Regjeringen forvirrer: – Hva er forskjellen på en helsefagarbeider med bachelor og en sykepleier?

Operasjonssykepleier og førsteamanuensis Jan-Thore Figenschou Lockertsen skjønner ikke vitsen med at helsefagarbeidere også skal kunne ta bachelor- eller mastergrad.

Regjeringen vil åpne for at høyere yrkesfaglig utdanning skal utvikles til bachelor- og masternivå. Det står i stortingsmelding 11: Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning, også kalt «Fagskolemeldingen». Den kom i mars.

Det vil si at for eksempel helsefagarbeidere skal kunne ta en bachelor i helsefagarbeid, eller en master, hvis de vil.

Uklart hva det vil si

Men det står ingenting om hva som skal kjennetegne en bachelor eller master hos for eksempel helsefagarbeidere. Det står heller ikke hva som skal skille den fra en bachelor eller master i sykepleie.

I Khrono hevdet stortingspolitikerne Marit Knutsdatter Strand og Kjerstin Wøyen Funderud fra Senterpartiet (Sp) at disse to gradene vil kombinere praktisk erfaring med teoretisk dybde for helsefagarbeiderne.

Da reagerte operasjonssykepleier og førsteamanuensis Jan-Thore Figenschou Lockertsen ved Nord Universitet. Han heiv seg over tastaturet.

– Hva skulle forskjellen være?

«Vi har alt en erfaringsbasert utdanning i helsefagene sykepleie og spesialsykepleie, som fyller dette behovet for kompetanse», påpeker han i leserinnlegget han sendte til Khrono.

På telefon med Sykepleien utdyper Lockertsen. Han framhever at sykepleierutdanningen ble hevet fra fagskolenivå til høyskolenivå i 1986.

– Så hva skulle egentlig være forskjellen på en bachelor eller master i helsefagarbeid og i sykepleie, spør han.

Lockertsen er redd for at hvis de fylkeskommunale fagskolene også skal tilby bachelor og master, vil man få fragmenterte utdanninger og vil stå i fare for å miste den enhetlige satsingen man har fått i sykepleierutdanningene gjennom forskriftene i Rethos.

Rethos er nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene.

– I dag vet vi at en sykepleier som er utdannet i Bodø kan det samme som en sykepleier utdannet i Oslo, sier Lockertsen.

I tillegg spør han om Fagskolemeldingens forslag vil være en god utnyttelse av ressursene.

Ingen har svart

Lockertsen har ikke fått noen svar på leserinnlegget sitt.

– Jeg ville ventet svar fra de to Sp-politikerne, Iren Luther i Fagforbundet, forskningsminister Aasland eller helseminister Vestre.

I stedet har han fått respons fra mange sykepleiere. Og Norsk Sykepleierforbund har delt innlegget hans på sin Facebook-side.

I kommentarfeltet er alle enige.

– Har du hørt noe fra NSF sentralt?

– Ikke annet enn en melding fra Lill (forbundsleder red.anm.) der hun takket for innlegget. Jeg var stipendiat samtidig som henne og vi har delt kontor tidligere.

bildet viser de to søylene fra Fagskolemeldingen — TO SØYLER: Her er de to søylene man tenker seg at den nye strukturen skal ha i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). *Skjermbilde fra «Fagskolemeldingen»*

Møte med Vestre

Etter å ha deltatt på et møte arrangert av Tromsø Arbeiderparti på mandag og hørt helseminister Jan Christian Vestre, er Lockertsen mer betenkt.

– Hvorfor det?

– Vestre snakker bare om oppgavedeling. Han snakker om sykepleiere som setter sprøyter i øyet. Men det er jo ikke noe en sykepleier har kompetanse til. Hvis de gjør det, er de spesialiserte.

– Snakket han bare om oppgaveglidning?

– Og ventetidsløftet. Men det blir jo ikke flere av oss om vi tar noen skippertak og får unna litt av køen.

– Hvorfor skulle du bli mer betenkt over Fagskolemeldingen av dette?

– Han viser ikke forståelse for den formalkompetansen som henholdsvis sykepleiere, helsefagarbeidere og medisinere har. Det bidrar til å gjøre fagene uklare i den offentlige debatten.

Sykepleien har bedt Vestre om han kan klargjøre forskjellen på en helsefagarbeider med bachelor eller master og en sykepleier med det samme. Helsedepartementet svarer at dette er Kunnskapsdepartementets bord, siden det er de som står bak «Fagskolemeldingen».

