(NTB): Helse Nord brukte nesten 1,5 millioner kroner på pendling for 19 ansatte i 2024. Fire direktører fikk fri bolig til en kostnad på over en halv million kroner.

Det viser TV 2s kartlegging av millionlønninger i helseforetakene.

I 2024 fikk 19 ansatte i Helse Nord dekket kostnader for å pendle til og fra arbeidsstedet. Prislappen endte på 1,49 millioner kroner.

I tillegg fikk direktørene Marit Lind, Skjalg Fjellheim, Kim Hannisdal og Ola Jøsendal «fri bolig». Dette kostet 506 100 kroner totalt.

Helse Nord leier tre pendlerleiligheter i Bodø for tre toppledere, ifølge HR-direktør Anita Mentzoni-Einarsen.

– Det er ikke satt et kostnadstak, sier hun til TV 2.

Helse Nord har en prognose med underskudd på mellom 350 og 400 millioner i 2025.

(NTB): Tre personer mistet livet i drukningsulykker i oktober, mens 45 personer har druknet i Norge hittil i år. Begge tall er de laveste drukningstallene på åtte år.

Tre personer omkom i drukningsulykker i oktober, mens tilsvarende tall i fjor var seks. De tre drukningsulykkene i oktober i år skjedde etter fall fra land.

– Det er positivt med en nedgang i oktober i år, men tre ulykker er uansett tre ulykker for mange, sier Tanja Krangnes, fagsjef for drukningsforebygging i Redningsselskapet.

Ingen av månedene hittil i år har hatt flere omkomne i drukning enn i fjor. Totalt mistet 95 personer livet i drukning i 2024, mens 79 personer druknet i 2023.

Siden Redningsselskapet begynte å føre statistikken i 2017, er det laveste antall drukninger i Norge fra koronaåret 2021, da 75 omkom. Tilgjengelig statistikk viser at det laveste totalantallet drukninger på ett år, er 2012, da 61 personer druknet. I år kan bli lavere enn det.

Redningsselskapet advarer om at det kan være både sleipt og isete rundt sjø og vann på senhøsten og tidlig på vinteren.

– Da er det ekstra viktig å passe godt på seg selv, både når man går langs bryggekanten etter julebordet eller skal fjerne snø fra båten, sier Krangnes.

Kommentator Anita Hoemsnes i Dagens Næringsliv tar et oppgjør med lederlønndebatten i helsevesenet i en kommentarartikkel (krever innlogging).

– De siste ukene har størrelsen på lønnen til toppene i helseforetakene vært viktigere enn om pasientene får den hjelpen de skal ha. Det er en avsporing, skriver Hoemsnes.

Leder Terje Rootwelt i Norges største helseforetak, Helse Sør-Øst, tjener snaut 3 millioner kroner i året. Hoemsnes skriver at Rootwelt er landets største arbeidsgiver med 81 000 ansatte under seg.

– Til sammenligning har delvis statseide Telenor, DNB, Equinor og Kongsberggruppen til sammen 62 000 ansatte, og toppledernes lønn i disse selskapene varierer mellom 12 og 22 millioner kroner, skriver Hoemsnes.

Og følger opp:

– Da fremstår ikke akkurat Rootwelts lønn som et ran av statskassen.

Tonje Sagstuen er ansatt i en nyopprettet stilling som strategi- og kommunikasjonsdirektør i Spekter.

– Jeg er svært fornøyd med at Tonje Sagstuen har takket ja til å bli en del av Spekters ledelse. Hun vil bidra med verdifull kompetanse og erfaring i vår organisasjon, og det vil medlemmene våre dra nytte av. Jeg ser frem til å samarbeide med henne, sier administrerende direktør Anne-Kari Bratten i arbeidsgiverforeningen i en pressemelding.

Tonje Sagstuen har tidligere vært både administrerende direktør og direktør for ansvarlighet, samfunn og kommunikasjon i Norsk Tipping. Hun har også vært journalist og ansvarlig redaktør i Oppland Arbeiderblad, i tillegg til en lang periode som håndballspiller på toppnivå.

