(NTB) Fra skolestart i år endres fraværsreglene i videregående skole. Elever kan nå levere egenmelding på sykefravær opp til 10 prosent av timene i et fag.

Leder Nils Kristian Klev i Allmennlegeforeningen er imidlertid ikke helt fornøyd. Han er skeptisk til konsekvensene mot slutten av skoleåret.

– Det er fint at de gjør noe, og så skulle vi gjerne sett at de fjernet attestkravet helt. Det man gjør, er et skritt i riktig retning, men i verste fall kan man utsette problemet til nærmere våren, mens man nå har tatt det unna fortløpende, sier Klev til Dagens Medisin.

En snau uke etter hovedopptaket har de fleste universiteter og høgskoler studietilbud der det er ledige plasser.

Det skriver Khrono.

Ifølge Samordna opptak er det bare Universitetet i Tromsø som har ledige studieplasser på sykepleierstudiet.

Det er ved studiestedene i Harstad, Hammerfest og Narvik.

Nøkkeltall hovedopptaket høyere utdanning 2025

Ved hovedopptaket er det registrert 140.700 søkere, det er 73 færre enn i 2024.

112.809 søkere har fått tilbud om studieplass til universitet og høyskoler, en økning på 3 prosent sammenlignet med 2024.

91 prosent av kvalifiserte søkere får tilbud om studieplass.

72.193 søkere er kommet inn på førstevalget sitt, en økning på 8 prosent sammenlignet med 2024.

Det er 41 prosent flere førstevalgssøkere til sykepleieutdanningene enn i 2024.

Helsefag er det utdanningsområdet med flest søkere med mottatt tilbud, etterfulgt av økonomisk-administrative fag.

Medisinstudiene ved UiO og NTNU har de høyeste poenggrensene i ordinær kvote.

Kilde: Kunnskapsdepartementet

(NTB):  Australia vil nekte barn under 16 år å ha konto på videonettstedet Youtube, opplyser landets regjering.

Youtube ble ført opp som et unntak da den australske nasjonalforsamlingen i november vedtok å stenge barn under 16 ute fra flere sosiale medier, blant dem Facebook, Instagram, Snapchat, Tiktok og X, men avgjørelsen reverseres nå.

Aldersgrensa trer i kraft 10. desember, og nettplattformene risikerer bøter på opptil 50 millioner australske dollar, drøyt 330 millioner kroner, om de ikke innfører påkrevde tiltak, heter det i en uttalelse fra regjeringen. Det er ikke oppgitt hva disse tiltakene er.

Youtube sier de deler den australske regjeringens mål om å redusere skadevirkninger på barn, men framholder at de er en videoplattform og ikke et sosialt medium. Videre heter det at de vil vurdere de neste stegene og samarbeide med regjeringen.

Nettjenester som stadig får unntak, er blant annet nettspill, meldingstjenester, utdanning og helsetjenester, som alle anses som mindre skadelige for barn. Målet med aldersgrensen er ifølge regjeringen å få bukt med flere problemer hos barn som den knytter til sosiale medier, blant dem isolasjon, søvnvansker, dårlig mental og fysisk helse og eksponering for skadelig eller upassende innhold.

En ny handelsavtale mellom USA og EU har skapt forvirring etter at Donald Trump og Ursula von der Leyen presenterte motstridende detaljer om innholdet.

Dette skriver Medwatch.no.

 Ifølge Trump skal visse varer, inkludert farmasøytiske produkter, få nulltoll, mens von der Leyen hevder at en tollsats på 15 prosent fortsatt gjelder. 

Avtalen utelukker stål og aluminium, som fortsatt rammes av 50 prosent amerikansk toll.

Det amerikanske handelsdepartementet har varslet en sikkerhetsundersøkelse (Section 232) av farmasøytisk import, med resultat ventet innen tre uker. 

Eksperter uttrykker bekymring rundt hvordan avtalen skal tolkes og gjennomføres.

