Hverdagen etter nyre–pankreas-transplantasjon
En vellykket nyre–pankreas-transplantasjon gir en tryggere og bedre hverdag. Den fører også med seg nye usikkerhetsmomenter som det er viktig å informere om.
En vellykket nyre–pankreas-transplantasjon gir en tryggere og bedre hverdag. Den fører også med seg nye usikkerhetsmomenter som det er viktig å informere om.
Når ansatte i helsestasjons- og skolehelsetjenesten forteller foreldre at barnet deres er overvektig, føler mange både skam og skyld.
Mange av intensivpasientene kan ikke uttrykke om de har vondt, eller hvor vondt de har. Smerten må derfor kartlegges med et egnet verktøy for at de skal få rett smertebehandling.
I vel halvparten av sykebesøkene på sykehjem i Oslo fikk ikke vaktlegen formalisert pasientinformasjon. Det kan utsette pasietene for uhensiktsmessig behandling og unødvendig innleggelse på sykehus.
Respiratorbehandling kan redde livet til kritisk syke pasienter. Men selve behandlingen, kombinert med pasientens sykdom eller skade, kan innebære en høy grad av risiko for komplikasjoner og tilleggslidelser.
Fagpersoner bruker søvntrappen som hjelpemiddel for omsorgspersoner som skal lære barnet å sovne selv. Metoden må tilpasses hver enkelt familie.
Når helsepersonell kartlegger pasientenes sykdom, er det nødvendig å spørre hver enkelt om deres bruk av rusmidler og hvilken funksjon bruken har.
Artikkelen gir innblikk i hvordan kvinner i risikogruppe for arvelig bryst- og eggstokkkreft opplevde konsekvensene av profylaktisk fjerning av eggstokkene for å forebygge kreft.
Pasienter møter ikke opp til behandling i privat institusjon hvis de føler at de mangler medvirkning, har dalende motivasjon eller føler seg presset til å ta imot behandling.
Mange sykepleierstudenter får verdifull læring i praksis i distriktene. Likevel fremhever de behovet for tydeligere kommunikasjon og mer forutsigbare boforhold.