Hopp til hovedinnhold

Nyhetsstudio

Barn i Narvik feilmedisinert – fikk 32 ganger for høy dose

(NTB) Et barn i Narvik ble sendt til sykehus etter å ha fått en feilmedisinering som var 32 ganger høyere enn foreskrevet dose. Narvik kommune erkjenner feilen og beskriver hendelsen som «en rutinesvikt i flere ledd» og «mangelfulle rutiner» i legemiddelhåndteringen, melder Fremover.

– Hadde det aktuelle legemiddelet vært mer potent, kunne konsekvensene vært større og potensielt fatale, sier kommunalsjef Heidi Eriksen Laksaa til avisen.

Kommunalsjefen sier at alle retningslinjer for legemiddelhåndtering ved enheten er revidert og gjort tilgjengelig i kvalitetssystemet og internt på enheten i etterkant av hendelsen.


Hvem bestemmer turnusen din?

Ny episode av podkasten «Bare så du vett det»  – om sykepleieres rettigheter og plikter i arbeidslivet er ute nå.

Du finner episoden ved å gå inn på NSF Rogaland sine nettsider her


Ny studie kan endre behandlingen for amfetaminavhengige

Et nytt forskningsprosjekt kan gi håp til mennesker med amfetaminavhengighet. For første gang i Norge testes det ut substitusjonsbehandling med legemiddelet dekstroamfetamin – et tilbud som hittil ikke har eksistert, melder Gjengageren.

– Det finnes ingen medikamentell behandling for amfetaminavhengige i dag, og lite forskning på feltet, sier studiesykepleier Heidi Kristiansen ved Sykehuset i Vestfold til avisen.

Studien, som ledes av Helse Bergen, omfatter 226 deltakere fra LAR-klinikker i Bergen, Vestfold, Rogaland og Finnmark. Deltakerne får enten dekstroamfetamin eller placebo i tolv uker, uten at verken pasient eller helsepersonell vet hvem som får hva.

Målet er å finne ut om legemiddelbehandling kan redusere illegal bruk og bedre livskvaliteten.

– Dersom prosjektet lykkes, kan det revolusjonere behandlingen og gi store samfunnsgevinster, sier studiesykepleier Line Holtan til Gjengangeren.

En av deltakerne, «Pål», håper forskningen kan bidra til mer åpenhet og bedre hjelp for dem som sliter:
– Jeg er ikke her bare for meg selv. Hvis dette kan hjelpe andre, er det verdt det, sier han til avisen.


Rita Furan ny avdelingsdirektør i Bydel Nordstrand

Etter å ha utkonkurrert over 70 søkere er Rita Furan (46) ansatt som ny avdelingsdirektør for oppvekst og velferd i Bydel Nordstrand.

Furan har vært fungerende avdelingsdirektør siden sommeren og får nå fast stilling med ansvar for blant annet barnehager, helsestasjoner, skolehelsetjeneste, NAV, barnevern og fritidstilbud.

– Jeg er både stolt og ydmyk. Det er et stort ansvar, men også en stor mulighet, sier Furan til Nordstrand Blad.

Hun ser frem til å jobbe mer langsiktig med samfunnsutfordringer som utenforskap og fattigdom, og mener et «friskt blikk» kan være en fordel i utviklingen av tjenestene.


Ulset sykehjem fikk pris for sitt pårørendesamarbeid

Ulset sykehjem post 2 har mottatt årets posterpris fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT Vestland). Prisen fikk de for sitt systematiske arbeid med å styrke samarbeidet med pårørende.

– Det er første gang vi gjør dette, og da er det ekstra gøy at vi gikk rett til topps, sier enhetsleder Merete Møster til Åsane Tidende.

De ansatte har gjennom det siste året jobbet målrettet med opplæring, sjekklister, bedre kommunikasjon og tett involvering av pårørenderepresentant. Resultatet er økt trygghet blant ansatte og mer fornøyde pårørende.

– De ansatte har lagt ned en formidabel innsats og fortjener all ros og skryt, sier Kathrine A. Dahle i byrådsavdeling for eldre, helse og omsorg til avisen.

