Veneflon på sykehjem gir færre innleggelser

– Åhh, dette er vanskelig! 

Sykepleier Cathrine Runshaug på Skien sykehjem har fått kollegaens hånd å øve seg på. Hun har akkurat bommet og trukket nålen ut igjen. Hun virker mer nervøs for stikket enn kollegaen som skal få det. 

– Si til deg selv at dette klarer du. Ta deg alltid tid til den tanken før du skal stikke, råder sykepleier og kursleder Lisbeth Østby.
Å sette veneflon er en kunst. Man må treffe åra med rett vinkel, passe bestemt trykk og utstyret skal på uten for mye søl. Hendene må stokkes i riktig rekkefølge. 

Runshaug trekker pusten. Dyp konsentrasjon. Hun sikter inn og treffer perfekt. Et lettelsens smil løser opp det alvorlige ansiktet.

Billedtekst: VENEFLON-LYKKE: Cathrine Runshaug gruer seg for å sette veneflon på sin kollega, men klarer det fint på andre forsøk under veiledning av Lisbeth Østby.

Lisbeth Østby hadde vært sykepleier i åtte år på Sykehuset Telemark og var vant til å se sykehjemspasienter med akutt forvirring som ofte oppstår i forbindelse med sykehusinnleggelsen. 

– En vakt var det ekstra mange av disse pasientene samtidig som det var mange fortvila pårørende. Da tenkte jeg at dette ville jeg gjøre noe med, forteller Østby. 

Hun mente det måtte gå an å få de ansatte ved sykehjemmene til å forebygge og observere mer. Og at sykepleierne etter legens ordinasjon kan gi intravenøs behandling ved vanlige diagnoser som urinveisinfeksjon, lungebetennelse og dehydrering. Da ville behovet for sykehusinnleggelser synke, og antallet eldre med akutt forvirring ville følgelig også gå ned.

Fire timers kurs
Som tenkt, så gjort. Østby tok kontakt med Tor Carlsen i praksiskonsulentordningen (PKO) i Telemark, fortalte om tankene sine og ba om råd om hvordan hun skulle gå videre. Det endte opp i en prosjektsøknad til Helse Sør-Øst, med tittelen ”Intravenøs behandling på sykehjem – samhandling med spesialisthelsetjenesten”.

Samtidig sendte hun en beskrivelse til Skien kommune og Sykehuset Telemark, fordi hun ønsket at de skulle eie prosjektet. Alle tre parter syntes ideen var god. 1. november 2007 startet prosjektet som skal vare i ett år. 290 000 blanke kroner har kommet fra Helse Sør-Øst. 

– Jeg synes prosjektet tegner til å bli godt, med tydelige mål, klare og konkrete arbeidsoppgaver, brukbare målemuligheter og en entusiastisk og dyktig leder, sier Tor Carlsen som også er praksiskoordinator ved Sykehuset Telemark. 

Østby kjører fire runder med fire timers-kurs på hvert av kommunens sju sykehjem, nattjenesten i hjemmesykepleien, rehabiliteringen og vikartjenesten for at alle ansatte skal få tilbud om å være med. Alle ansatte får en time teori om intravenøse væsker og væskebehandling etterfulgt av en time for sykepleierne med praktisk øving på å legge inn venefloner. Neste gang Østby kommer, blir det en time teori for alle om de tre diagnosene urinveisinfeksjon, lungebetennelse og dehydrering.
Her lærer man både å forebygge, observere og kjenne til tiltak som lege ordinerer. Deretter blir det nok en time ekstra veneflontrening. 

Underveis oppdaget Østby at Ullevål universitetssykehus har erfaring med et lignende prosjekt. Da hun hospiterte ved observasjonsposten der, fikk hun nyttige tips hun har tatt med seg videre.

Vinner mye 
– Selv om sykepleiere i utdanningen vanligvis lærer å sette veneflon, blir mange usikre etter flere år på sykehjem. Noen har kanskje aldri lært det. Med dette prosjektet ønsker jeg å dytte sykepleierne litt i ryggen slik at de kommer i gang, sier Østby. 

