Ny praksismodell trygget intensivstudentene

– Innholdet i praksisstudier kan bli tilfeldig og personavhengig ut fra hvilke veiledere og læringssituasjoner studentene møter.

Det sier Ingrid Harg, intensivsykepleier og universitetslektor på Oslomet.

Hun og kollegene Dag-Gunnar Stubberud og Pål Solberg er opptatt av å tenke nytt rundt praksis. I en ny fagfellevurdert forskningsartikkel har de undersøkt hvordan studenter opplever en ny praksismodell i intensivsykepleie.

Funnene er publisert i Sykepleien Forskning.

Hjertemedisin

Praksismodellen er utviklet av masterstudiet i intensivsykepleie på Oslomet, i samarbeid med Hjertemedisinsk intensiv og overvåking på Oslo universitetssykehus. Den omfatter et kompetanseutviklingsprogram for helsehjelp ved akutte kardiovaskulære tilstander. 

For å sikre at studentene når ønsket læringsutbytte og skape variasjon i læreprosessen blir det brukt ulike undervisningsmetoder:

• e-læringskurs med interaktive informasjonssider og videosnutter med undervisning tatt opp i relevante omgivelser på sykehuset
• refleksjonsgrupper rundt et pasientcase
• strukturert opplæring i hjerterytmeanalyse og trening på å analysere ulike arytmier
• én- til-én-veiledning i pasientsituasjoner

Intervjuet studenter

For å få frem studentenes individuelle opplevelser, ble det valgt kvalitativ metode.

13 studenter, som hadde hatt praksis på Hjertemedisinsk intensiv og overvåkning fra fem til sju uker ble intervjuet.

Analysen av intervjuene identifiserte fem hovedtemaer. De fem hovedtemaene er studentenes opplevelse av:

• å bli prioritert
• å få oversikt over avdelingens virksomhet
• struktur og kontinuitet i veiledningen
• trygghet
• bedre handlingskompetanse og økt handlingsberedskap

«Hele opplegget var veldig merkbart, i en positiv retning. Jeg fikk veldig godt inntrykk av at avdelingen hadde forberedt seg til at vi skulle komme. Det har skilt seg ut fra andre avdelinger jeg har vært på, også på bachelornivå», sier en av studentene som ble intervjuet.

Vil inspirere andre

– Ved å tenke nytt rundt hvordan praksisstudier kan organiseres kan studentene oppleve dem som meningsfulle og ikke bare som arbeidstrening, sier Dag-Gunnar Stubberud.

– Et strukturert program for å utvikle kompetansen la til rette for en mer helhetlig praksis, der de kunne jobbe målrettet med å oppnå læringsutbyttet for perioden, supplerer Pål Solberg.

Han og de to andre bak studien håper funnene kan være til nytte for andre institusjoner som utdanner sykepleiere, både på bachelor- og masternivå.

– Vi håper å kunne stimulere andre til å tenke nytt rundt praksisstudienes organisering og innhold, sier Solberg.

Bidro til trygghet

Det som overrasket mest ved det de fant, var hvordan studentene beskrev at programmet bidro til trygghet i praksisstudiene.

– Man skal nok ikke undervurdere viktigheten av å bli møtt på en god måte, mener de.

– Og at struktur og tydelighet kan ha betydning for at studentene opplever trygghet. Å oppleve trygghet er viktig for studentenes læringsmiljø og for at de skal utvikle kompetanse.