Fikk ikke betalt ammepermisjon til tross for to legeattester

Sykepleien skrev i januar om Serena Norheim, mannen Erik Sydholdt og deres sønn Noah som hadde behov for å die selv om han var over ett år.

Serena jobber som hjemmesykepleier i bydel Gamle Oslo i Oslo kommune og fortalte om hvordan hun hadde måttet kjempe hardt for å få fortsatt betalt ammefri etter at sønnen var blitt ett år. Til slutt fikk hun betalt ammefri i seks måneder til, frem til 2. juli 2024.

Men hun støtte på nye vanskeligheter da 2. juli nærmet seg.

Fikk nei på ny søknad

– Noah hadde tydelig behov for å ammes mer, så jeg søkte på nytt med ny legeerklæring 31. mai, forteller Norheim.

Hun søkte om to timer betalt ammefri per vakt, en ved vaktens begynnelse og en ved slutten, helt til Noah ble to år den 11. januar 2025. 

Det ble avslag uten begrunnelse. Hun etterlyste en skriftlig begrunnelse fra arbeidsgiver, og fikk det den 13. juni:

«Vurderingen er driften, tjenestens behov. Vi kan heller ikke se at barnets særlige behov er godt nok begrunnet. Som du ser, viser vi også til Dok25 4.7.9: Ved særlige behov kan tjenestefri med lønn ut over barnets første leveår vurderes. Dette er en kan permisjon.»

Norheim klaget på dette vedtaket og fikk hjelp fra gruppen «Ammefri – råd og rettigheter» og hovedtillitsvalgt fra NSF til å formulere seg skriftlig. 

Det hjalp ikke.

Hun ble innkalt til samtale med enhetsleder og kommunens HR-direktør, og fikk beskjed om at det ble avslag. NSF var med og støttet Norheim i samtalen.

– NSF påpekte at arbeidsgiver innvilget permisjon fra januar på en likelydende attest, så hva hadde endret seg? Men jeg fikk ikke noe ordentlig svar på akkurat det, sier Norheim.

– Mentalt og kroppslig slitsomt

Etter sommerferien kom høsten, og Serena Norheim måtte begynne å jobbe fulle dager.

– Det er tøft å stå i. Det blir så veldig personlig når det gjelder barnet mitt sine behov som jeg ikke kan dekke. Det er mentalt slitsomt, men også kroppslig. Det setter seg fysisk.

– Hvordan da?

– Jeg blir stram i magen, det går helt opp til hodet og jeg er kvalm hele tiden.

Hun fikk en ny legeerklæring hvor det særskilte behovet ble begrunnet mer inngående, og søkte med denne den 21. august om å få utvidet ammepermisjonen i fem måneder.

Også denne søknaden fikk hun nei på.

Fikk brystbetennelse

– Det endte med at jeg fikk brystbetennelse og ble sykmeldt.

Når Sykepleien snakker med Norheim i slutten av oktober, er hun igjen i jobb.

– Det siste jeg gjør før jeg går og det første jeg gjør når jeg kommer hjem er å amme. Likevel går jeg rundt med brystspreng på jobb og lekker hele tiden. Når jeg har kveldsvakt, er det ekstra utfordrende hjemme siden Noah sliter med å finne roen uten amming.

Norheim er den eneste på avdelingen som ammer, og opplevde god støtte fra både kolleger og teamleder da hun tok ammefri.

– Derfor ble jeg overrasket over avslaget. Jeg hadde ikke fått noen signaler på at det har gått utover driften.

Lege Lisa Nordstrand ved Dr.Dropin var den som skrev de to legeerklæringene og har aldri tidligere opplevd at slike erklæringer har blitt avvist av arbeidsgiver. 

– Bydel Gamle Oslo foreslår tilrettelegging for amming ved særskilte behov. De får to legeerklæringer som bekrefter dette behovet, men avslår likevel tilrettelegging. Det er svært trist at det går utover mor og barns helse, sier hun til Sykepleien.

– Rart at arbeidsgiver overprøver legens vurdering

Andre nestleder i NSF, Gro Lillebø, synes arbeidsgiver i dette tilfellet bør se verdien av å investere i sine ansatte.

– At ikke arbeidsgiver tenker mer langsiktig når det også er sykepleiermangel, er underlig. Det er en kort periode kvinner kan ha behov for å amme, og med betalt ammefri vil de føle seg mer verdsatt på jobben, påpeker hun. 