Prisen ble markert med tale, plakat og kake på sykehjemmet.


Sykehusøkonomien kan stoppe byggeprosjekt

Helse Nord-Trøndelag planlegger sitt største byggeprosjekt på mange år når akuttmottakene ved sykehusene i Namsos og Levanger skal bygges om. Prislappen er nær 600 millioner kroner, og prosjektet må godkjennes av Helse Midt-Norge før byggingen kan starte, melder Trønder-Avisa.

– Dette er et helt nødvendig prosjekt for framtidas pasientbehandling, sier administrerende direktør Annamaria Forsmark i saksframlegget til styret, til TA.

Styret i Helse Nord-Trøndelag behandler saken i et ekstraordinært møte neste uke. Administrasjonen ber om at konseptrapporten godkjennes og sendes videre til regional vurdering.

Prosjektet møter likevel et trangt økonomisk nåløye. Foretaket har et budsjettert underskudd på rundt 200 millioner kroner i år og må spare ytterligere 110 millioner. Økonomien beskrives som «sårbar», og Helse Midt-Norge kan utsette prosjektet dersom tilliten til økonomikontrollen svekkes.


Sandnes kommune åpner sin første sykepleieklinikk

6. januar 2026 åpner Sandnes kommune sin første sykepleieklinikk ved Byhagen bo- og aktivitetssenter, melder Sandnesposten.

Kommunen skal samle oppgaver som i dag utføres hjemme hos brukerne, som sårstell, injeksjoner og medisinhåndtering. Målet er både bedre pasientbehandling og mer effektive arbeidsdager for de ansatte.

– Du får vedtak om hjelp fra kommunen, og nå vil noen få vedtak om at de får hjelpen her eller hjemme, forklarer prosjektleder Solveig Økland til avisen.

I oppstartsfasen vil klinikken ha åpningstid fra kl. 12 til 15. En arbeidsgruppe er i gang med forberedelsene.

Rundt 70–80 personer kan bli aktuelle brukere i starten. For mange vil tilbudet gi trygghet, faste avtaler og raskere behandling, men transport kan bli en utfordring for noen.

Klinikken er en del av prosjektet «Sandnes blir eldre» og bygger på erfaringer fra Stavanger og Sola, som allerede har hatt slike tilbud i flere år.


«Evighetskjemikaliene» PFAS påvirker barns hjerner

(NTB): PFAS-kjemikalier hos gravide kan kobles til hjerneforandringer hos barn fem år senere, slår forskere fast i en svensk studie.

– Vi ble overrasket da vi så så store sammenhenger, sier professor Tuulia Hyötyläinen ved Örebro universitet til TT.

Forskere på universitetet har gjennomført studien sammen forskere fra Åbo universitet og Åbo universitetssykehus. De slår fast at det er sammenheng mellom hjerneforandringer hos femåringer og eksponering for PFAS hos mødrene under graviditeten, men det er uklart hva hjerneforandringene betyr.

Forskerne har fulgt tusenvis av barn og mødre siden graviditeten over flere år, opplyser Örebro universitet i en pressemelding. Studien er publisert i Lancet Planetary Health.

PFAS er menneskeskapte kjemikalier som brytes svært langsomt ned. De er omtalt som evighetskjemikalier og akkumuleres i naturen og i kroppene våre. De brukes blant annet i kjølevæske, de fleste non-stick-stekepanner og sminke. Det er svært vanskelig å unngå PFAS-eksponering helt.

Universitetet skriver i pressemeldingen at kjemikaliene lett overføres fra den gravide kvinnen til fosteret via morkaken, noe som «innebærer at også det ufødte barnet blir utsatt».

– Eksponering under nettopp graviditet og tidlig utvikling anses som særdeles sårbart, ettersom hjernen og andre organer da er i rask utvikling og dannelse. Tidligere forskning har vist at PFAS kan påvirke immunsystemet, og det mistenkes også å ha innvirkning på metabolisme, hormonbalanse og hjernens utvikling, skriver universitetet.


