Frykter mer belting og tvang dersom døgnplasser ved BET-behandlingen fjernes

Gabrielsen har siden i sommer vært opptatt av å få svar fra Vestre Viken HF på om BET-behandlingen ved Blakstad vil bli svekket som følge av den pågående omorganiseringen.

– Det ligger i ombudets mandat at det er vi som skal føre tilsyn med at staten overholder FNs menneskerettighets konvensjon for funksjonshemmede, sier Gabrielsen.

Lovprist av FN og WHO

Norge har flere ganger fått kritikk fra FN fordi psykiatrien her hjemme bruker mye tvang. Et av unntakene er BET-tilbudet, som får ros. Å ha et frivillig døgnbehandlingstilbud som sikrer trygge rammer for denne pasientgruppen, mener FN er riktig vei å gå. Men nå er altså tilbudet truet.

– Dersom BET svekkes, frykter vi at en svært utsatt gruppe innenfor psykisk helsevern blir overlatt til behandling innen psykisk helsevern som bygger på omfattende bruk av tvang, slik som tvangsmedisinering, belteseng og innlåsing, sier Gabrielsen.

Hun sier at pasienter som har hatt nytte av BET, ofte har opplevd slik behandling, og at de føler den har skadet dem og svekket livsviljen.

– Slike erfaringer fratar pasientene tillit til behandling i psykisk helsevern og kan bidra til at de føler seg maktesløse og gir opp, legger fagsjefen til.

– Et paradoks

Gabrielsen viser til at BET har klart å sikre rammer som styrker disse menneskenes autonomi, og som har gjort at flere av dem kan leve selvstendig og delta i samfunnet.

– Fra et menneskerettslig perspektiv er det paradoks at denne frivillige døgnbehandlingsformen nå er truet, mens tvungen medisinering med nevroleptika og bruk av belter i psykisk helsevern foregår i stort omfang, sier Gabrielsen. 

Hun fremhever at dette er pasienter som ikke antas å være til fare for andre.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har derfor sendt et brev til Vestre Viken med spørsmål om hva foretaket vil gjøre for å opprettholde døgntilbudet til den sårbare gruppen.

– Har dere fått svar?

– Ja, men svarene var vel det vi på godt norsk kan kalle uklare. Vi sendte derfor et nytt brev nå nylig for å få litt tydeligere svar.

Ser ut til at døgnplassene legges ned

Essensen av det Gabrielsen har klart å tyde ut ifra svarene de har fått fra Vestre Viken så langt, er at døgnplassene tilknyttet BET-behandlingen skal legges ned.

– I praksis kan de se ut som at BET-behandlingen som vi kjenner den i dag, vil forsvinne, sier hun.

Selv om Vestre Viken sier helseforetaket vil opprettholde BET-behandling som et poliklinisk tilbud, er Gabrielsen fremdeles bekymret.

– Jeg er usikker på om det er mulig for de mest utsatte pasientene å gjennomføre behandlingen kun poliklinisk. Dette er tross alt pasienter som stor grad har vært gitt opp av psykiatrien, sier hun.

Gabrielsen vil også ha svar på hva omleggingen av BET-tilbudet vil bety for pasienter andre steder i landet.

– Vestre Viken har tatt imot pasienter fra hele landet. Det virker som om det blir det slutt på med den omorganiseringen som helseforetaket nå holder på med. Det vil da i praksis bety at denne pasientgruppen får et dårligere tilbud, mener hun.

– Hva har dere bedt om tydeligere svar på i brevet dere nå har sendt?

– Vi har bedt om svar på to spørsmål: For det første hvordan Vestre Viken sikrer at omorganiseringen bidrar til at flere i stedet for færre personer som har behov for døgnbehandling, får tilgang på BET-behandling innenfor rammen av frivillig innleggelse og behandling. Og for det andre: Hvordan sikres rettighetene til de pasientene som per nå står på venteliste for døgntilbudet ved BET, herunder de pasientene som står på venteliste for døgntilbud fra BET fra andre deler av landet?