(NTB): Smitteverndirektør Are Stuwitz Berg ved Folkehelseinstituttet (FHI) døde tidligere denne måneden.

Berg gikk bort 6. juli, skriver Aftenposten , som har publisert en nekrolog skrevet av FHI-kolleger. 53-åringen døde etter noen måneders sykdom.

– Are var en unik og tilstedeværende leder, fremstående fagperson og omsorgsfull kollega. Han var høyt respektert både på FHI og blant samarbeidspartnere i Norge og Europa, skriver kollegaene.

Berg var en av FHI-toppene som ofte uttalte seg i mediene i koronapandemien for å holde det norske folk oppdatert på den løpende utviklingen.

– Mange vil huske Are fra flere medieopptredener under pandemien, der han formidlet kompliserte budskap på en enkel måte. Han ledet den praktiske gjennomføringen av koronavaksinasjonsprogrammet og støttet fagfolk over hele landet i deres arbeid, står det i nekrologen.

Etter første opptak står cirka 800 på venteliste for plass på sykepleiestudiet ved Høgskolen i Østfold. 560 av søkerne har valgt studiet i Fredrikstad, mens resten har søkt seg til Mysen i Indre Østfold, sier rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen til Fredrikstad Blad.

– I år er snittet for førstegangssøkere 36,5 poeng, mens snittet for konkurransekvoten er 44. Så i en nasjonal sammenheng, er det ikke blant de høyeste snittene, sier Jelsness-Jørgensen til avisen. Oslo Met ligger noe lavere. Lovisenberg i Oslo, studiet i Trondheim og Bergen, ligger fra 45 poeng og oppover for førstegangssøkere.

(NTB): Flertallet av nordmenn, menn og kvinner, unge som eldre, finner det bekymringsfullt at mikroplast havner i mat, drikkevann og lufta de puster inn.

Konfrontert med forskning og vitenskapelige funn av mikroplast i menneskers kropper og i naturen uttrykker de fleste bekymring for forurensningen.

Åtte av ti, særlig kvinner og de over 50 år, oppgir at de er bekymret for mikroplast i naturen. Menn og personer under 30 er ikke like bekymret for naturen. Men når det gjelder bekymringen for egen helse, er to av tre bekymret for hvilken skade mikroplast kan gjøre – eller gjør på oss. Den bekymringen er uavhengig av kjønn, alder og utdanning.

Undersøkelsen er gjennomført i juni av Opinion på oppdrag fra Verdens naturfond (WWF) i et landsrepresentativt utvalg på 1046 personer.

WWF og University of Birmingham slapp mandag rapporten «Plastic, Health and One Planet». Den sammenfatter mer enn 190 vitenskapelige studier som knytter mikro- og nanoplast (MnP) og kjemiske tilsetninger i plast til vesentlige helseplager.

– Mikroplast og de giftige kjemikaliene fra plast er ikke bare et miljøproblem, men også en voksende global helsekrise, sier generalsekretær Karoline Andaur i WWF i en epost til NTB.

MnP er påvist i vitale organer som lunger, morkake, tarm og hjerne. Plastpartiklene kan akkumuleres i blodårer, øke betennelsestilstander og potensielt bidra til hjertesykdommer som slag og hjerteinfarkt.

Kjemikalier i plast knyttes til en rekke tilstander, som hormonforstyrrelser og kreft, nedsatt fruktbarhet, luftveissykdommer som astma, metabolske sykdommer (fedme, diabetes), og nevrologiske lidelser som ADHD og autisme.

I spørreundersøkelsen fra Opinion støttet hele 83 prosent av de spurte at politikere må gjøre mer for å beskytte mennesker og dyr mot mikroplastforurensning.

– Dette er ikke noe enkeltpersoner kan løse. Det er et problem som krever sterke politiske virkemidler og internasjonalt samarbeid, sier Andaur i WWF.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) lover at regjeringen skal ta sin del av ansvaret og jobbe for å redusere utslipp av mikroplast både nasjonalt og internasjonalt.