– Dette gleder jeg meg skikkelig til. Jeg har jobbet i ti år i en Spekter-virksomhet og vet at jeg skal inn i et fagmiljø med mange dyktige medarbeidere. Spekter er nå i en spennende utviklingsfase, og jeg ser frem til å bidra i dette viktige arbeidet, sier Tonje Sagstuen.

Hun tiltrer stillingen 1. desember 2025.

(NTB): Flere beboere ved en institusjon i Rønvik i Bodø ble natt til torsdag evakuert etter et branntilløp.

– Samtlige beboere er evakuert fra bygget, opplyste operasjonsleder Thomas Jarnæs Coe i Nordland politidistrikt i politiloggen ved 4-tiden.

Til Avisa Nordland opplyser operasjonslederen at det er snakk om en institusjon, og at ingen er meldt skadet.

Natt til fredag jobbet politiet med å innlosjere de evakuerte et annet sted, da beboerne ikke kunne dra inn i bygget igjen.

Nødetatene rykket ut ved 4-tiden etter melding om branntilløp og røykutvikling ved stedet. Brannmannskapene fikk raskt kontroll, men det var mye røyk på stedet.

(NTB): Regjeringen har satt av 300 millioner kroner for å tiltrekke seg internasjonale toppforskere. Så langt har 27 kommet til landet – de aller fleste fra USA.

Forskningsrådet har vedtatt en ordning for å rekruttere talentfulle forskere til Norge, med en ramme på 300 millioner kroner fram mot 2029.

I august tok Norge imot 14 internasjonale toppforskere. Nå kommer det 13 til, skriver Khrono.

Av de 27 som er kommet, kommer 23 fra USA, der finansieringen til ulike forskningsprosjekter kuttes systematisk. De fleste i denne runden skal jobbe ved Universitetet i Oslo eller NTNU.

– I mange av tilfellene ser vi at det er forskere i veldig krevende situasjoner. Selv om det er en global ordning som ikke er spesielt rettet mot USA, speiler søknadene vi får, at USA er et viktig samarbeidsland hvor det er mange etablerte relasjoner fra før av, sier direktør Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet.

Tirsdag 11. november forsvarer Christian Myrstad sin doktorgrad Redusert hørsel og røyking som risikofaktorer for redusert kognitiv ytelse og demens.

Doktorgradsavhandling fra Myrstad, som er tilknyttet Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT), viser at både hørselstap og røyking kan øke risikoen for å utvikle demens – men at man kan gjøre noe med risikoen.

Studien viser at personer med hørselstap har større risiko for demens og lavere kognitiv ytelse enn de med normal hørsel. Selv mildt hørselstap hadde betydning. Røyking viste seg å være en enda sterkere risikofaktor. Nåværende røykere hadde markant høyere risiko for demens, spesielt for vaskulær demens. Tidligere røykere hadde derimot ingen økt risiko.

Avhandlingen bygger på data fra over 20 år med oppfølging av tusenvis av deltakere i HUNT-studien. 

Ninni Elise Olafsen forsvarer avhandlingen Role of the aryl hydrocarbon receptor in cancer cell proliferation, tumour growth and type I interferon signalling fredag 14. november.

Olafsen og hennes medarbeidere har undersøkt effekten av å hemme Aryl hydrokarbon reseptor (AHR) i kreftcellelinjer fra brystkreft og bukspyttkjertelkreft. AHR er et protein som regulerer genene i kroppens celler og er nødvendig for regulering av metabolismen og immunforsvaret. I kreftceller er rollen til AHR derimot tvetydig, ettersom både aktivering og hemming av AHR kan føre til nedsatt kreftutvikling.

Hovedkonklusjonen er at deres funn støtter arbeidet å hemme AHR som en potensiell kreftmedisin.

Klokkeklovnene er profesjonelle scenekunstnere som siden 2009 har besøkt sykehjem over hele Norge for å møte mennesker med demens. De arbeider i skjæringspunktet mellom kunst og omsorg – og bruker klovnen som en brobygger «der språk og hukommelse svikter», skriver de til Sykepleien.

