Tar et steg mot bedre samarbeid mellom profesjonene

Gastrokirurgisk sengepost på Ullevål er vertskap for Universitetet i Oslo sitt tverrprofesjonelle studentarbeid, kjent som SamPraks. 

Rundt et stort bord på Ullevål sykehus sitter tre sykepleiere. Seksjonsleder for gastrokirurgiske sengeposter i OUS, Kristin Øverlie, har ledet prosjektet for innføring av SamPraks på Ullevål.

Fagsykepleier Hildegunn Frøysa bistår med å finne egnede pasienter som vil delta, sammen med Line Fleischer, som også anser seg selv som «velkomstkomité». Det innebærer opprettelse av kontakt mellom studentene og pasientansvarlig sykepleier, og gi praktisk informasjon. 

Blir obligatorisk 

– I 2026 blir den tverrprofesjonelle praksisen obligatorisk for alle helseprofesjoner, sier Line Fleischer. 

Det er Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (Nokut), som krever et økt faglig samarbeid i utdanningene. Det skal implementeres som obligatorisk eller ordinær undervisningsaktivitet. 

Les nederst i saken hvordan praksisdagen og valget av pasienter ser ut. 

Lærer av sykepleierne

Frøysa forteller at tilbakemeldinger de har fått er at det har vært god læring for sykepleierstudentene. 

– De ser for eksempel at det ikke er så lett å konsentrere seg om å dele ut medisiner når man får tre spørsmål der og to telefoner der, sier Frøysa.

Klinisk ernæringsfysiolog kan si at pasienten skal ha åtte små og hyppige måltider per dag. Line Fleischer forteller at på en sengepost, med beredskap for øyeblikkelig hjelp og dårlige pasienter, så er det ikke mulig å få til så mange små måltider. Når andre profesjoner får et innblikk i en sykepleiers hverdag så ser de at noen oppgaver ikke er fysisk gjennomførbare. 

– Men det er også viktig for sykepleiere å lære av klinisk ernæringsfysiolog og hvorfor mange små hyppige måltider kan være viktig for noen, påpeker Fleischer. 

– Har du flere eksempler ?

– Logopeden sier til pasienten at det er viktig at du spiser gulrøtter for muskulaturen, men sykepleieren vet hvorfor det ikke er så lurt. Pasienten har Crohns sykdom og stomi, som gjør at gulrøtter kan sette seg fast og gi problemer. Det kan jo ikke logopeden vite om, før en sykepleier sier det. Når man får vite dette av hverandre så får man et helt annet bilde av pasienten, sier Fleischer. 

De tre sykepleierne forteller at pasienter ofte sier forskjellige ting til og gir ulik informasjon til forskjellige profesjoner. Så ved at flere snakker med en pasient, vil man få vite mer om pasienten. 

– Vi sier ofte at sykepleiere er limet som holder alt sammen, sier Øverlie. 

– På en sykehusavdeling, så er det selvfølgelig sammen med en lege, legger Fleischer til.

– Men sykepleiere er de som er her hele døgnet, alle andre kommer og går. Vi ser mange sider av pasienter, og derfor er sykepleiere essensielle i SamPraks, sier Kristin Øverlie.

Ikke flere oppgaver

– Studentene rapporterer om større respekt for de forskjellige profesjonene, sier Line Fleischer. 

Hun fortsetter: 

– Og en innsikt i at: «shit, de andre kan jo masse som jeg ikke kan».

Hun sier at tunge profesjoner som klinisk ernæringsfysiologi, medisin og farmasi har noe å lære av og med hverandre. Men de kan også lære mye av sykepleierne som «bare» har bachelor. 

– Studentene får en aha-opplevelse av at hver profesjon innehar veldig spesialisert kunnskap. Alle profesjoner kan overlappe hverandre, sier Fleischer.

Hun forteller at når sykepleiere kan litt mer om for eksempel klinisk ernæringsfysiologi og litt mer om farmasi, så er det mye de kan legge til rette for. Det gjør at profesjonene kan konsentrere sitt arbeid på de kompliserte pasientene som trenger den spesialiserte kompetansen. 

– Vi bruker ressursene fornuftig, sier Øverlie. 

Fleischer legger til at dette ikke skal gi sykepleiere flere oppgaver, men at det inngår i det daglige arbeidet. 

Hun forteller at sykepleiere skal følge med på hva pasientene spiser og drikker. Da er det nyttig å vite at 30 kilo kalorier per kilo på et døgn er et fint tall. 

– Det gir ikke mer arbeid, bare økt kompetanse, sier Fleischer. 

Respekt for andres rolle 

Fleischer tenker at SamPraks også er et holdningsskapende arbeid. 