Statsforvalteren åpner tilsynssak etter at 14-åring døde

(NTB): Statsforvalteren i Vestland åpner tilsynssak etter at en 14 år gammel jente døde på Haukeland universitetssjukehus i Bergen.

Fylkeslege i Vestland, Kristin Cotta Schønberg, bekrefter overfor NRK at det den 16. oktober ble opprettet en tilsynssak.

– Vi er kjent med saken ved at den har blitt videresendt fra Statens helsetilsyn, som fikk den som et varsel, skriver Schønberg i en tekstmelding.

Det var 6. oktober at barne- og ungdomsklinikken på sykehuset varslet Statens helsetilsyn om dødsfallet.

– Ved akutte og uventede dødsfall er dette fast prosedyre. Vi vil uttrykke vår største medfølelse til de etterlatte som har mistet en av sine kjære. Familien og involvert helsepersonell er fulgt opp, sier direktør Maria Vollsæter ved barne- og ungdomsklinikken.

Helse Bergen ønsker ikke å kommentere saken utover dette.


Vestres statssekretær flytter

(NTB): Bhanuja Rasiah, som har vært statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, hentes inn til Statsministerens kontor. Her skal hun være statssekretær for Jonas Gahr Støre.

Dette kom frem i statsråd i dag.

Rasiah har fulgt Jan Christian Vestre fra han var næringsminister og over til å bli helse- og omsorgsminister. Hun var først rådgiver, før hun i vår ble utnevnt til statssekretær.


Ranveig Engbakk Eldorsen og Miriam Jacobsen har tatt master

Ranveig Engbakk Eldorsen og Miriam Jacobsen har tatt master i intensivsykepleie.

Det skriver intensivavdelingen i Mo i Rana på Instagram og gratulerer.

Som masteroppgave har de gjort en studie der de undersøker hvordan intensivsykepleieren opplever å ivareta syke barn uten barnelege på lokale sykehus.


Pål Iden går av med pensjon

Direktør i Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom), Pål Iden, går av med pensjon.

Det kommer frem i en stillingsannonse der det søkes etter ny direktør.

Pål Iden er lege og spesialist i samfunnsmedisin. Han har vært direktør i Ukom siden 2018. 

Iden går av med pensjon ved årsskiftet.


«Spør om sex» på TikTok

Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) har lansert en ny TikTok-kanal, «Spør om sex». Prosjektet skal bidra til å redusere usikkerhet, misforståelser og tabuer knyttet til temaer som er viktige for ungdom.

På kanalen ønsker LMSO å løfte frem temaer som ofte ikke blir tatt opp i seksualitetsundervisningen eller hjemme. Målet er å skape et trygt rom for spørsmål, refleksjon og åpenhet – og å bidra til gode samtaler om seksualitet, grenser og samtykke.


Norad-rapport: Utfordringene for verdens fattige blir verre

(NTB): Antallet ekstremt fattige i verden har falt i flere tiår, men utviklingen er nå i ferd med å snu. Ifølge Norads rapport «Verdens fattige i global motvind» lever én av ti mennesker for under 30 kroner om dagen. 

Økt gjeld, klimakriser og bistandskutt rammer særlig Afrika sør for Sahara, hvor to av tre lever under fattigdomsgrensen. 

Norad advarer om en dyster utvikling, men peker på utdanning og økonomisk vekst som nøkkelen – særlig for unge og jenter i sårbare områder.


Kommunene med bønn til budsjettforhandlerne: Ikke bind opp pengene!

(NTB): Pressede kommuner håper budsjettforhandlingene på Stortinget kan bidra med et løft. Men pengene må komme som frie midler, er den klare beskjeden fra KS.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å styrke kommuneøkonomien med 4,2 milliarder kroner neste år.

Beløpet var skuffende og overraskende lavt, mener styreleder Gunn Marit Helgesen i kommuneorganisasjonen KS. Hun mener det er nødvendig å bruke utestemme for å beskrive situasjonen, og hun setter sin lit til at kommuneøkonomi blir tema i de kommende budsjettforhandlingene.