Sykepleien har forsøkt å få kommentarer fra Vestre Viken til denne saken, men ikke lyktes. Klinikkdirektør Kirsten Hørthe i Vestre Viken har tidligere uttalt til Sykepleien at ledelsens innstilling er at dagens organisering av BET-seksjonen, som har vært der siden 2018, ikke vil bestå.

Vil følge opp med FN, men ingen direkte sanksjonsmuligheter

– Hva kan LDO gjøre dersom Vestre Viken velger å legge ned BET-behandlingen slik vi kjenner den i dag?

– LDO har ingen sanksjonsmuligheter, selv om vi skulle mene at en nedleggelse medfører stor risiko for en svekkelse av menneskerettighetene til en utsatt gruppe, sier Gabrielsen.

Ba om møte med helseministeren

Gabrielsen forteller at LDO sammen med sivilsamfunnet og Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har bedt om et møte med helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre. De ville vite hvordan Helse- og omsorgsdepartementet skal oppfylle FNs anbefalinger om å slutte med eller kraftig redusere tvangsmedisinering og beltelegging, likedan styrke rettssikkerheten til personer med psykisk lidelser.

– Han hadde ikke tid, men vi fikk møte statssekretær Karl Kristian Bekeng. Han var kjent med problemene og viste blant annet til styringssignaler til helseforetakene om å bygge ut frivillige og medisinfrie tilbud i psykisk helsevern, sier hun

Slik Gabrielsen tolket ham, ville han ellers ikke legge seg opp i helseforetakenes styringsrett i denne saken. 

– Da er det ikke så mye mer vi kan gjøre akkurat nå enn å melde ifra til FN. Første anledning kommer allerede i løpet av 2025, sier Gabrielsen.

Men heller ikke FN kan i denne saken gjøre mye mer enn å gjenta sine anbefalinger til norske myndigheter om å videreføre og styrke frivillige behandlingstilbud i psykisk helsevern, legger hun til.

Advarer mot menneskerettsbrudd

LDO og Gabrielsen etterlyser regelendringer og advarer mot menneskerettsbrudd.

– Dersom en person blir liggende i belter lenger enn det som er helt nødvendig for å avverge en alvorlig og nærliggende faresituasjon, kan pasienten bringe saken inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen dersom pasienten ikke når frem i norske domstoler.

Menneskerettsdomstolen kan pålegge Den norske stat å betale pasienten oppreisning.

– Den europeiske menneskerettsdomstolen har skjerpet sin prøving i saker som gjelder beltelegging av psykiatriske pasienter. Danmark ble for eksempel i 2020 ble dømt til å betale en pasient i overkant av 100 000 kroner blant annet fordi han hadde blitt liggende i belter i lengre tid enn helt strengt nødvendig, forteller Gabrielsen.

Hun mener at de alvorlige tilfellene av særlig lange beltelegginger ved Kalnes sykehus i Østfold – samt at det lenge har vært kjent at rettssikkerheten på dette området er altfor svakt – må føre til innskjerpinger i regelverket.

– Dette må bli prioritert, sier Gabrielsen.

– Et tilbud som ikke passer alle

Gabrielsen er klar over at det også finnes pasienter som mener BET-behandlingen har gjort dem verre – ikke bedre.

– Dette er et tilbud som ikke passer alle, og det er ikke å forvente at en type behandling skal passe for alle typer pasienter. Men for de dette har hjulpet, er resultatene særdeles gode. Dette er en gruppe pasienter som psykiatrien stort sett har gitt opp. De utsettes for mye tvang og medisinering som ikke gjør dem friske, men derimot gjør dem mer hjelpeløse, poengterer hun.

Gabrielsen har fått med seg at det gjennom høsten har vært mange medieoppslag rundt BET både i lokalmedier, NRK og i Sykepleien.

– Det er flere interessegrupper og tidligere pasienter som har stått på og jobbet for å beholde tilbudet. Ifølge Vestre Viken er det fremdeles ikke tatt en endelig beslutning om hvordan det fremtidige BET tilbudet vil se ut, sier hun og legger til:

– Men at BET som vi kjenner det i dag, forsvinner, ser sannsynlig ut. Jeg frykter at det som står igjen, vil være en svekkelse av behandlingstilbudet for de mest utsatte pasientene.