Hun er videreutdannet i tverrfaglig veiledning, men har aldri vært prosjektleder før. Så langt viser tilbakemeldingene gjennom tilfredshetsskjemaer som deltakerne må fylle ut anonymt, at de er såre fornøyd. De opplever arbeidet sitt mer spennende og meningsfylt. Også nabokommunene Nome og Porsgrunn har meldt sin interesse for prosjektet, men foreløpig har Østby bare kapasitet og midler til å innlemme Nome i kursvirksomheten. I tillegg til undervisningen har hun oppfølging hver 14. dag og tilbyr hele tiden telefonveiledning. 

Østby fører statistikk over alle sykehjemspasienter som blir lagt inn på sykehus. I tillegg registrerer de enkelte sykehjem sine intravenøstilfeller. Siden oppstarten i november har det vært over 20 pasienter som har fått intravenøst og som dermed har sluppet sykehusinnleggelse. 

– Først og fremst har jeg gjort dette for pasientene. Målet er å unngå akutt forvirring, men også at sykehjem skal beholde de sykepleierne de har og klare å rekruttere nye, sier Østby. 

Hun legger til at gevinsten dessuten er færre korridorpasienter samtidig som det hele er pengebesparende. På et sykehjem var en pasient så takknemlig for å få intravenøs behandling på sykehjemmet at han gråt i senga. Han hadde opplevd flere innleggelser på sykehus tidligere og visste hvilken påkjenning han nå slapp.

Legene kurses også
Som en ekstra støtte for sykepleierne er det inngått avtale med både ambulansetjenesten og en avdeling på sykehuset som står klar til å hjelpe hvis det skulle skje noe eller sykepleierne føler seg utrygge. 

– Til tross for at de har hatt over 20 intravenøstilfeller har de ikke benyttet ambulansen ennå, forteller Østby.
En overraskelse har det blitt etter at hun startet opp kursvirksomheten: Sykehjemslegene følte seg også usikre. Nylig arrangerte hun derfor også et kurs for dem og legevakten. Det viste seg at de lurte på hvilke væsker de skal gi og hvor fort det skal gå i intravenøs behandling. Tre overleger fra sykehuset underviste. Dagen etter rapporterte legene at de følte seg mye tryggere på jobb. 

– Nå skal jeg laminere A3-ark med legegodkjente, praktiske råd om hva man gjør i de tre diagnosetilfellene, basert på informasjon fra kurset. Det skal deles ut til leger og henges opp på alle sykehjem. Om det ikke blir 100 tilfeller med intravenøs behandling, har jeg i alle fall fokusert på forebygging, kompetanseheving og etikken rundt når det er riktig med intravenøs behandling, sier Østby.

PKO
Praksiskonsulentordningen (PKO) er et nasjonalt nettverk av allmennpraktiserende leger som fremmer samarbeid mellom sykehuset, fastlegene og den kommunale pleie- og omsorgstjenesten, til gagn for den enkelte pasient. I Helse Sør-Øst er det noen steder også ansatt sykepleiere og fysioterapeuter som jobber med PKO-grupper.

Hva som kan gå galt med veneflon:

Flebitt (årebetennelse): Det kan skje hvis man legger for stor veneflon i liten vene. Da irriteres åra. Derfor skal man velge liten veneflon i stor åre. Skulle det allikevel oppstå, fjerner man veneflonen og smører hirudoidsalve på huden.

Trombose (blodpropp): Det forebygges ved å sette heparin Leo 100IE/ml når infusjonen er ferdig.

Hematom (blødning i hud): Dersom man ødelegger åra. Dette ordner kroppen opp selv.

Infeksjonstegn (rødhet, sekresjon, varme og hevelse): Det forebygges ved å utføre håndhygiene ved til- og frakobling. Bruke treveiskran for å holde seg lengre unna innstikkstedet. Observere innstikkstedet daglig og bytte veneflonen etter 3-5-dagers liggetid.

Hvis væsken går i vevet: Infusjonen kan gå subkutant (ut i vevet) dersom veneflonen går ut av åra. Er det klare væsker og antibiotika, ordner kroppen opp selv, men veneflonen må seponeres.

Lungeødem: Kan oppstå når hjertet belastes for mye, noe som kan skje dersom væsken går for fort inn. Hvis det ikke er mer enn 100 ml per time, er det forsvarlig.