– Plast er en av verdens raskest voksende miljøproblemer. Det overrasker meg derfor ikke at mange er bekymret for mikroplast, skriver han i en epost til NTB.

I neste uke starter internasjonale plastforhandlinger i Genève, der målet er å bli enige om en internasjonalt bindende avtale om å stanse plastforurensingen. Bjelland Eriksen deltar på de avsluttende forhandlingene og leder den norske delegasjonen fra 11.-14. august.

– De neste ukene kommer til å bli avgjørende for om verden klarer å ferdigforhandle en internasjonal plastavtale. Denne avtalen er noe vi jobber sterkt med å få på plass, sier han.

(NTB): Det sveitsiske legemiddelselskapet Roche skal undersøke om et nytt legemiddel kan forsinke eller forebygge symptomer på Alzheimers sykdom.

Den kliniske utprøvingen gjelder det eksperimentelle legemiddelet «Trontinemab» og skal rettes mot personer med risiko for kognitiv svekkelse, opplyste selskapet søndag. Målet er å utsette eller forhindre utviklingen av symptomer på Alzheimers sykdom.

Trontinemab er utviklet for å kunne krysse blod-hjerne-barrieren, som normalt hindrer kjemikalier i blodet fra å trenge inn i hjernen. Målet er å levere mer av behandlingen direkte til hjernen.

Flere konkurrenter har gjort fremskritt på feltet. Det europeiske legemiddelbyrået anbefalte i forrige uke godkjenning av Eli Lillys legemiddel Kisunla for enkelte pasienter. Kisunla er allerede godkjent i USA.

Tidligere godkjente behandlinger, som Leqembi fra Eisai og Biogen og Kisunla fra Lilly, er utformet for å fjerne amyloid beta – et protein som danner klebrige avleiringer i hjernen. Legemidlene er kostbare og forbundet med risiko for alvorlig hjernehevelse og blødninger.

(NTB): Juli og august er høysesong for mat- og vannbåren smitte, infeksjoner som gir akutt diaré, oppkast, feber og/eller magesmerter.

– Noen reiser på ferie til utlandet, og andre er på hyttetur eller på campingferie. Dette er sesongen for mat- og vannbårne sykdommer, slår Folkehelseinstituttet fast.

Det er fem typiske mat- og vannbårne sykdommer som har en topp om sommeren: Enterohemoragisk E.coli (EHEC)-infeksjon, campylobacteriose, salmonellose, giardiasis og cryptosporidiose.

– Disse sykdommene kan smitte gjennom forurenset mat eller vann, ved kontakt med smittede dyr eller direkte fra person til person, sier seniorrådgiver Heidi Lange ved Avdeling for smittevern og beredskap i FHI til NTB.

I fjor registrerte Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) nesten 6000 tilfeller av de fem infeksjonene til sammen.

– Så langt har vi ingen indikasjoner på at denne sommeren skiller seg fra tidligere år, sier Lange.

Forekomsten av de fem smittesykdommene gikk en del ned i årene preget av pandemi, til under 4000 tilfeller i året. Vi reiste mindre, holdt avstand til andre og ble bedre på håndvask. De siste tre årene har antall smittede imidlertid økt gradvis og er nå på nivå med årene før covid-19.

Juli og august kappes hvert eneste år om å være måneden med flest registrerte smittetilfeller. Til sammen står de to varme sommermånedene for rundt en tredel av de årlige tilfellene, rundt 1700 syke.

– Tilberedning av mat i sommervarmen kan by på noen utfordringer dersom du ikke husker å ivareta god kjøkkenhygiene og holde maten kald. Flere av smittestoffene som kan overføres fra mat eller vann, trives ekstra godt i sommertemperatur og kan vokse til nivåer som kan gi sykdom, sier Lange.

Hun minner folk om å vaske hendene godt etter toalettbesøk, før matlaging og måltider, etter håndtering av rått kjøtt, både ferskt og frossent, samt etter kontakt med dyr.