– Med over 40 000 menneskemøter bak oss vet vi at små øyeblikk kan skape store endringer – både for den som lever med demens, og for
dem rundt, sier de.

Selve jubileumsdagen er onsdag 19. november, som feires på Nordic Black Theatre i Oslo.
 

(NTB): Verdens helseorganisasjon (WHO) starter søndag en omfattende vaksinekampanje på Gazastripen, og skal etter planen vaksinere rundt 44 000 barn.

Vaksineringen av barna som ikke ble nådd under den to år lange krigen mellom Israel og Hamas, skal skje over ti dager.

Barna skal blant annet vaksineres mot meslinger, kusma, røde hunder og polio.

WHO gjennomførte poliovaksinasjoner i Gaza under midlertidige våpenhviler, både i sommer 2024 og februar 2025. Vaksineteamene klarte imidlertid ikke å nå alle barna.

WHO anslår at 20 prosent av barn under fem år aldri eller bare delvis ble vaksinert under konflikten. Vaksinasjonsgraden falt dermed fra 98 prosent til under 70 prosent i dag.

(NTB): Oslo tingrett slår fast at det må vurderes på nytt om turnusordningen ved lege-spesialistutdanning i Danmark sammenfaller med turnusordningen LIS1 i Norge.

Det melder Dagens Medisin.

I dag er det krav om at leger som har tatt noe som kalles klinisk basisutdannelse (KBU) i Danmark, må gjennomføre LIS1, tidligere kalt turnusordningen, for å gå videre i den norske spesialistutdannelsen.

KBU består som regel av et halvt år på sykehus og et halvt år i dansk primærhelsetjeneste, og ordningen minner om norsk LIS1. Kritikere har ment at praksisen har ført til at leger som har tatt utdanningen sin i utlandet, har dobbel turnus.

I dommen er retten kommet til at staten er pliktet til å vurdere om dansk KBU kan godkjennes mot læringsmål i LIS1, og at de må begrunne eventuelt hva som mangler for å få godkjent LIS1, skriver Dagens Medisin.

– Dette er en stor seier. Både for legene det gjelder og for Legeforeningen, som har kjempet for dette i lang tid, sier president Anne-Karin Rime i Legeforeningen i en pressemelding.

Det er legeparet Malene Laursen Schack og Asbjørn Sune Schack som gikk til sak etter å ha fått avslag på sin klage til Statens helsepersonellnemnd der de fikk søknaden sin om å få godkjent KBU avslått.

Ifølge dommen fra Oslo tingrett er vedtakene fra nemnda ugyldige.

I oktober varslet Helse- og omsorgsdepartementet at de tar sikte på å innføre en praksisendring med godkjenning av KBU og lignende utenlandske opplæringsprogrammer etter endt medisinstudium, mot deler av LIS1.

(NTB): Komiker Magnus Devold forteller at han har fått blodpropp i hjernen. På Instagram deler han bilde av seg selv fra sykehussenga.

– Blodproppen fikk jeg mens jeg allerede var innlagt på sykehus fordi jeg hadde falt om under en joggetur noen dager før, skriver Devold på Instagram.

Formen virker nå å være bedre.

– Heldigvis kan jeg både skrive, prate, smile og løfte igjen. Mye takket være verdens aller beste helsevesen, skriver han.

Nå venter noen rolige uker for komikeren.

– Jeg har det bra, men blir dessverre nødt til å avlyse noen uker med show, podkaster, stand up, jogging og andre ting jeg hadde gledet meg til å gjøre.

(NTB): Tre sykehusansatte i Uppsala kan ha blitt forgiftet. Politiet etterforsker saken som drapsforsøk, men ingen personer er mistenkt.

De tre jobber på samme avdeling ved Akademiska sjukhuset i Uppsala sørøst i Sverige. Den første ble syk 25. oktober og de to andre 3. november. Alle ble raskt dårlige.

– Politiet mistenker at personene kan ha blitt forgiftet. Derfor er det startet en etterforskning, og etterforskningstiltak er gjennomført, og flere pågår, opplyser politiet.