Men hun har en bekymring:

– Det er at eventuelle økninger til kommunesektoren kommer i form av enkelttiltak som er øremerket. Det vil bare forsterke skjevheten, sier Helgesen til NTB.

Vekst i frie inntekter er derfor hovedbudskapet som KS håper partiene tar med seg.


Regjeringen godkjenner dansk medisinutdanning

(NTB): Helse- og omsorgsdepartementet vil fra 2026 kunne godkjenne deler av utenlandsk legeutdanning som en del av norsk spesialistutdanning.

– Vi vil legge bedre til rette for at leger med relevant kompetanse fra andre land kan gjennomføre sin legespesialistutdanning i Norge, og vi tar derfor sikte på å innføre en praksisendring hvor Helsedirektoratet vil kunne godkjenne KBU som deler av LIS1, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) i en pressemelding.

Khrono omtalte saken først.

Endringen gjelder den danske kliniske basisutdanningen (KBU) og andre utenlandske opplæringsprogrammer. Leger utdannet i Danmark har tidligere vært tvunget til å ta både KBU og norsk LIS1.

Det er strålende nyheter, sier president Maud Alfstad Bjørgum i Ansa til Khrono.

– Ikke bare fristiller det sårt trengte LIS1-plasser for dem som har studert i Norge, men det sikrer at kvalifiserte kandidater fra utlandet kommer ut i helsevesenet raskere, sier hun.

For godkjenning må opplæringsprogrammet være formalisert med veiledning og evaluering, samt ha minimum tolv måneders varighet.

Også Legeforeningen er glad for endringen.

– Dette løser ikke alle spørsmål, men disse tiltakene vil bli viktige for at samfunnet raskere skal kunne benytte kompetent legearbeidskraft, sier president Anne-Karin Rime.


Flere kvinner enn før drikker større mengder alkohol

(NTB): For 2024 oppgir 46 prosent av norske kvinner å ha drukket seks eller flere alkoholenheter ved én og samme anledning. I 2022 var andelen 37 prosent.

Tallene er hentet fra rapporten «Tall om alkohol» fra Helsedirektoratet. I rapporten gjengis tall tilbake til 2012, og andelen kvinner som drikker mye på en gang, har ikke vært høyere de siste 13 årene.

Den tilsvarende andelen for menn har også økt, fra 59 til 63 prosent som drikker seks eller flere alkoholenheter i samme omgang.

– Dette er en utvikling vi har sett i flere år. Menn drikker fremdeles mer og oftere enn kvinner, men kjønnsgapet er mindre enn det var, sier seniorforsker Jørgen Bramness ved Oslo universitetssykehus til NTB.

Han er også professor i psykiatri ved Universitetet i Tromsø.

De fleste i Norge drikker alkohol. Kjønnsforskjellene i ukentlig og sjeldnere enn månedlig bruk av alkohol har holdt seg stabile i perioden 2012–2024.

Mens 36 prosent av menn sier de drikker ukentlig, svarer 25 prosent av kvinner det samme.

5,3 prosent av mennene og 6,3 prosent av kvinnene drikker aldri.

Rapporten viser at det er spesielt andelen kvinner som drikker mye ved én anledning, som har økt.

Samtidig med at alkoholbruken er utbredt, har befolkningen fått økt kunnskap om alkoholens skadevirkninger.

– Det er positivt at kunnskapen øker, men vi ser også at utfordringene er sammensatte, sier helsedirektør Cathrine M. Lofthus i en pressemelding fra Helsedirektoratet.

Ett funn er at flere nordmenn nå er klar over at alkohol øker risikoen for kreft. Et annet er at færre tror at et glass vin om dagen er sunt. Rapporten viser også at et flertall fortsatt støtter opp om alkoholpolitiske tiltak som Vinmonopolet-ordningen og høye avgifter, men paradoksalt nok mener mange at alkohol er for dyrt.

Andelen som mener vin bør selges i dagligvarebutikker, er gått ned fra 52 prosent i 2022 til 38 prosent i 2024.

80 prosent mener tydelige grenser fra foreldre og promillegrenser for bilkjøring er blant de viktigste skadebegrensende tiltakene.