Hvis det ikke er tilgang på vann og såpe, kan man bruke alkoholbasert hånddesinfeksjonsmiddel.

De fem mat- og vannbårne sykdommene smitter ved bakterier og parasitter, ofte ved direkte eller indirekte kontakt med avføring fra dyr og mennesker.

Symptomer er vanligvis svært tyntflytende diaré, magesmerter og tidvis feber, kvalme, oppkast og luftplager, som luftoppstøt med råtten lukt. Vanligvis går det over av seg selv med ulik sykdomsutvikling og alvorlighetsgrad, men i noen tilfeller kan det bli mer alvorlig og kreve behandling.

De siste tre årene har mer enn tusen tilfeller av smitte med campylobacter blitt registrert her til lands i juli og august til sammen. Det er mer enn de andre fire til sammen.

Smitten spres spesielt med ikke-desinfisert drikkevann, fjærfekjøtt og upasteurisert melk. Også fluer kan overføre bakterien fra avføring til næringsmidler.

Generelt er matbårne infeksjoner et økende problem internasjonalt. Smittsomme sykdommer som spres slik, er blant de aller vanligste årsakene til sykdom og død i verden, opplyser FHI.

(NTB): Nå er det bare eldre over 75 år og de i risikogrupper som oppfordres til å ta koronavaksinen.

– Befolkningen har de siste årene opparbeidet seg høyere immunitet gjennom gjentatt vaksinering og gjennomgått sykdom. Vi endrer nå anbefalingene på lik linje med en del andre land, som for eksempel Finland og Sverige, sier avdelingsdirektør Siri Helene Hauge i FHI til NRK.

Friske personer under 65 år vil derfor ikke få tilbud om vaksinen gjennom det offentlige programmet.

Samtidig vil personer i alderen 65–74 år fortsatt ha rett til en oppfriskningsdose, dersom de ønsker det.

Ifølge FHI vil det heller bli tilgjengelig en oppfriskingsdose på apotekene senere i høst. Får å bli vaksinert kreves det en resept fra fastlege.

(NTB): Tusenvis av britiske leger gikk ut i streik fredag morgen etter at lønnsforhandlingene med regjeringen brøt sammen sent torsdag.

Streiken kommer etter at legene i september godtok en lønnsøkning på 22,3 prosent over to år, men nå har de funnet ut at det ikke er nok.

Leger i spesialisering, under overlegenivå, har uttalt at de følte de ikke hadde «noe valg» annet enn å streike igjen for å reversere «lønnsundergravingen» siden 2008.

De mener tilbudet fra i fjor ikke er nok til å kompensere for det de har tapt i reallønn.

Fredag hadde mange leger streikevakt utenfor flere sykehus i Storbritannia, til tross for statsminister Keir Starmers bønn om å la være.

Å iverksette en streik «vil bety at alle taper,» skrev Starmer i The Times, og fremhevet den ekstra belastningen det vil legge på den allerede pressede nasjonale helsetjenesten (NHS).

(NTB): Norske forskere har gjennomført verdens første studie av MDMA-assistert psykoterapi mot depresjon, finansiert av Helse sør-øst.

Pilotstudien, som involverte tolv pasienter med moderat til alvorlig depresjon, viser lovende resultater, skriver Forskning.no.

MDMA er virkestoffet som finnes i det illegale party-dopet ecstasy. Det er kjent for å gi en annen bevissthetstilstand enn normalt, og å gjøre deg mer empatisk, åpen og pratsom.

Egenskapene har fått forskere innen psykologi og psykiatri til å fatte interesse for stoffet og hvilken rolle det kan spille i kombinasjon med psykoterapi.

– Vi antok at dette kan gjøre at pasienter kan få mer ut av terapi, og at de tør å utforske temaer som til vanlig kan være for smertefulle eller skambelagte, sier overlege Tor-Morten Kvam ved Sykehuset i Østfold.

Resultatene viser at ni av de tolv pasientene var vesentlig bedre to måneder etter siste behandling.