– Sykepleie er et yrkesfag fra før

Sykepleien spør Lockertsen hva han selv tenker vil være forskjellen på en helsefagarbeider med bachelor eller master og en sykepleier med det samme.

– Det er det jeg ikke forstår! Tilhengerne av dette er opptatt av det erfaringsbaserte, men det er jo sykepleie!

Lockertsen minner om at sykepleie er et yrkesfag fra før.

– Halvparten av studiet er praksis. Vi får en autorisasjon som andre helseprofesjoner og går rett ut i praksis etter endt utdanning.

Sykepleien har bedt Iren Luther i Fagforbundet, Lill Sverresdatter Larsen i Sykepleierforbundet og forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) om å klargjøre deres syn og om de ser noen forskjell på en helsefagarbeider med bachelor eller master og en sykepleier med det samme.

Fortsettelse følger.

Fakta

Dette er NKR:

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) har sju nivå, fra 2 til 8.
NKR-forskriften ble fastsatt før fagskolegradene ble innført, og NKR-nivåene viser derfor ikke til dem.
I Fagskolemeldingen åpnes det for at yrkesfaglige utdanninger kan utvikles i tråd med NKR-nivå 6 (bachelor) og 7 (master), i tillegg til NKR-nivå 5 som tilsvarer det nivået for eksempel helsefagarbeidere hittil har ligget på.
Fagskolegradene er i dag utelukkende knyttet til utdanningens lengde, hvor fullført fagskoleutdanning på ett til halvannet år (60–90 studiepoeng) fører til en «fagskolegrad», og hvor fullført toårig fagskoleutdanning (minimum 120 studiepoeng) fører til en «høyere fagskolegrad».
Gradene som oppnås gjennom universitets- og høyskoleutdanning er bachelorgrad (180 studiepoeng over tre år) og mastergrad (ytterligere 120 studiepoeng over to år).
I Fagskolemeldingen står det at det er avgjørende å unngå forvirring rundt gradsbetegnelser for at kandidatene fra begge utdanningstypene lykkes med å formidle sin kompetanse overfor arbeidsgivere, og for at flere i arbeidslivet får et bevisst forhold til høyere yrkesfaglig utdanning.
De foreslåtte endringene i NKR betyr ikke at det innføres nye gradsbetegnelser for høyere yrkesfaglig utdanning.

Kilde: Fagskolemeldingen

2 Kommentarer

Jenny

Sykepleier

8 hours 38 min siden

HEI! Når jeg ser slike kommentarer fra enkelte sykepleiere, lurer jeg på hvilken utdanning de har fått, eller om de rett og slett mangler innsikt i hva som faktisk foregår.Stadig flere mennesker mister tilliten til norsk helsepersonell. Mange har begynt å reise til utlandet for å få riktig diagnose og behandling.

Utdanningssystemet for sykepleiere kunne med fordel vært styrket, for å sikre at alle pasienter får behandling av høy kvalitet. I nesten alle tilfeller kan det virke som at manglende faglig fordypning åpner for at personer uten tilstrekkelig helsefaglig bakgrunn får ansvaroppgaver de ikke er fullt kvalifisert for, noe som kan gå ut over pasientsikkerheten.

Det er viktig med korrekt kompetanse for å unngå komplikasjoner som infeksjoner og langvarige lidelser. Dette opplever pasienter.hverdag. Sykepleiere har ingen motivasjon for å bidra. Ingen vil studere som sykepleier lenger fordi de er behandlet dårlig på jobbplassen.Sykepleiere utfører ofte arbeidsoppgaver som tilhører assistenter/ fagarbeidere, mens fagarbeidere/assistenter i noen tilfeller gjør oppgaver som burde vært utført av sykepleiere. Dette kan gå utover pasientene og føre til langvarige plager og komplikasjoner.
Fagarbeidere og assistenter utfører noen ganger behandlinger som er eksperimentelle på pasienter.

Til forfatteren av denne kunngjøringen:
Slutt å tillate at sykepleiere som selv er uvel og ikke klarer å skille rett fra galt, skriver rapporter som ikke bidrar til å forbedre helsesystemet – et system vi alle kan komme til å være avhengige av i fremtiden.

Mvh Jenny

Svar

RVB

7 hours 36 min siden

Hva med at sykepleiere med nøye utvelgelse kan videreutdanne seg leger? Det er utrolig stort mangel på leger her i Norge. Og de dyktigste sykepleiere med lang erfaring og større kompetanse enn mange leger! De burde kunne få mulighet til dette. Men et slik forslag blir garantert motarbeidet av lege standarden.