Vestre tar selvkritikk etter omstridt valgkampvideo

(NTB): Aps Jan Christian Vestre tar selvkritikk etter den omstridte valgkampvideoen der han advarte mot høyresidens kutt.

Blant eksemplene han trakk frEm, var at Høyre og Frp ville kutte ut ordningen med gratis ferje. Dette har Ap selv kuttet ut i sitt forslag til statsbudsjett.

– Jeg skulle tenkt på arbeidet med vårt budsjettforslag da jeg trakk fram denne saken som eksempel i videoen, erkjenner Vestre overfor NTB torsdag kveld.

Sjelden har en valgkampvideo skapt så mye oppstyr – lenge etter valget. I videoen nemlig Vestre om konkrete kutt som ville komme dersom velgerne stemte på Høyre og Fremskrittspartiet.

Vestre advarte også om kutt i ordningen med sletting av studiegjeld for folk som bosetter seg i distriktene dersom høyresiden vant valget.

Men dette hadde Arbeiderpartiet gått inn for å kutte da statsbudsjettet for 2026 ble vedtatt på en regjeringskonferanse med alle statsrådene til stede 21. august.

Valgkampvideoen ble laget en drøy uke senere, 2. september.

Kuttene har fått Senterpartiet til å fly i taket.

I en epost til NTB torsdag forsvarer Vestre seg med at formålet med videoen var å få fram at Høyre og Frp har vært mot flere av tiltakene Ap hrar foreslått for at folk skal få bedre råd.

Tøffe prioriteringer medførte imidlertid at antall nye kommuner i ordningen med studiegjeldslette ble kuttet fra 189 til 88 i budsjettet for 2026, skriver Vestre.

– Men det står svart på hvitt i forslaget til statsbudsjett at vi er positive til å utvide ordningen, framholder han.

– Når det gjelder fergepriser, stemmer det som jeg sa i videoen at Høyre ikke er for gratis ferje, sier han.

I forslaget til statsbudsjett vil Ap-regjeringen kutte ut gratis ferje, men legger inn 1,1 milliarder kroner til rabatterte ferjepriser.

Høyres Nikolai Astrup mener Vestre visste hva han gjorde da han la ut valgkampvideoen.

– Jan Christian Vestre har en del å svare for etter gårsdagens statsbudsjett, skriver Astrup i et innlegg på Facebook.

– Vestre visste hva som kom, og han visste hva han gjorde. Det er langt unna der vi bør være i norsk politikk. Velgerne får selv avgjøre hvorvidt de har grunn til å føle seg lurt, skriver han videre, skriver han.


Vil ha ketamin på narkotikalisten

Direktoratet for medisinske produkter sender ut på høring et forslag om å føre opp ketamin på narkotikalisten.

Bakgrunnen er at det i senere år er gjort flere store beslag av stoffet som har vært forsøkt smuglet inn i Norge.

«Av hensyn til folkehelsen er det viktig å få denne substansen regulert som narkotika», skriver direktoratet i en nyhetsmelding.

En endring vil ha betydning for pasienter som skal på reise inn og ut av Norge. Ketamin-holdige preparater vil være omfattet av narkotikaforskriften § 19, og det vil være begrensninger på mengden man kan ha med seg ved reise over den norske grensen.

Høringsfristen er 11. desember 2025.


Paven: Sult i verden er en historisk fornærmelse

Pave Leo kommer med en innstendig bønn til verdens ledere om å gjøre alt for å få en slutt på sult.

Torsdag besøkte paven hovedkvarteret til FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) i Roma.

– Det å la millioner av mennesker leve og dø, rammet av sult, er en kollektiv fiasko, en etisk avsporing, en historisk fornærmelse, sa paven i en tale.

Pave Leo fordømte samtidig land som bruker sult som våpen i krig, men uten å navngi noen.

– Internasjonal humanitærrett forbyr uten unntak angrep på sivile og på varer som er avgjørende for befolkningers overlevelse, sa han.

– Dette ser ut til å være glemt, for vi er vitne til fortsatt bruk av denne grusomme strategien, sa paven.