Kvam og kollegaene konkluderer i en vitenskapelig artikkel med at det er trygt og gjennomførbart å utføre større studier med denne behandlingsformen. Behovet for mer omfattende forskning må imidlertid understrekes:

– Vi har gjort en første utforskning av en behandlingsform på en ny pasientgruppe og fått indikasjoner på at den kan ha effekt. Neste skritt er en større, kontrollert studie, sier Kvam.

Han påpeker dessuten at nesten alle pasientene som var med i pilotstudien, selv hadde tatt kontakt med sykehuset fordi de var interessert i denne typen behandling.

– Da får du et utvalg pasienter som har store forventninger til behandlingen, noe som kan påvirke resultatene.

(NTB): Kvinner i USA fødte i fjor i gjennomsnitt under 1,6 barn, og det er historisk lavt, viser fersk statistikk.

USA var en gang ett av få industriland der hver generasjon fikk nok barn til å erstatte seg selv – i gjennomsnitt rundt 2,1 barn per kvinne.

I snart to tiår har fruktbarhetsraten falt jevnt, og stadig flere kvinner venter nå enten lenger med å få barn, eller de får ikke barn i det hele tatt.

Utviklingen i USA er ikke enestående. Ifølge Verdensbanken har fruktbarhetsraten også falt i Vest-Europa. I Norge fødte kvinner i 2024 i gjennomsnitt 1,4 barn, viser statistikken.

Utviklingen bekymrer imidlertid president Donald Trump, som blant annet har utstedt en presidentordre som skal gjøre prøverørsbefruktning enklere og billigere.

Trump har også uttrykt støtte til ideen om å tilby «babybonus» for å oppmuntre par til å få flere barn.

Leslie Root ved University of Colorado forsker på fruktbarhet og befolkningspolitikk og ser ingen grunn til bekymring.

– Vi ser dette som ledd i en pågående prosess med utsatt fruktbarhet. Vi vet at USAs befolkning fortsatt vokser, og vi har fortsatt en naturlig økning, det vil si flere fødsler enn dødsfall, sier hun.

I begynnelsen av 1960-årene lå USAs fruktbarhetsrate på rundt 3,5 barn per kvinne, men etter at babyboomen tok slutt falt den til 1,7 i 1976.

De neste 30 årene steg den igjen gradvis til 2,1 i 2007, før den begynte å falle igjen.

I 2023 fødte amerikanske kvinner i gjennomsnitt 1,621 barn, mens fruktbarhetsraten i fjor falt til 1,599, ifølge USAs senter for sykdomskontroll og forebygging (CDC).

Ifølge foreløpige tall fra CDC ble det i fjor født litt over 3,6 millioner barn i USA, en økning på omtrent 33.000 barn fra året før.

(NTB): Novelty Food tilbakekaller Vgan Coconut Cream Chocolate. Den veganske sjokoladen kan inneholde spor av gluten.

Det mulige funnet av gluten er gjort i sjokoladens kokossukker, skriver Mattilsynet i tilbakekallingen.

Produktet har blitt solgt i Meny-butikker og på Taxfree-butikker. Sjokoladene har Lot-nummer L25120 og utløpsdato 30. august 2026.

– Udeklarert innhold av allergenet gluten kan medføre alvorlig helsefare for personer med glutenallergi, opplyser Mattilsynet.

Selskapet bak sjokoladen oppfordrer brukere med glutenallergi til å kaste produktet, eller ta det med dit det ble kjøpt.

Til tross for at Norge er på verdenstoppen i forekomst av føflekkreft, viser en ny undersøkelse at hele 31 prosent av oss dropper solkrem daglig – eller bruker den aldri.

Dette skriver Frende Forsikring i en pressemelding.

Bare 2 av 5 oppgir at de smører seg flere ganger daglig. Det viser en fersk undersøkelse gjennomført av Norstat for Frende Forsikring.

