– Uetisk å flytte på døende mennesker

I Sykepleien nummer 1/08, skrev lege Hans Knut Otterstad og statistiker Kåre Sorteberg at eldre, syke pasienter ble flyttet fra sykehus til sykehjem mens de lå for døden. Tallene, som er fra 2002 og 2003, viste at av et utvalg på 752 pasienter døde 10 samme dag som de ble utskrevet fra sykehuset, og 40 innen en uke.
Lederen i Rådet for sykepleieetikk mener dette er et velkjent fenomen:

– Mitt hovedinntrykk er at døende pasienter fortsatt blir flyttet på mange steder, og jeg mener det er helt feil. Selvsagt skal man bruke individuelt skjønn, men i de siste dager og timer trenger pasienten ro og verdighet. Det er uetisk i det hele tatt å starte en debatt over hodet på et døende menneske om hvor pasienten skal få lov til å dø, sier hun.

Får skyldfølelse
Sykepleiere skriver til Rådet og forteller om skyldfølelse etter behandling og pleie av terminale pasienter.
Problemet er sammensatt, og både sykepleiere og leger må ta ansvar for vurderingen av når en pasient skal få lov til å være i ro et sted helt frem, sier hun, og legger til at det ikke bare er etikken som avgjør hvem som får være hvor i livets siste fase:

– Det er jo mangel på plasser både hos dem som vil ”bli kvitt” pasienten og hos dem som skal ta imot. Dette handler både om etikk og ressurser, sier hun.

– Verdifull informasjon
Aakre mener at det først og fremst er det faglige skjønnet og de tverrfaglige drøftinger som må avgjøre hvor en pasient skal få lov til å dø, ikke retningslinjer.
Sykepleiere trenger kompetanse for å forstå når et menneske er døende.

– Jeg er redd for at kortest mulig liggetid og effektivitet forstått som tempo, hemmer den helhetlige vurderingen som må til for å se hvem som er utskrivningsklar fra sykehus og når døden er nær, sier hun.
Hun mener undersøkelsen gir verdifull informasjon som bør brukes til å diskutere problemstillingen ved alle landets sykehus.


Ringer eldreombudet i fortvilelse
Eldreombud i Oslo, Anne Myhr, får henvendelser fra fortvilte eldre og pårørende som opplever manglende samarbeid mellom kommunen og sykehusene.

– Jeg har hatt et par henvendelser som går direkte på behandlingen av terminale pasienter. En var fra pårørende som var helt fortvilte fordi verken sykehuset eller sykehjemmet ville ha deres døende far. De opplevde det som uverdig, og etter noen runder endte det med at han fikk lov til å dø på sykehuset.

– Vi har også noen henvendelser som går på at sykehuset anser pasienten som utskrivningsklar, mens sykehjemmet som skal motta den syke og eldre pasienten opplever at de verken har kompetanse eller ressurser til å påta seg dette ansvaret. I Oslo er det viktig å ta diskusjonen på hvem og hvordan vi tar ansvar for pasienten den siste tiden, sier eldreombud Anne Myhr.

– Vi får mange henvendelser både som handler om eldre som ikke er døende, men likevel syke, og opplever at de blir kasteballer mellom første- og andrelinjetjenesten og ikke får nok informasjon eller oppfølging, sier hun og nevner tilnærmet absurde situasjoner – hvor for eksempel en dårlig pasient ble sendt hjem i taxi med et tørrklosett. Det klarte pasienten på ingen måte å sette opp selv.

– Det er ingen tvil om at samhandlingen kan bli bedre, sier hun.