– Vi lærer å lytte til hverandre og ha respekt for hverandre, sier Fleischer.

– Opplever du at noen profesjoner ser ned på andre profesjoner fordi de ikke forstår hverandre?

– Innimellom. Man kan få en følelse av at legen høflig venter på at du er ferdig med å prate, så det blir mulig for legen å ta avgjørelsen. Jeg må innrømme at jeg av og til blir litt sjokkert, sier Fleischer.

Det oppleves også at uerfarne eller leger som er nye på avdelingen kan ha liten forståelse for sykepleiernes kompetanse.

– Så må det også sies at mange leger utviser stor respekt for sykepleierne og benytter seg av våre erfaringer og kompetanse. Dette gir alltid et forbedret samarbeid med bedre oppgaveflyt for for eksempel sykepleier som går visitt med legen, svarer Fleischer.

Vanskelig å få med medisinstudenter

I dag er det tverrfaglige praksistilbudet frivillig. 

– Mange profesjoner har vært veldig positive, men medisinstudentene er ennå ikke helt med, sier Line Fleischer. 

– Hvorfor det?

– Sagt på en fordomsfull og forutinntatt måte kan jeg kanskje påstå at legestanden kan oppfattes av andre profesjoner som både konservative og at de har en «vi vet best-holdning». Det har også kommet frem at medisin ikke prioriterer SamPraks før det blir obligatorisk, sier hun. 

Fleischer legger til at de jo har veldig mye annet viktig i sine programplaner. 

Men hun understreker at de fire medisinstudentene som har vært med sier det har vært veldig spennende. 

Praksisdagen

Dagen før de møter pasient, har studentene et møte der de blir kjent med hverandre og hverandres profesjoner. På selve praksisdagen er de i grupper på mellom fire og seks studenter. Sammen skal de avdekke hva som er pasientens problem. 

– Det er litt sykepleiertilnærming, sier Line Fleischer. 

Det er både samtale og fysisk undersøkelse for de profesjonene som gjør det; for eksempel tannlegestudent, logopedstudent og medisinstudent.

På forhånd blir studentene enige om i hvilken rekkefølge de skal snakke med pasienten. De snakker en og en, mens de andre står rolig i bakgrunnen. Dette er for at det ikke skal føles påtrengende for pasienten. 

– Når de går inn til pasienten er det nesten alltid sykepleier som starter samtalen med pasienten, for sykepleieren er også den som tar de vitale målingene, sier Fleischer.

Hun fortsetter:

– Sykepleiere har praksis andre året. For noen er dette deres første praksis, og de er helt ferske, sier Fleischer. 

Selv om det er sykepleiernes første praksisperiode så har de ikke SamPraks før etter noe uker ute i praksis. 

– Det som skiller de andre studentene fra sykepleierstudentene er at de ofte ikke har møtt pasienter før eller vært på en sengepost, sier Fleischer. 

Pasienter 

Pasientene som ønsker å være med skriver under en samtykkeerklæring. De blir også informert om at de kan ta en pause når som helst hvis de blir slitne. 

– De pasientene som har vært med sier de har følt seg ivaretatt, sett og behandlet med verdighet, sier Fleischer. 

– Hvordan velger dere ut pasienter?

– Vi prøver å finne pasienter med sammensatte problemer. 

– Er pasientene positive til å stille opp?

– Ja, sier de.

– Noen kan takke ja og så oppleve at de ikke orker når dagen kommer, eller at det plutselig er bestemt at de skal på undersøkelse. Pasienter som trekker seg blir respektert og faktisk takket i etterkant for at de var ærlige og sa de ikke orket. Dette handler om respekt og omsorgsfull tilnærming, sier Line Fleischer. 

Det gjennomføres pasientsamtale etter at studentene har hatt «bli kjent»-kveld. Deretter skriver de rapporten sammen. I denne vises det til avdekkede problemområder og forslag til tiltak fra de representerte profesjonene. 

– Dette er litt som i sykepleieprosessen, sier Line Fleischer. 

Rapporten forteller også om samarbeidsprosessen, hva de kunne gjort annerledes, hva de har lært og generelt hvordan de opplevde å jobbe tverrprofesjonelt.

Samme språk

Kristin Øverlie forteller at SamPraks gjør at studentene blir mer kjent med hverandres måte å kommunisere på, og at man får et slags felles språk. 

– Det er utrolig hva en psykologistudent får ut av en pasient i forhold til hva en medisinstudent kan få ut av en pasient, sier Fleischer. 

– Det går på helheten, sier Øverlie. 

– Det er både spennende, oppklarende og lærerikt å høre gjennomgangen av alle rapportene, sier Line Fleischer.