Israel har de siste to årene blitt anklaget for å bruke sult som våpen ved å nekte å slippe tilstrekkelig med nødhjelp inn på Gazastripen.


Legemiddelselskap anklages for å ha puttet asbest i babypudder – blir saksøkt

(NTB): Rundt 3000 personer i Storbritannia har gått til massesøksmål mot legemiddelgiganten Johnson & Johnson for å angivelig ha solgt babypudder med asbest i.

I søksmålet påstås det at selskapet allerede på 1960-tallet var klar over at deres mineralbaserte talkum, som ble brukt i babypudder, inneholdt mineraler klassifisert som asbest.

Asbest knyttes til flere former for dødelig kreft, og søksmålet påstår videre at Johnson & Johnson visste dette, men likevel ikke advarte på pakningen av babypudderet.

Selskapet nekter for anklagene og sier babypudderet var i samsvar med reglene på den tiden, ikke inneholdt asbest og ikke forårsaket kreft, skriver BBC.

Lignende søksmål har blitt fremmet i USA, der flere saksøkere har fått erstatning i milliardklassen.

Babypudder med talkum har ikke blitt solgt i Storbritannia etter 2023.


Hedres av kongen for arbeid med kvinnehelse

(NTB) Jorunn Sundgot-Borgen (64), professor ved Norges idrettshøgskole (NIH), er tildelt Kongens fortjenstmedalje.

Den får hun for sitt livslange og banebrytende arbeid for kvinnehelse, spiseforstyrrelser og idrettsmedisin.

Sundgot-Borgen er internasjonalt anerkjent og ansett som en pioner innen sitt fagfelt, og hun blir tildelt fortjenstmedaljen under en høytidelig seremoni 20. oktober.

I en pressemelding fra NIH heter det at hennes arbeid har hatt stor betydning både nasjonalt og globalt, og at hun har vært en ledende stemme for å rette oppmerksomhet mot spiseforstyrrelser i idretten, mental helse og kvinnehelse generelt.


Heder til Arvid Steinar Haugen

Arvid Steinar Haugen er tildelt æresmedlemskap i Anestesisykepleierne NSF. Hederen får han for sitt faglige engasjement og bidrag til faget.

Haugen jobber som postdoktor og fagsjef ved kirurgisk serviceklinikk på Haukeland universitetssjukehus og som professor på OsloMet, med forskning på pasientsikkerhet, sikkerhetskultur og sjekklister. Ifølge faggruppen har hans doktorgradsavhandling om trygg kirurgi vært av stor betydning for pasienter og anestesisykepleiere.

Haugen ble sykepleier i 1993, anestesisykepleier i 1999 og tok doktorgrad i 2014.


Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen er blitt æresmedlem

For sitt enorme engasjement for faget og for anestesi er Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen utnevnt til æresmedlem i Anestesisykepleierne NSF.

Hun ble sykepleier i 1996, anestesisykepleier i 1997 og tok doktorgrad i helsetjenestekvalitet i 2027.

Leonardsen er i dag professor ved Universitetet i Sørøst-Norge og ved Høgskolen i Østfold, der hun er blitt prodekan for forskning og utdanning. Hun har lenge sittet i faggruppens landsstyre, og sitter i forbundsstyret til Norsk Sykepleierforbund. Hun er redaktør for fagtidsskriftet Inspira og for boken Anestesisykepleie.


I dag er det anestesiens dag

16. oktober feires anestesien over hele verden.

Det er 179 år siden den første vellykkede eternarkosen ble gitt ved Massachusetts General Hospital i 1846 og fra da av var ikke operasjon nødvendigvis forbundet med uutholdelige smerter.

Anestesisykepleierne NSF feirer i år også 60 år. På de 60 årene har anestesisykepleie gått fra å være en sykehusintern utdanning til utdanning på høyskole og nå i masterløp. Det er også kommet egne professorer i anestesi.

Faggruppen har i mange år jobbet for en egen spesialistgodkjenning, og som de håper å komme i mål med.


Annonse
Annonse

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse

Quiz