjulte medisinering representerer."

Demente
Det er spesielt pasienter med demens, psykisk utviklingshemming, hodeskader og psykisk syke som er vurdert til ikke å ha samtykkekompetanse. 

Psykisk syke med en somatisk sykdom, vil kunne komme under kapittel 4a. Tvang i forhold til behandling av psykisk syke er ellers regulert i psykisk helsevernloven.