I overflaten av et allmennmenneskelig tema
Gråt er noe alle er kjent med. Forfatteren er helsesykepleier og burde lagt mer vekt på det helsefaglige, mener vår anmelder.
Gråt er noe alle er kjent med. Forfatteren er helsesykepleier og burde lagt mer vekt på det helsefaglige, mener vår anmelder.
Bokfakta
Forfatter Silje Baarli Salvesen skriver at hun alltid har hatt lett for å gråte. Det kjenner jeg meg igjen i. Gråtingen har tiltatt i frekvens i forbindelse med overgangsalderen, og det var derfor med store forventninger jeg tok fatt på Gråt.
Boka er tiltalende, med et omslag som passer til tittelen. Den har 13 kapitler og en rekke underavsnitt. Kapitteloverskriftene deler opp innholdet i mange spennende temaer.
Forfatteren skriver i jeg-person og bruker egne erfaringer. Hun har et svært muntlig språk med metaforer og mange eksempler.
Men budskapet blir tidvis utydelig, andre ganger bastant.
Boka har gjennomgående sitater knyttet til gråt. Selve innholdet i sitatene er fint, og mange vil kjenne seg igjen i flere av utsagnene. Sitatene står imidlertid alene i teksten uten kommentarer fra forfatteren, og de mangler en naturlig sammenheng med teksten ellers.
Ideen bak boka er god, og temaet er ikke skrevet om på denne måten før. Gråt er et allmennmenneskelig fenomen, og boka vil derfor i utgangspunktet henvende seg til alle mennesker. Min vurdering er også at det er «folk flest» som vil kunne ha best utbytte av å lese den. En fagbok for helsepersonell er den ikke.
Ettersom Baarli Salvesen har utdanning som helsesykepleier, kunne man tenkt seg at boken inneholdt mer helsefaglig stoff, men det gjør den i liten grad. Temaer som kunne vært svært relevant for helsepersonell, som for eksempel barseltårer, har kun en halv side. Kapittelet «Gråt på jobb» løfter frem et tema som er svært relevant for helsepersonell, men forfatteren går heller ikke her i dybden.
Også når «folk flest» leser boka, bør de ha i bakhodet at forfatteren holder seg i overflaten. Jeg har forståelse for at hun ikke kan gå i dybden på eksempelvis et komplisert fenomen som tilknytning, men troverdigheten hadde økt hvis hun hadde lagt inn forbehold om at tre siders omtale ikke yter temaet rettferdighet. Nå er det opp til leseren å forstå den grove forenklingen som er gjort.
De historiske avsnittene er underholdende, og de er – slik jeg ser det – de beste i boka.
Det internasjonale perspektivet på gråt er også interessant. Avsnittene om gråt og kjønnsroller er svært tidsaktuelle.
Forfatteren vil mye. Det er bra å være ambisiøs, men i denne boken har bredde gått på bekostning av dybde.
