Artikkelen presenterer en evaluering av den såkalte tospannsmodellen: En praksisordning hvor to og to studenter deler veileder og går sammen til pasienter i hjemmesykepleien.

Artikkelen viser at veiledere ofte føler seg usikre i veilederrollen og at det å veilede krever mye tid og innebærer et stort ansvar.

Undersøkelsen viser at samhandlingen mellom sykehus og kommunehelsetjenesten er preget av ineffektiv kommunikasjon og mangel på helhetstenkning.

Utprøvingene av ICF illustrerer at målinger av funksjonhemning er svært vanskelig fordi det er et så mangedimensjonalt fenomen. Artikkelforfatterne mener At forholdet mellom begrepsmodellen og ICF som måleverktøy bør tydeliggjøres.

Artikkelen diskuterer i hvilken grad og på hvilken måte sykepleiere har nytte av medisinske og naturvitenskapelige emner i sin praksis.

Studien viser at hjemmesykepleieren forsøker å gi den nedstemte pasienten "det lille ekstra" ved å skyve på andre arbeidsoppgaver.

Normaliseringsprosessteori kan brukes til å vurdere betingelsene for at en ny intervensjon kan være mulig å etablere som ny praksis.