Å bli solbrent er ikke bare ubehagelig. Det øker risikoen for føflekkreft, den farligste formen for hudkreft. Risikoen øker med antallet solforbrenninger i huden, og spesielt hvis du ble solbrent som barn. Og selv om mange tror at én smøring holder hele dagen, er det langt fra tilfellet.

(NTB): En lege som er tiltalt i forbindelse med Matthew Perrys overdosedødsfall, har erklært seg skyldig i fire punkter om ulovlig distribusjon av ketamin.

Legen Salvador Plasencia er en av fem personer som er tiltalt i forbindelse med den 54 år gamle skuespilleren Matthew Perrys død i 2023.

– Plasencia angrer dypt på behandlingsavgjørelsene han fattet da han forsynte Matthew Perry med kokain, sier hans advokat Debra White i en uttalelse etter rettsmøtet.

43-åringen ble onsdag den fjerde av de tiltalte som erkjente straffskyld foran dommer Sherilyn Peace Garnett i en føderal domstol i Los Angeles.

Plasencia skulle ha blitt stilt for retten i august, men gikk i stedet med på å tilstå fire tilfeller av ulovlig distribusjon av ketamin, ifølge rettsdokumenter.

Tidligere har han nektet straffskyld. I bytte mot tilståelsen har påtalemyndigheten gått med på å frafalle tre andre tiltalepunkter om ketamin og to tilfeller av dokumentforfalskning.

Sannsynlig med strafferabatt
De fire punktene som 43-åringen har erklært seg skyldig i, har en strafferamme på inntil 40 års fengsel.

Det er ingen garanti for at Plasencia vil få en mildere dom, men det er sannsynlig, skriver nyhetsbyrået AP.

– Han tar fullt ansvar ved å erklære seg skyldig i distribusjon av narkotika. Plasencia har til hensikt å gi fra seg legelisensen sin frivillig og erkjenne at han sviktet å beskytte Perry, en pasient som var særlig sårbar på grunn av avhengighet, sa White i uttalelsen til AP onsdag.

Løslatt mot kausjon
Ifølge en medtiltalt beskrev Plasencia i en tekstmelding skuespilleren som en «idiot» som kunne utnyttes økonomisk. Legen har vært løslatt mot kausjon siden han først ble pågrepet i august i fjor. Han forblir en fri mann fram til straffeutmålingen i saken, som er satt til 3. desember.

Plasencia innrømmet i sin tilståelsesavtale at en annen pasient satte ham i kontakt med Perry. Rundt en måned før skuespillerens døde, forsynte legen ham med ketamin. Han innrømmer også ha fått en annen lege, som erkjente straffskyld i oktober, til å forsyne ham med narkotikaen.

Perry døde av en overdose ketamin 28. oktober 2023. Den eneste av de tiltalte som nå ikke har inngått en tilståelsesavtale med påtalemyndigheten, er en påstått narkotikadealer som går under tilnavnet «Ketamine Queen» og som skal ha solgt Perry den dødelige dosen.

Rettssaken mot henne starter i august.

(NTB): Angrep fra Kambodsja har rammet sivile områder, inkludert sykehus, som har ført til drepte og sårede, ifølge Thailands utenriksdepartement.

Begge landene anklager hverandre for å ha åpnet ild først.

Thailand oppfordrer Kambodsja til å stanse gjentatte angrep som er alvorlige brudd på folkeretten, ifølge det thailandske utenriksdepartementet.

Videre sier de at de er forberedt på å intensivere selvforsvarstiltak dersom Kambodsja fortsetter med væpnede angrep.

(NTB): Lenge har aktivister tatt til orde for at ulovlige, psykedeliske stoffer som LSD og ecstasy, kan hjelpe amerikanere som sliter med blant annet depresjon og traumer. Nå kan de få støtte i Det hvite hus.

– Denne typen behandling har enorme fordeler om det blir brukt i en klinisk kontekst, og vi jobber svært hardt for å sørge for at det skjer innen tolv måneder, sa USAs helseminister Robert F. Kennedy jr. til kongressmedlemmer nylig.