De tre ble først lagt inn på intensivavdeling, men de har nå ikke lenger behov for intensivbehandling og er avhørt av politiet. Det er tatt prøver i håp om å finne ut hvorfor de har blitt syke.

(NTB): Elleve personer er døde og rundt 30 skadet etter en brann på et aldershjem i den bosniske byen Tuzla, opplyser helseinstitusjonen.

Ifølge dagsavisen Dnevni Avaz startet brannen rundt klokken 20.45 tirsdag kveld i en av de øverste etasjene på aldershjemmet.

– Jeg så enorme flammer og røyk, og eldre og hjelpeløse mennesker som sto utenfor, sier Admir Vojnic, som bor like ved aldershjemmet.

Brannen skjedde i sjuende etasje, og flammer og røyk steg opp fra bygningens øverste etasjer. Årsaken til brannen er ikke kjent.

Lederen ved aldershjemmet gikk av etter brannen og sier i en uttalelse at myndighetene gjør alt for å kaste lys over «den tragiske hendelsen».

Ifølge lokale medier hadde mange av de omkomne funksjonshemninger og vansker med å gå, og de som ble reddet, ble flyttet til etasjene under av brannvesenets mannskaper. Noen av dem som ble reddet ut, betegnes som alvorlig skadet.

(NTB): Totalforbudet mot røyking i estiske fengsler krenker retten til privatliv, fastslår Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Saken som er behandlet i Strasbourg, startet med en klage fra fire innsatte som har røkt i lang tid og som var misfornøyd med røykeforbudet som ble innført i 2017.

Menneskerettighetsdomstolen (EMD) mener beslutningen om røyke eller ikke er et spørsmål om personlig selvbestemmelse, og at innsatte har rett til å ta valg om eget liv og død. I dommen påpeker retten at innsatte også har krav på alle grunnleggende rettigheter sikret av menneskerettskonvensjonen, med unntak av retten til frihet.

– I en sammenheng der den personlige selvbestemmelsen allerede er innskrenket, er fangenes rett til å ta egne avgjørelser – blant annet om å røyke – desto mer dyrebar for dem, skriver domstolen videre.

I tillegg til selve forbudet klaget de innsatte på at de opplevde abstinenssymptomer som vektøkning, søvnproblemer, depresjon og angst etter å ha måttet stumpe røyken etter å ha vært røykere i lang tid.

Ida Eide tar over som direktør for helse og mestring i kommunen etter Kjersti Vevstad, som begynner som fylkeskommunedirektør i Finnmark fylkeskommune 1. januar, melder Østlandets Blad.

Eide er utdannet sykepleier med 20 års erfaring fra eldreomsorgen. Hun kommer fra en direktørstilling i privateide Norlandia Care Norge.

6111 studenter startet i høst på bachelorutdanningen i sykepleie. Det er 600 flere enn i fjor og det høyeste antallet noensinne, melder Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

– I år mangler vi 2100 sykepleiere her i landet, ifølge Navs bedriftsundersøkelse. Og vi vet at behovet bare kommer til å øke framover. Derfor er det veldig gledelig at rekordmange nå velger sykepleiestudier, sier Sveinung Skule, direktør i HK-dir, i en pressemelding.

I høst startet dessuten 1412 studenter på bachelorstudier i vernepleie. Også det er nytt rekordtall – og over 100 flere enn i fjor, melder direktoratet. 

– Både sykepleie- og vernepleierutdanningene er helt avgjørende for å sikre kapasitet i helse- og omsorgstjenestene våre fremover, sier Sveinung Skule.

(NTB): Den danske legemiddelgiganten Novo Nordisk har i årets ni første måneder solgt medisiner for 229,9 milliarder danske kroner, en økning på 12 prosent fra i fjor.

Samtidig skriver selskapet som blant annet står bak diabetes- og slankemedisinene Wegovy og Ozempic, at det nå senker vekstprognosene for året. Selskapet anslår nå en salgsvekst på 8–11 prosent i 2025. Tidligere ble årsveksten anslått til opp mot 14 prosent.

