Var assistenter på sykehjem – nå har de laget teaterstykke om hva de opplevde
«Iblant glemmer jeg at du er et menneske». Dette sa en av helsearbeiderne om hvordan det er å jobbe på sykehjem.
Skuespillerne Stine Hemmingsen og Martha Lubiana hadde urpremière på sitt egenproduserte teaterstykke 1. desember på Rådstua Teaterhus i Tromsø.
«Iblant glemmer jeg at du er et menneske» beskriver hvordan det er å jobbe på sykehjem. De to skuespillerne bygger på sine egne erfaringer som assistenter på sykehjem og intervjuer med ansatte.
– Min motivasjon inn i prosjektet er at jeg alltid har vært så fascinert av de menneskene som jobber der, sier Hemmingsen.
– Det er så mange kule damer med rå humor og urkraft. De er en evig inspirasjon!
Hemmingsen og Lubiana står bak det nylig startede teaterkompaniet Teater Hysteria. På nyåret skal stykket spilles på Kloden Teater og Oslo Nye Teaterkjelleren.
Ble politisk
– Stykket har blitt politisk uten at vi hadde tenkt det. Vi er ikke politikere, sier Hemmingsen til Sykepleien.
Hun forklarer det med at underbemanning, lite ressurser og dårlige arbeidsforhold i kommunehelsetjenesten er et aktuelt politiske tema hele tiden. På den måten blir stykket et innlegg i den politiske debatten.
De to har drever reaserch i flere år. Hemmingsen mener tittelen «Iblant glemmer jeg at du er et menneske» har dobbel bunn.
– Den forteller noe om hvordan en institusjon som sykehjem fungerer. Det er det vi beskriver i stykket.
Hun mener tittelen også illustrerer helsearbeidernes jobb
– De har en jobb med mye stress, tunge løft, små ressurser og løping. De kan føle seg som brikker på et rullebånd de også, på samme måte som beboerne. Det er liksom bare om å gjøre å få et menneske opp av senga, stelt og plassert i en stol på stua.
Hun understreker at det jo ikke er likt på alle sykehjem. Og forteller om sin egen mormor.
– Hun var på sykehjem, men var helt klar i hodet. Eldreomsorgen handler også om de medmenneskelige møtene. Det burde vært rom for så mye mer sosial aktivitet, mener hun.
En dag på sykehjemmet
Scenene i stykket beskriver en dag på et sykehjem.
– Vi tenker at de som selv har jobbet på sykehjem, vil kjenne seg igjen. Og at det er fint at andre også får et innblikk i hvordan det er. Det ikke bare er klappe på kinn og vaske rumper, sier Hemmingsen.
– Det er utrolig mye forskjellig som skjer i løpet av en dag på et sykehjem. De som jobber der må forholde seg til mange ulike situasjoner, noen av dem ganske absurde.
Hun forteller om skuespillerkollegaen som da hun var nyansatt måtte ta et morsstell alene på første vakta, da hun fant en død pasient i en seng.
Humor for å «overleve»
– Noen vil ikke tro hvor mange absurde situasjoner som kan oppstå. Plutselig kan man for eksempel gå forbi en stue der det ligger et gebiss på gulvet. Så må man drive detektivarbeid for å finne ut hvor det hører hjemme.
Alle disse ulike situasjonene som oppstår uten forvarsel i løpet av en arbeidsdag, kan det være utmattende å forholde seg til for de ansatte.
– I det ene øyeblikket kan de sitte fastvakt for en som skal dø, i det andre servere mat, i det tredje berolige en som roper på mamma og vil hjem.
Man må bruke humor for å «overleve» mentalt, mener Hemmingsen.
Skuespillerne ble intervjuet på NRKs helgemorgen sammen med NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen. Her er lenken til NRK.
0 Kommentarer