Helsesøsters utfordringer med psykisk uhelse i skolen
Helsesøstre i skolen bruker mer enn halvparten av tiden sin på elever med psykiske plager. Hvordan opplever de hverdagen sin? Og hvordan kan de bli bedre rustet til å hjelpe ungdommer som sliter?
Helsesøstre i skolen bruker mer enn halvparten av tiden sin på elever med psykiske plager. Hvordan opplever de hverdagen sin? Og hvordan kan de bli bedre rustet til å hjelpe ungdommer som sliter?
I et studieår preget av nedstengning og karantene har klinisk praksis og utdanningsinstitusjonene samarbeidet om simulering i smittevernutstyr, virtuell simulering og online debrifing.
Sjukepleiarar kan risikere å gjere alvorlege feil på jobb. Kva kan med gjere for å hjelpe den som feilar? Korleis kan den som feilar, komme ut av det best mogleg?
Erika Fonsdal var praksisveileder på et sykehus i Oslo i flere år uten å vite hvordan hun skulle skikkethetsvurdere. De færreste veilederne sier de har et system for løpende skikkethetsvurdering i Sykepleiens undersøkelse.
Etter at kompetansebehovet var kartlagt, øvde deltakerne på fem praktiske ferdigheter. Modellen har fått nasjonale ringvirkninger.
Mange barn blir stående alene når sorgen rammer familien. Helsevesenet skal sørge for trygge og gode tjenester også til mindreårige pårørende, men tilbudet er ofte mangelfullt.
Når tidspress og avbrytelser preger vaktene, svikter kontrollrutinene. Pasientens symptomer kan bli oversett, og viktig informasjon kan gå tapt i overleveringen.
Trening kan gjøre det enklere for kvinner med osteoporose og vertebralfraktur å fungere i hverdagen og styrke selvfølelsen deres.
Pårørende ønsker å være en ressurs, men trenger å få relevant informasjon og involveres som sentrale samarbeidspartnere.