For tredje kvartal rapporterer Novo Nordisk om en salgsvekst på 11 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. Det er på linje med prognoser fra analytikere. Inntjeningen lå på 23,6 milliarder danske kroner i kvartalet, 2 milliarder under anslagene. Selskapet solgte medisiner for 74,9 milliarder, også det litt under forventningene, ifølge Bloomberg.

Novo Nordisk lå an til å bli Europas største legemiddelprodusent på grunn av suksessen med Wegovy, men selskapet har fått hard konkurranse fra spesielt Eli Lillys medisin Muanjaro og andre etterligninger. Dårligere salgsvekst har ført til at Novo Nordisk har gjennomført en endring i ledelsen og påfølgende nedgang i aksjekursen.

Mens salget av Ozempic var som forventet i tredje kvartal, var salget av Wegovy mer skuffende.

– Vi setter som mål å vokse på alle områder for å være i stand til å stå bedre rustet i markeder som er dynamiske og mer konkurranseutsatte, sier konsernsjef Mike Doustdar.

Tidligere denne uka meldte den danske avisen Børsen at legemiddelfirmaet var i mål med nedbemanningen av 5000 ansatte i Danmark.

(NTB): Flere Høyre-ordførere reagerer kraftig på Aps utspill om at lokalpolitikerne må ta ansvar for egen økonomisk situasjon, tross blodrøde tall i Kommune-Norge.

Arbeiderpartiets forhandlingsleder Tonje Brenna sa i Nationen tirsdag at regjeringen har sørget for et pengeløft til kommunene. Hun ba lokalpolitikerne ta ansvar for egen økonomisk situasjon.

– Ap har ikke sørget for noe pengeløft. Tvert imot står Kommune-Norge i den største økonomiske krisen på flere tiår, sier Oslos byrådsleder Eirik Lae Solberg i en e-post til NTB.

Han sier Oslo har 3 milliarder kroner mindre å rutte med enn for bare få år siden.

En KS-analyse viser at nesten seks av ti kommuner gikk med underskudd i fjor, og 180 kommuner har et begrenset økonomisk handlingsrom. Ifølge kommuneorganisasjonen er pengekrisen i kommunene den verste på 40 år.

– Regjeringen gjentar stadig at kommunene må bli bedre på økonomisk styring. Samtidig gir de oss stadig flere oppgaver uten at det følger med inndekning. Det henger ikke på greip, sier Bærum-ordfører Lisbeth Hammer Krog (H).

Hun mener Støre-regjeringens politikk ikke har gitt nevneverdige resultater for Kommune-Norge.

– På deres vakt har kommuneøkonomien aldri vært dårligere. Det må de ta ansvar for.

(NTB): Den amerikanske filmstjernen Anthony Hopkins skal spille i den kommende filmen «Ibelin», som handler om den norske gameren Mats Steen.

Anthony Hopkins, med to Oscar-statuetter på samvittigheten, har tidligere spilt i storfilmer som «Nattsvermeren» (1991) og «The Father» (2021). Nå skal han spille i en kommende film om «Ibelin» – den norske gameren Mats Steen, skriver VG.

Historien om Steen ble først fortalt av NRK i 2019 og ble etter hvert kjent i dokumentarfilmen på Netflix i 2024.

Dokumentaren «Ibelin», som fikk stor oppmerksomhet internasjonalt, handler om livet til Mats Steen, som i 2014 gikk bort som følge av sykdommen Duchennes muskeldystrofi og hvordan han fikk et nettverk av venner online gjennom spillverdenen tross sine fysiske begrensninger.

Morten Tyldum skal regissere filmen, som skal starte innspillingen våren eller sommeren 2026.

(NTB): Universiteter og høgskoler risikerer å miste rundt 1000 årsverk hvis de må betale hele kostnaden for sletting av studielån fra egen rammebevilgning.

Tirsdag var det høring i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget om regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026. Et av temaene var sletting av studiegjeld hvis man bosetter seg i distriktene etter endte studier, skriver Khrono.