Hans tidsanslag for en godkjenning overrasket til og med de mest ihuga forkjemperne for stoffene. Det skjer samtidig som psykedeliske stoffer gjør inntog også i konservative delstater som Texas.

Trump-administrasjonens omfavnelse har vekket både begeistring og bekymring. Forkjempere frykter at stoffene kan framstå mindre legitime om det synes som om de blir hastet ut i markedet, eller blir koblet for tett til Kennedy, som er kjent for kontroversielle synspunkter om vaksiner, antidepressiver og fluor i drikkevann.

Rick Doblin leder Multidisciplinary Association for Psychedelic Studies, som siden 80-tallet har jobbet for godkjenning av medisinsk bruk av MDMA, som også er kjent som ecstasy. Han beskriver seg som ganske optimistisk.

– Men jeg er også bekymret for at budskapet offentligheten får er «Vel, RFK liker psykedeliske stoffer, og nå er de godkjent».

(NTB): Verdens helseorganisasjon (WHO) sier deres hovedlager og en bolig for WHO-ansatte i Gaza ble angrepet tre ganger mandag og at to ansatte ble pågrepet.

– Det israelske militæret trengte inn i område og tvang kvinner og barn til å la seg evakuere til fots. Mannlige ansatte og familiemedlemmer ble påsatt håndjern, avkledd og avhørt på stedet mens de ble truet med pistol, skriver WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus på X.

Han sier to ansatte og to familiemedlemmer ble arrestert. Tre av de fire ble senere løslatt, mens en WHO-ansatt fortsatt var pågrepet mandag kveld.

– WHO krever at arresterte ansatte løslates umiddelbart og at alle våre ansatte beskyttes, skriver Tedros.

Han påpeker at når WHOs virksomhet settes i fare, lamslår det hele helseinnsatsen i det krigsherjede palestinske territoriet.

Mandag rykket israelske stridsvogner for første gang inn i de sørlige og østlige delene av Deir al-Balah. Israelske kilder sier militæret tror det kan befinne seg gisler i dette området.

(NTB): Den svensk-britiske legemiddelgiganten AstraZeneca planlegger å bruke 50 milliarder dollar på produksjon og forskning i USA de nærmeste årene.

– Investeringen er ventet og skape titusenvis av nye, høyt kvalifiserte jobber – både direkte og indirekte – over hele landet, skriver selskapet i en pressemelding.

Hjørnesteinen i satsingen er byggingen av en ny fabrikk i delstaten Virginia. AstraZeneca sier fabrikken er selskapets største enkeltstående produksjonsinvestering noe sted i verden. Selskapet skal også investere i nye og eksisterende prosjekter i delstaten Maryland, Massachusetts, California og Texas.

Investeringen, som tilsvarer drøyt 500 milliarder kroner, går fram til 2030. Innen den tid håper AstraZeneca å ha en årlig omsetning på 80 milliarder dollar og forventer at halvparten av det vil skapes i USA.

Før helgen fikk unge håpefulle svar på søknadene sine til høyere utdanning via samordna opptak. Selv om de aller fleste kvalifiserte søkerne får tilbud om studieplass, kan det være noen som er skuffet, skriver Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) i en pressemelding.

– Det kan føles kjipt akkurat nå, men det er ingen grunn til å gi opp, sier karriereveileder Patrick Vestad hos Karriereveiledning.no. Han har mange gode råd til deg som står litt rådvill midt i opptaket.

Karriereveiledning.no får mange spørsmål om valg av utdanning og jobb. Der finner du tips til hvordan du kan gjøre det beste ut av situasjonen.   

(NTB): Nobels Fredssenter i Oslo valgte søndag å stenge dørene i varmen fordi de ikke klarte å holde en forsvarlig temperatur i bygget.

Infosjef Ingvill Bryn Rambøl påpeker overfor VårtOslo at det gamle stasjonsbygget ved Aker brygge har ventilasjonsanlegg, men ikke aircondition. Det var også beskjeden til publikum som møtte stengte dører.

