Hjemmesykepleien hadde store problemer. Da gjorde de tre hovedgrep – og plusset på lønnen

Hjemmesykepleien i 2022 og 2023: Gode sykepleiere sa opp. Nesten ingen søkte på utlyste stillinger. De få som søkte, var ikke de rette. Ledere sluttet også. 

Det kunne ikke fortsette. Så tok de grep. Nå går det oppover.

Men hva har de gjort? Det vil sykepleier og hovedtillitsvalgt Arshad Mahmood fortelle om.

Stedet er Stovner bydel i Oslo.

– Mange kom rett fra skolebenken

Stovner ligger øverst i Groruddalen nordøst i Oslo. Nå venter Arshad Mahmood ved Stovner senter, et av landets største i sitt slag. Han viser vei til et brakkeaktig hus der hjemmesykepleien har sin base.

På et møterom venter Mijodrag Pilipovic, som er plasstillitsvalgt hjemmesykepleier.

– Det kommer to tillitsvalgte til, lover Mahmood, som er hovedtillitsvalgt for hele bydelen.

Ingen av de tillitsvalgte er frikjøpte, heller ikke Mahmood.

– Så hva var problemet i fjor? Og i forfjor?

– Det var ikke lett å få gode søkere, forteller Pilipovic.

Han forklarer hva han mener med «ikke gode»:

– Mange som søkte jobb, kom rett fra skolebenken. Men som hjemmesykepleier må du ha erfaring og kunne jobbe selvstendig.

– Lederne hadde for mange å lede

Problemet var også å holde på sykepleierne som var ansatt.

– Vi mistet flere gode sykepleiere, sier Pilipovic.

– Som skyldtes?

– Lederspennet var for stort. Lederne hadde for mange å lede, sier han.

Mahmood legger til:

– Nesten halvparten av sykepleierne vi fikk ansatt, sluttet fort. Arbeidsbelastningen ble for stor for alle. Flere av lederne sluttet også. Når de nye ikke får god nok opplæring, da må man bare gjøre noe.

– Samt gjøre noe med lønnen 

Både de tillitsvalgte og lederne la seg i selen. Sammen planla de hvordan de kunne snu utviklingen.

Tre viktige områder pekte seg ut:

• Gjøre noe med lederspennet. 
• Øke kompetansen til alle utøvende i hjemmetjenesten. 
• Redusere arbeidsbelastningen.

– Samt gjøre noe med lønnen til sykepleierne, føyer Mahmood til.

– Det er færre som klager

I mai 2024 begynte de med de nye tiltakene. Nå har de begynt å se resultater.

Arshad Mahmood setter ekstra pris på dette:

• Brukerne får færre personer innom, og pleierne har færre brukere å forholde seg til.

– Vi har kommet i mål i to av distriktene. I de to andre er vi godt på vei, sier han.

Han oppsummerer situasjonen slik: 

• Ansatte gir uttrykk for bedre arbeidsforhold. 
• Lederne har fått bedre tid til å lede. 
• Brukerne får bedre tjenester.

– Hva sier brukerne?

– Ikke så mye. Men det er færre som klager, sier Mijodrag Pilipovic.

De ansatte har fått ytterjakker

Nyansatte får nå bedre opplæring, for eksempel i medisinhåndtering og aktuelle prosedyrer.

Lederne har fått tid til å lede og utvikle tjenesten, ikke bare drive brannslokning for å dekke akutte behov.

Arshad Mahmood legger flere gladsaker til på listen:

– Bydelen vår var blant de første som ga ytterjakker til ansatte i fjor, forteller han.

Å parkere på vinterstid har vært en utfordring:

– Nå er det avtalt at hjemmesykepleierne kan parkere i garasjen om vinteren.

Flere prosedyrer er flyttet inn i hjemmene

Fortsatt er det ledige stillinger for sykepleiere. Men nå kan de også lokke med høyere lønn.

 (Se mer om lønnsutviklingen nede i saken.)

– Hvor mye betyr lønnen for rekrutteringen?

– Arbeidsforholdene betyr mest, mener Arshad Mahmood.

Mijodrag Pilipovic er ikke uenig:

– Lønn er tiltrekkende, men det viktigste er at de ansatte er trygge i jobben og at de kan utvikle seg.

De to peker på at det er mer krevende å være hjemmesykepleier nå enn for 10–15 år siden.

– Hjemmesykepleie handler nå om så mye mer enn stell, medisinering og ernæring, sier Mahmood.

Flere prosedyrer er flyttet inn i hjemmene til folk.