Opprinnelig skulle studenter få slettet 25 000 kroner av studielånet i året fra januar 2026 dersom man bor i en av 189 distriktskommuner, og det skulle brukes 1,3 milliarder til ordningen. Men i forslaget statsbudsjett var ordningen redusert til å gjelde kun i 88 kommuner – til en kostnad på 437 millioner kroner.

Forslaget møtte sterk kritikk, Ap snudde og lovet å finne pengene til ordningen slik den opprinnelig var tenkt. Det betyr at nærmere 900 millioner kroner enten må tilføres i friske penger eller tas som kutt andre steder i budsjettet.

Leder for Universitets- og høgskolerådet (UHR), Tor Grande, sa under høringen at dersom hele kostnaden skal tas av universitets- og høgskolesektoren vil det bety en realnedgang på 1,7 prosent i forhold til 2025.

– Hvis hele kuttet på nær 900 millioner kroner skal tas fra vår sektor, betyr det en kraftig nedbemanning og den negative trenden vi ser i SSB-tallene vil fortsette. Vi snakker om opp mot grovt anslått 1000 årsverk, sier Grande til Khrono.

(NTB): En amerikansk dommer mener foreløpig ikke at det er grunnlag for noen rettsbehandling av legemiddelgiganten Pfizers søksmål mot danske Novo Nordisk.

Dommeren sa tirsdag at hun i en foreløpig vurdering ikke ser behovet for at retten skal involveres i saken, men valgte likevel å sette opp en ny rettshøring onsdag.

Pfizer har gått til to søksmål mot Novo Nordisk i forbindelse med en budkrig om det amerikanske bioteknologiselskapet Metsera. De to legemiddelgigantene er begge interessert i Metsera fordi selskapet har utviklet en slankemedisin som kan komme til å utfordre slankesprøyten Wegovy, som produseres av Novo Nordisk.

Tirsdag har både Pfizer og Novo Nordisk økt sine bud på Metsera. Amerikanerne byr nå 8,1 milliarder dollar, mens danskenes bud nå er verdt rundt 10 milliarder dollar.

Steffen Fjellet (37) har fått jobben som ny avdelingsleder ved Løkentunet sykehjem i Askim. Han er utdannet sykepleier, har videreutdanning i helseledelse og tidligere erfaring som både sykepleier og tillitsvalgt. Nå leder han en avdeling hvor han vektlegger samarbeid, trygghet og rekruttering.

– For meg handler ledelse om å skape en god hverdag – både for ansatte og pasienter, sier Fjellet til Smaalenenes Avis.

For to år siden ble to av sykehjemmene i Haugesund kommune godkjente som livsgledehjem, og ikke lenge etterpå fulgte to andre sykehjem.  Nå har tre av dem blitt sertifiserte på ny, og det fjerde ventes å bli resertifisert i februar/mars 2026.

Gjennom standarden «livsgledehjem» har sykehjemmene laget rutiner som gjør at individuelle psykososiale behov ivaretas på lik linje med medisinering, ernæring og pleie. Slik får den enkelte tilbud om aktiviteter som er tilpasset ham eller henne hver uke, og aktivitetene planlegges og gjennomføres, uansett hvem som er på jobb.

(NTB): Antall sosialhjelpsmottakere har økt med 3 prosent. – Men det er tegn på utflating, sier Nav-direktøren.

Økningen gjelder for årets første åtte måneder, sammenlignet med samme periode i fjor.

– Det var en større økning både i sosialhjelpsmottakere og utbetalinger på starten av året i år, men over sommeren bremset det opp. Dermed ser vi tegn til en utflating nå, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte i en pressemelding.

Fra 2022 til 2024 så man en kraftig vekst i sosialhjelpen.

– At det ikke lenger øker i like stort tempo, er veldig bra, men nivået er fremdeles høyt, sier Holte.

Utbetalingene av sosialhjelp har økt med 5 prosent i perioden januar-august i år, sammenlignet med i fjor. Justerer man for prisveksten i samme periode, økte utbetalingene med 2 prosent. I 2023 var den prisjusterte veksten i sosialhjelpsutbetaling på 25 prosent og i 2024 18 prosent.

Nav-direktøren sier at økningen forklares med flyktningstrømmen fra Ukraina.