«Vi klarer ikke å holde temperaturen forsvarlig innendørs» sto det på en plakat der gjestene som måtte snu i døren, ble ønsket velkommen tilbake ved en senere anledning.

– Vi hadde 28 grader innendørs i går og ble enige med de ansatte om å holde stengt, forklarer Rambøl.

– Publikum har heller ikke noen god opplevelse når det er så varmt innendørs, sier hun og legger til at mellom 500 og 800–900 besøkere har vært innom per dag i det siste.

– Med så mange i museet på en gang blir det varmere, det er klart, sier Rambøl, som ikke er kjent med at fredssenteret har måtte stenge på grunn av varmt vær tidligere.

Hun sier de håper å kunne åpne igjen mandag, og at de ser på været og hvordan de kan klare å tilpasse seg.

(NTB): En 82 år gammel kvinne er død etter å ha blitt smittet av vestnil-virus i Italia. Ytterligere seks smittetilfeller er bekreftet.

Kvinnen som døde, bodde i Nerola nord for Roma. Hun ble lagt inn på sykehus med feber i forrige uke.

Også to pasienter på 63 og 72 er innlagt, og tilstanden deres beskrives som kritisk.

Myndighetene har satt ned en innsatsgruppe som skal håndtere utbruddet av den myggbårne smitten. De alvorligste tilfellene av vestnil-virus, inkludert sykdom med dødelig utfall, oppstår vanligvis hos eldre pasienter med underliggende sykdommer.

Antall urapporterte smittetilfeller er ofte høyt, ettersom rundt 80 prosent av de smittede er uten symptomer.

Det antas at viruset har nådd Europa via trekkfugler. Mygg som fanger opp smitten hos fugler, kan overføre den videre til mennesker og andre pattedyr.

(NTB): Barn under sju år bør ikke drikke slush, sier myndighetene i Storbritannia, som advarer mot ingrediensen glyserol.

Glyserol er et naturlig forekommende alkohol- og sukkererstatning som brukes i slush for å hindre at væsken fryses helt til is. Barn kan bli syke etter å ha drukket for mye glyserol, og symptomer på forgiftning kan være nedsatt bevissthet og lavt blodsukker, skriver The Guardian.

Tidligere har FSA, mattilsynet i England, Wales og Nord-Irland, gitt råd om at barn under fire år ikke bør drikke slush som inneholder glyserol, og at barn mellom fem og ti år ikke bør drikke mer enn én om dagen.

Men rådet er nå endret i forkant av slush-høysesongen om sommeren. De nye rådene gjelder også pose-slush med glyserol og lag-slush-hjemme-sett med glyserol-konsentrat.

I løpet av de tre siste årene har det vært ni bekreftede tilfeller av glyserolforgiftning hos små barn som har blitt innlagt på sykehus i Storbritannia.

(NTB): 142.000 søkere har nå fått svar på søknaden til høyere utdanning. – Det er imidlertid en veldig viktig ting alle må huske å gjøre, sier direktør Sveinung Skule i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

– Nå har alle fått svar på søknaden sin. Gratulerer til alle som har fått studieplass, sier Skule i en pressemelding.

Han oppfordrer alle som har fått tilbud om studieplass eller ventelisteplass, til å logge inn på Samordna opptak og svare innen fristen 24. juli.

I år har det vært 142.000 søkere, mens det har vært lyst ut nærmest 65.000 studieplasser over hele landet.

Likevel er det alltid ledige studieplasser igjen etter hovedopptaket som man ennå kan søke på.

– Her er det førstemann til mølla. Det betyr løpende opptak, så det lønner seg å være tidlig ute, sier Skule om de ledige plassene som publiseres 19. juli.

Søkere som har havnet på venteliste, kan også vente til suppleringsopptaket som er rundt 31. juli.

Poenggrenser og opptakstall kommer fredag 25. juli.