– Dessuten er det barnets behov for mat som skal si noe om behovet for ammefri. Jeg synes det er rart at arbeidsgiver i dette tilfellet overprøver legens vurdering.

Lillebø understreker at arbeidsgiver har et ansvar for å ta vare på sine ansatte gjennom hele yrkeslivet og legge til rette for at kvinner kan amme i den korte perioden det varer.

– Det er en rimelig og god investering, mener hun.

NSFs landsmøtevedtak

I november 2023 vedtok landsmøtet til Norsk Sykepleierforbund (NSF) at NSF i den kommende fireårsperioden skal «arbeide for at retten til minst to timer betalt ammefri, uten innskrenkning og krav om dokumentasjon, skal gjeninnføres i alle tariffområder.» 

Som Sykepleien har skrevet om før, hadde KS åpnet døren på gløtt for å diskutere saken om NSF tok den opp i forhandlinger våren 2023. 

Fylkesleder for Oslo NSF, Bård Eirik Ruud sa til Sykepleien i januar:

– Forbundsstyret er i ferd med å vedta kravene i tariffoppgjøret i alle områder, også i Oslo kommune. Jeg regner med at de da vurderer hvordan de skal følge opp landsmøtets vedtak om ammefri.

Han lovte også at NSF Oslo skulle følge opp dette videre.

– Hvordan fulgte dere i NSF Oslo opp dette videre, Ruud?

– Det ble andre ting som måtte prioriteres i årets tariffoppgjør, blant annet prosent-tillegget i helgene som både de ansatte i KS-området og sykehusene i Oslo hadde fra før. Men det betyr ikke at vi har gitt opp kravet. Temaet er stadig på dagsorden i vårt arbeid med opplæring av tillitsvalgte og i dialog med arbeidsgivere og politikere i Oslo. Vi kommer tilbake til dette i hovedoppgjøret i 2026.

NSF kastet inn håndkleet

Men den 3. september, mens Norheim ventet på avklaring etter sin siste søknad, fikk hun endelig beskjed om at NSF Oslo ikke kan hjelpe noe mer. Fylkesleder Bård Eirik Ruud skrev til Norheim:

 «NSF ved koordinerende tillitsvalgt har bistått deg i saken og har nå ikke flere handlingsalternativer. Etter grundig vurdering av sakens faktum, av tvistemuligheter og av tariffpraksis, har vi gjort en vurdering av dine rettigheter i NSF Oslo. I samråd med forhandlingsavdelingen i Norsk Sykepleierforbund har vi kommet til at vi ikke kommer til å ta denne saken videre til tvistebehandling eller videre rettslig behandling dersom du igjen får avslag etter å ha sendt inn en mer opplysende attest. Tariffbestemmelsen åpner for å vurdere tjenestefri med lønn utover første leveår og er en «kan»-bestemmelse».

Hva skjedde med landsmøtevedtaket?

Sykepleien får vite av NSF at landsmøtevedtaket ikke ble med i diskusjonene ved vårens tariff-forhandlinger fordi ammefri ikke ble prioritert som tema på tariffkonferansene, hvor tillitsvalgte gir sine anbefalinger til forbundsstyret.

– Betyr det at tillitsvalgtes prioriteringer på tariffkonferansen trumfer landsmøtevedtak?

– Landsmøtevedtak på innsatsområder gjøres for fire år av gangen og denne perioden startet for ett år siden. Retten til betalt ammefri er ikke en sak som slippes, vi følger utviklingen og oppfordrer medlemmene til å melde inn dersom de får problemer, sier andre nestleder, Gro Lillebø. 

Hun forteller at verken fylkeskontorene eller hovedkontoret har i noen særlig grad mottatt henvendelser fra tillitsvalgte om dette.

– Det kan indikere at dette i stor grad løser seg til våre medlemmers beste. Men NSF følger situasjonen nøye, og vil løpende vurdere oppfølging basert på fremtidige henvendelser og erfaringer fra medlemmene, lover Lillebø.

Ønsker større press fra NSF

Serena Norheim sier at hennes erfaring er at retten til betalt ammefri ikke løses til medlemmenes beste.

– Det var ikke NSF, men derimot den private gruppen «Ammefri – råd og rettigheter» som informerte meg om at det var mulig å klage på avslaget fra arbeidsgiver.

Norheim håper NSF kan legge et større press på Oslo kommune for å endre tilbake ordlyden i tariffavtalen.

– Det er målet mitt med å fortelle om dette i Sykepleien, sier hun.