Tilsynssak mot Ullevål etter hjertestans

Fylkeslege Petter Schou har gått til sak på bakgrunn av et omstridt forskningsprosjekt, den såkalte IV Ja/Nei-studien, som foregår i hans tilsynsområde. Sykehuset må redegjøre for en rekke forhold om selve studiet, og om konkrete hendelser med pasienter. Ledelsen blir også bedt om en forklaring på hvordan en avviksmelding skrevet av paramedic Jakob Nielsen ble håndtert. 

Omstridt
Forskningsprosjektet har pågått siden 2003, med Lars Wik og professor Petter Andreas Steen i spissen. Forsøket som utøves på pasienter med hjertestans, gjennomføres i Oslo. En vanlig prosedyre er hjerte-lunge-kompresjon, ventilering og elektriske sjokk.

I tillegg kan en sette en intravenøs nål, og i den kan man gi adrenalin, atropin eller andre medikamenter som kan bedre sirkulasjonen eller stabilisere hjerterytmen. Men ambulansepersonell i Oslo og Ski må åpne en konvolutt når de setter i gang gjenopplivning, ifølge NRK Brennpunkt.  Halvparten av konvoluttene inneholder lapper som er grønne og merket ”IV Ja”, den andre halvparten av lappene er røde og merket ”IV Nei”. Konvolutten avgjør om pasienten skal få tradisjonell behandling eller fratas muligheten for å få medikamenter intravenøst.

Flere kilder i ambulansetjenesten har uttrykt frustrasjon over dette forskningsprosjektet overfor NRK Brennpunkt. Jakob Nielsen er en av dem. Selv valgte han å bryte protokollen da han behandlet astmapasienten Mary Elisabeth Flølo. Hun ble  ble randomisert til IV Nei i studiet, noe han mente var uforsvarlig behandling. I ettertid skrev han en avviksmelding på grunnlag av denne hendelsen.

Ikke etter prosedyren
Avviksmeldinger skal behandles i sykehusets kvalitetsutvalg, men Nielsens nærmeste sjef, medisinsk ansvarlig Anne Cathrine Braarud Næss sendte saken til forskningsutvalget. Da Brennpunkt spurte henne om denne uvanlig saksgangen, svarte hun slik:

"Jeg mottok en avviksmelding vedrørende en pasient med hjertestans, pasienten ble først inkludert i iv- ja/ nei-studien. Ambulansepersonellet valgte så å ekskludere pasienten fra studien etter en stund med hjertelunge redning og ga pasienten spesiell hjertestans-medisin da han mente at det var til det beste for denne pasienten. I avviket skrev melder at han mente studien var ”moralsk og etisk forkastelig med inklusjons- og eksklusjonskriterier”, og ba om begrunnelse for hvorfor vi opprettholdt vårt pålegg om at utøvere i tjenesten skal følge randomiseringen til studien. Fordi melding var en klage på en forskningsprotokoll, mente vi det var riktigst å behandle den i divisjonens forskningsutvalg. Jeg tok avviket videre til studieledelsen og vi tok dette opp i forskningsrådet i divisjonen som består av representanter for alle avdelingene i divisjonen. Tillitsvalgt henvendte seg også på vegne av melder og etterlyste svar på avviket. Grundig, men tidkrevende gjennomgang av saken ble lovet, samtidig som jeg bekreftet overfor melders tillitsvalgte at vi ikke hadde funnet det uforsvarlig å randomisere pasienter og at vi også mente at det ikke hadde vært uetisk eller uforsvarlig behandling å inkludere denne pasienten da det ikke er dokumentert at denne pasientgruppen skal behandles annerledes enn andre hjertestanspasienter. "

Forsvarlig?
Nå vil fylkeslegen vite mer om grunnlaget for studien, og om konsekvensene for de om lag 900 pasientene som har vært omfattet av studien.

Næss avviser at forskningsprosjektet kan ha gitt negative konsekvenser i behandlingen av enkeltpersoner.

- Jeg har ikke grunn til å tro eller mene det. Vi vet ikke hva som er best behandling for hjertestanspasienter, med den omtalte studien forsøker vi å finne ut nettopp det. I studieperioden har vi hele tiden fokusert mye på hjerte-lunge-redning generelt blant de ansatte og jeg tror det har fått ambulansepersonellet til å fokusere enda mer på det vi vet øker overlevelsen etter hjertestans; gode brystkompresjoner hele tiden til (og hvis) pasienten får egen hjerterytme. Det viser seg at overlevelsen etter hjertestans har øket mye i Oslo i den tiden studien har vært i gang, og personlig tror jeg dette har sammenheng med både denne og tidligere studier av hjertestans behandling i Oslo, men det er altså min mening og ikke vitenskap. Overlevelsen i Oslo har imidlertid aldri vært så høy og hjernefunksjonen blant overleverne aldri vært bedre og ligger på topp i verden etter at studien startet, skriver medisinsk ansvarlig Anne Cathrine Braarud Næss.