– For eksempel om hva?

– Dialyse. Krevende sår. Intravenøs behandling. Lungedrenasje. Vi gjør mange sterile prosedyrer, sier Mijodrag Picovic.

– Vi er også bedre til å kartlegge. For eksempel om ernæring, sier Mahmood.

Mange ønsker nå å dø hjemme

De merker at sykepleierne liker å bryne seg på nye oppgaver. De må bare få den nødvendige opplæringen.

Mange pasienter ønsker nå å dø hjemme, forteller de. De trenger palliativ behandling.

– Får de det?

– Ja. Vi har to palliative sykepleiere.

– Hva med demens? Den sykdommen krever sitt?

– Velferdsteknologi gjør at flere med demens kan få bo lenger hjemme, sier x.

Både medisindispensere og digitalt tilsyn er nyttige verktøy her.

Ambisjon: Best i byen

Målet deres er å være best i byen. Det står svart på hvitt i stillingsannonsene: «Hjemmetjenesten i Bydel Stovner ønsker å bli byens beste.»

Men de erkjenner:

– Også våre tjenester blir påvirket av økonomien.

– Omorganisering skaper stress

Nå kommer Bulti Hika hastende, ikledd blå hjemmesykepleieruniform. Han slår seg ned ved bordet. Like etter er Sara El Mansouri på plass. Begge er plasstillitsvalgte.

Det har vært turbulente tider, kan Hika fortelle:

– Omorganisering skaper stress. Særlig lederskifter. De ansatte lurer på hva som skjer.

– Ja, vi har hatt mange lederskifter. Men det er en positiv utvikling, oppmuntrer Mahmood.

– Jeg løper fra det ene til det andre

Sara El Mansouri, som har tittelen koordinator, er stadig presset på tid. Hun er ikke ute hos pasientene, men har mye å planlegge:

– Det er en påkjenning. Absolutt. Jeg løper fra det ene til det andre.

Akkurat nå har hun pause fra jobbintervjuene hun holder på med i dag.

Arbeidsoppgavene hennes kan ikke så lett overtas av andre. Men Sara El Mansouri er løsningsorientert: Hun har begynt å lære opp andre i hennes oppgaver, så de kan ordne opp selv når hun ikke er til stede.

– For eksempel i helgen når noen blir syk: Nå kan de som har ansvarsvakt selv lete opp en vikar og fordele ulike oppgaver. 

– Hadde ikke gått uten lederne

Arshad Mahmood har også invitert lederne til å møte Sykepleien.

– Uten lederne hadde vi aldri fått til alle endringene, sier den hovedtillitsvalgte Mahmood.

To av dem entrer nå rommet. Ansar M. Gondal og Soran Anderson er begge sykepleiere og seksjonsledere, og de er like blide.

De syns det er bra med flere ledere og flere koordinatorer, slik Sara El Mansouri er. Oppdelingen i flere distrikter var viktig. 

– Det gir bedre nærvær og kontinuitet, sier Gondal.

– Vi har hatt omorganisering nesten hvert år, sier Sara El Mansouri.

– Men denne gangen ser det ut som vi er på rett vei. Engasjerte ledere med erfaring har mye å si, sier hun.

Tilbyr konkurransedyktig lønn

Nok en seksjonsleder, Irene Berazo, blir lokket inn. Nå er de blitt sju. De danderer seg pent, så Sykepleien kan forevige denne mangfoldige og energiske gjengen.

Så går alle tilbake til sitt arbeid, unntatt én. Mahmood har fri i dag. 

Så hvordan var det med den lønnen? Mahmood mener de nå kan tilby konkurransedyktig lønn til sykepleierne i hjemmetjenesten.

Han forklarer:

• Etter årets lønnsforhandlinger ble de fleste sykepleiere plassert i en høyere lønnsramme for å få dem til å bli i Stovner bydel.
• Det sentrale tillegget på 3,7 prosent utgjorde rundt 25 000 kroner. 
• I de lokale lønnsforhandlingene ble resultat rundt 12 000 kroner (en lønnsramme for flere sykepleiere).
• I januar 2024 ble alle sykepleierstillingene løftet til høyere lønnsramme. Dette utgjorde fra 12 000 til 24 000 kroner.
• Til sammen utgjør dette rundt 60 000 kroner i lønnsøkning i 2024 for en del sykepleiere.

– En velfortjent lønnsutvikling for sykepleierne våre, som har stått på i mange år, også i koronatiden, fastslår Mahmood.

Dette er medvirkende til at de fleste sykepleierstillingene nå er besatt, mener han.